Hopp til innhold

Urfolkskonferansen i gang

Urfolk fra hele verden er nå samlet i Alta, hvor de skal forberede seg til neste års FN-konferanse.

Omkring 600 urfolksdelegater, -rådgivere, ulike observatører og representanter for presse fra hele verden er nå samlet i Alta for å forberede FNs generalforsamlings verdenskonferanse om urfolk i New York i 2014.

Formålet er å utveksle oppfatninger og forslag samt å utvikle kollektive anbefalinger for verdenskonferansen neste år. De skal fastsette anbefalingene i et sluttdokument.

Skal komme med anbefalinger

Det er utarbeidet et utkast til slutterklæring fra Áltá 2013 – et dokument hvor man har søkt å konsolidere forslagene fra urfolkregionene, urfolkskvinner og urfolksungdom.

Dokumentet inneholder flere forslag til overordnede temaer for verdenskonferansen, samt konkrete forslag til hvordan man best kan oppnå en bedre realisering av urfolks rettigheter.

– Global enighet om alle prioriteringer og forslag som foreligger er ikke realistisk. Men jeg føler meg allikevel trygg på at vi - verdens urfolk - vil vise at vi kan stå samlet, og at vi i fellesskap kan bidra til at verdenssamfunnet gjennom verdenskonferansen i 2014 vil ta et nytt og viktig skritt i retning av å sikre våre grunnleggende friheter og rettigheter, sa sametingspresident Egil Olli under åpningen av konferansen i dag.

Ikke tilfeldig at det ble Alta

I åpningstalen sin til konferansen sa Sametingets president Egil Olli at det ikke er en tilfeldighet at Sametinget som arrangør valgte å legge den globale forberedende urfolkskonferansen til Áltá.

Nettopp i Alta ble mange av lederne for det store samiske opprøret i Kautokeino i 1852 dømt til døden og avrettet. Alta er imidlertid også kilden for den moderne urfolkspolitikken i Norge.

Da norske myndigheter på 1970-tallet besluttet å demme opp Alta-Kautokeino-vassdraget, startet en storstilt og fredelig motstand over mange år mot myndighetene manglende urfolkspolitikk. Selv om vi tapte kampen mot kraftstasjonen og demningen, vant vi en stor politisk og moralsk seier.

Alta representerer derfor starten på en prosess som endte med norske myndigheters anerkjennelse av samene som urfolk og etablering av det samiske instrumentet for utøvelse av selvbestemmelse: Sametinget.

Korte nyheter

  • Offisiell åpning av Giellavahkku 2025

    I år er den offisielle åpninga av samisk språkuke, Giellavahkku 2025, lagt til Nesseby.

    Giellavahkku er et initiativ fra Sametinget på norsk side.

    Åpningsarrangementet finner sted på Nesseby oppvekstsenter i dag kl. 14:00. Der blir det taler fra ordfører og Sametinget, og konsert med Emil Karlsen.

    Målet med språkuka er å løfte statusen til de samiske språkene, og øke kunnskap om samiske språk og kultur i hele samfunnet.

    Private og offentlige institusjoner, næringsliv, organisasjoner og andre aktører inviteres til å synliggjøre samiske språk denne uka.

    Resten av uka arrangeres det ulike arrangementer rundt om i Sápmi.

    Diagram, Solstrålediagram
    Foto: Sámediggi
  • Nordlendinger blant de mest ansvarlige på vinterdekk

    Bare 1,6 prosent av bilistene i Nordland kjører med piggfrie vinterdekk hele året, viser en fersk undersøkelse for Tryg Forsikring. Det er blant de laveste tallene i landet.

    Tallene kommer fram i en landsomfattende spørreundersøkelse gjennomført av YouGov.

    Til sammen oppgir 18 prosent av norske bilister at de bruker piggfrie vinterdekk hele året – til tross for at det kan gi dårligere veigrep og økt ulykkesrisiko.

    – Vinterdekk som brukes om sommeren slites raskere, og gummien svekkes. Det kan gjøre dekket langt dårligere på snø og is, sier Lise Norstrøm, fagsjef i Tryg, i en pressemelding.

    Fra 16. oktober er det lov å bruke piggdekk i Nordland.

    Grå bil med vinterdekk
    Foto: Shutterstock - Tryg Forsikring
  • Ulovlig laksefiske fortsatt utbredt – Nord-Norge topper statistikken

    Ulovlig laksefiske er fortsatt et omfattende problem i Norge.

    Det opplyser Miljødirektoratet i en pressemelding.

    Så langt i 2025 har Statens naturoppsyn registrert 226 brudd på fiskereglene.

    Det er nesten like mange som i hele 2024.

    Nord-Norge er hardest rammet, med 126 av sakene.

    – Ulovlig laksefiske er miljøkriminalitet mot våre felles verdier. Villaksbestandene våre er på et kritisk lavt nivå, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen i pressemeldingen.

    Det ulovlige fisket skjer både i elver og innsjøer, men det er særlig garnfiske i sjø som bekymrer myndighetene.

    I Moskenes i Nordland ble det nylig beslaglagt 350 meter garn i et vassdrag der all fiske er forbudt.

    – Det er et sørgelig eksempel på miljøkriminalitet som bokstavelig talt kan utslette en hel bestand, sier Morten Kjørstad, avdelingsdirektør i Statens naturoppsyn.

    Villaksen er klassifisert som «nær truet», og 2024 ble et rekordsvakt år for innsiget av laks til norske vassdrag.

    Ifølge Miljødirektoratet kan ulovlig fiske føre til strengere regler og forlenget fiskeforbud i utsatte områder.

    Oppsynsarbeidet fortsetter utover høsten.

    Fiskegarn trekkes opp av vannet
    Foto: Statens naturoppsyn