Hopp til innhold

Viimmat digitála sátnegirji gielddasámegillii

Ruošša beale sápmelaččat ožžo mannan vahkkoloahpa ođđa reaiddu mainna sáhttet seailluhit ja ovdánahttit sámegielaset.

Elisabeth Scheller lanserer digital kildinsamisk ordbok

STUORRA DÁHPÁHUS: Gielddasámegiela berošteaddjiide lea ođđa digitála sátnegirji mávssolaš dáhpáhus.

Foto: Jevgenij Kirillov / Frilans

Elisabeth Scheller

OAHPPAN GIELDDASÁMEGIELA: Gielladutki Elisabeth Scheller.

Foto: Jevgenij Kirillov / Frilans

Vuosttaš digitála gielddasámegiel sátnegirji lea viimmat almmuhuvvon.

Dainna sáhtát jorgalit sániid gielddasámegielas ruoššagillii ja ruoššagielas gielddasámegillii.

Seammás sáhtát geavahit sámegielbustávaid dihtoris ja telefovnnas.

Ovttasbargu Romssa universitehtain

Mannan vahkkoloahpa ovdanbuvttii Romssa universitehta bargi, duiskalaš dieđaolmmoš Elisabeth Scheller, digitála sátnegirjji Lujávrris.

Son lea máŋga jagi bargan gielddasámegielain ja lea ieš oahppan giela.

– Gielddasámegiella lea stuorámus suopman Ruošša beale Sámis. Mun oahpásmuvven Aleksandra Antonovain ja son lea oahpahan munnje sámegiela. Danne mearridinge bargat juste gielddasámegielain, čilge Scheller.

Aleksandra Antonova

GIELLAPIONERA: Aleksandra Antonova rohkki.

Foto: FAD

Vuođđun ođđa sátnegirjái lea Aleksandra Antonova sáme-ruošša sátnegirji.

– Stuorámus bargu lei sániiguin bargat. Čohkket sániid ja dieđuid giellaoahpu birra ja bargat gielddasámegiela giellaoahpuin. Das leat unnán dieđut ja oahpponeavvut go lei menddo unnán dahkkon ovdal. Danne dat ádjánii ge gávcci jagi.

Sániid sojaheapmi ja ovdamearkkat

Sátnegirjji digitála veršuvnna hábmejuvvui masá guovtti jagis.

Dát sátnegirji lea sihke sámi-ruošša ja maid ruošša-sámi sátnegirji. Ja dat lea vuosttaš sátnegirji Ruošša beale Sámis mas jorgaluvvo ruoššagielas sámegillii.

Digitála sátnegirjjis lea vejolaš maid geahččat mo galgá sániid sojahit, ja das leat ovdamearkkat cealkagiiguin.

Aleksander Slupačik

OAHPPAMIN GIELDDASÁMEGIELA: Aleksander Slupačik.

Foto: Jevgenij Kirillov / Frilans

Sámegielat Divvun siiddu hábmejeaddjit leat bargan olu barggu.

Aleksander Slupačiik lea olu geavahan dan siiddu go lea oahppan davvisámegiela. Dál son oahppá gielddasámegiela ja lea duhtavaš go sus leat ođđa vejolašvuođat.

– Lei veadjemeahttun oppa jáhkit ge, ahte dakkár digitála sátnegirji bođii gielddasámegilli maid. Dan mii vurddiimet guhká. Dál dat sáhttá veahkehit buohkaid, geat háliidit oahppat min guovllu sámegiela, dadjá Slupačik.

Ođđa oahppogirji

Sii geat máhttet juo gielddasámegiela árvvoštallet barggu hui buorrin.

– Hirbmat stuorra bargu lea dahkkon seailluhit ja ealáskahttit giela, ja oahppogirji, man birra Elisabeth hálai ovdanbuktin doaluin, gal veahkeha olbmuid oahppat giela, oaivvilda lujávrilaš Valentina Kirillova.

Valentina Kirillova

HÁLLÁ GIELDDASÁMEGIELA: Valentina Kirillova.

Foto: Jevgenij Kirillov / Frilans

Scheller plánas lea maid ráhkadit oahppogirjji.

– Plánas lea lágidit giellaoahppogirjji. Dan dihtii ásahat joavkku, čohkket olbmuid, geat máhttet sámegiela ja ovttas bargat dainna.

Prošeavtta ruhtada Norgga Sámediggi.

Doaluin ovdanbuvttii maid Scheller gielddasámegiela tastatuvrra, mii lei lágiduvvon kyrillalaš alfabehta vuođul bustávaiguin heivehuvvon sámegillii. Vai olbmot besset čállit sámegillii, sihke dihtoris ja telefovnnas.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK