Hopp til innhold

Unnán doarjja Zoja ja Natalja bargui gádjut máttuideaskka giela

Ruošša bealde leat moadde sámegielsuopmana jo jávkan. Dat suopmanat, mat leat báhcán leat Unesco rukseslisttus.

Zoja Nosova og Natalja Vaskova

OVDDIDEABA NUORTALAŠGIELA: Zoja Nosova ja su mánáidmánná Natalja Vaskova lágideaba sámegielkurssaid. Nuortalašgiella lea duođalaččat áiton giella.

Foto: Jevgenij Kirillov / Frilans

Les på norsk

84-jahkásaš Zoja Nosovas Páj-Tuálam gilážis lea stuorra illubeaivi.

Zoja Nosova

GILLAÁŊGIRDEADDJI: Zoja Nosova.

Foto: Jevgenij Kirllov / Frilans

Su mánáidmánná Natalja Vaskova (28) lea boahtán Murmánskkas áhkus guossái. Zoja lea okta moatti nuortalašgielagis Ruošša bealde.

– Min ássanbáikkis leat olbmot, geat dadjet iežaset máhttit nuortalašgiela. Mu oarpmeali nieida máhttá duon dološ sámegiela, muhto ii hála gal muinna sámegiela. Ii duostta, čilge Zoja Nosova.

Báhtaredje Supmii

Dáppe dán guovllus lahka Suoma dálá rájá ásse nuortalaččat gitta 1940 rádjái. Ollugat sis barge bohccuiguin.

Nuortalaččain ledje njeallje siidda; Njávdán, Báhčeveadji, Beahcán ja Suonnjel.

Nuppi máilmmisoađi áigge guovlu šattai Sovjetlihtu vuollái ja eanaš nuortalaččat báhtaredje Supmii.

Áibbas moattis báhce Ruošša beallái.

Sevettijärvi

NUORTALAČČAID VÁLDOBÁIKI: Čeavetjávri lea nuortalaččaid váldobáiki. Dáppe eallá giella ja kultuvra.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Zoja ja Natalja leaba vuohttán, ahte Ruošša eiseválddit eai beroš sámegiela seailluheamis, muhto eaba soai vuollán.

Natalja Vaskova

GIELLAÁŊGIRDEADDJI: Natalja Vaskova.

Foto: Jevgenij Kirillov / Frilans

Vaskova lea Sámiráđi kulturlávdegottis ožžon 20.000 Norgga ruvnnu iežas prošektii, man olis Zoja doallá nuortalašgiel kurssaid.

– Mis eai leat nu máŋga oahppi ja oahpponeavvut váilot. Dat buktá gal stuorra váttisvuođaid, muhto mii goit geahččalit juoga dahkat. Jus mii massit dán suopmana, de ealáskahttit dan šaddá juo veadjemeahttun, navdá Natalja Vaskova.

– Sámeservviin unnán beroštupmi

Soai váillaheaba maid beroštumi guovllu sámeservviin.

– Ii oktage veahket. Mis lea dušše dát prošeakta, man mii čađahit, cuiggoda Nosova.

Páj-Tuálam, Verkhnetulomsky, Russland

MEAHCCEBÁIKI: Páj-Tuálam dahje Verkhnetulomskij lea guhtta miilla oarjemáttabealde Murmánskka gávpoga. Dáppe orrot sullii 1500 ássi.

Foto: Jevgenij Kirillov / Frilans

Guoládaga sámiid searvvi presideanta, Jelena Ročeva, muitala ahte searvvis dihtet sámegiela áiton suopmaniid váttisvuođaid birra.

Jelena Ročeva

EARÁ VUORUHEAPMI: Jelena Ročeva, Guoládaga Sámiid Searvvi presideanta.

Foto: Jevgenij Kirllov / NRK

– Dál mii searvvis vuoruhit seailluhit gielddasámegiela, mii lea Ruošša beale Sámi stuorámus sámegielsuopman, čilge Ročeva.

Nuortalašgielagiin lea seammá hástalus go dain, geat hállet eará sámegielsuopmaniid. Eai nu galli nuoras leat beroštupmi oahppat máttuideaset giela.

– Nuorain ii leat jáhkku dasa, ahte giella sáhttá leat ávkin sidjiide boahttevuođas. Giella ii leat ávkin boahttevaš barggus ja muđui eallimis. Danne sin mielas dasa ii leat atnu, šuohkiha Nosova.

– Ruhtavátni

Sámiráđi kulturossodaga jođiheaddji, Christina Hætta, lohká ahte ruhtavátni lea Guoládaga sámiid stuorámus váttisvuohta.

– Dat stuorámus hástalus lea ruhtadeapmi. Ruošša beale Sámis leat unnit ruhtadanvejolašvuođat go mis Norgga, Ruoŧa ja Suoma bealde. Danne lea ruhtadeapmi váldohástalus, čilge Hætta.

Christina Hætta

OLU DOAIMMAT: Sámiráđi kulturossodaga hoavda, Christina Hætta, lohká iežaset doarjut máŋga giellaprošeavtta Ruošša bealde.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Son muitala, ahte Sámiráđi kulturossodat juohke jagi oažžu buriid ruhtaohcamušaid Ruošša bealde. Olu prošeavttain lea sáhka gielas ja giellaovdánahttimis.

– Dál mii leat earret eará ruhtadan álgobargguid ráhkadit elektronalaš sátnegirjji gielddasámegillii. Dat lea oalle stuorra ja dehálaš bargu. Buot giellačeahpit Lujávrris oassálastet dán barggus, muitala Hætta.

Murmánskka guovllu sámiid searvi doallá mánáide ja nuoraide deaivvademiid. Dás leat árbevirolaš barggut ja meahcásteapmi guovddážis.

Duojáriid searvi gis doallá duodjekurssaid nuoraide. Dál áiggošedje ráhkadit sátnegirjjáža, mas leat dábálaš duodjesánit ja doahpagat sámegillii.

Dasto leat máŋggat kulturdoalut, máŋga konseartta ja kulturdáhpáhusa, main sámegiela čalmmusteapmi lea oassin.

– Min mielas lea mávssolaš doarjut doaimmaid, main sámegiella gullo ja oidno, čilge Christina Hætta.

Korte nyheter

  • NSR ii leat duhtavaš bušeahttaárvalusain: – Sámi áigumušaid haga

    Les på norsk.

    Sámedikki stuorámus bellodat, NSR, ii gal leat duhtavaš Ráđđehusa stáhtabušeahttaárvalusain.

    Sámedikki parlamentáralaš jođiheaddji, Anne Henriette Nilut (NSR), oaivvilda ahte dat lea «menddo heitot».

    Ávžžuhusas čállá son ahte sámegiella, kultuvra ja servodat eai vuoruhuvvo bušeahttaevttohusas.

    – Duohtavuođa- ja seanadankommišuvdna ferte čuovvoluvvot duohta áŋgiruššamin, ja Sámediggi lea deháleamos neavvu mii stáhtas lea njulget dan vearrivuođa. Danin mis leat ollu stuorát vuordámušat stáhtabušehttii go maid ráđđehus dás ovddida, mas Sámediggi ii oaččo lassáneami, dadjá Nilut.

    Anne Henriette Nilut
    Foto: Ørjan Marakatt Bertelsen
  • NSR er misfornøyd med budsjettforslaget: – Uten samiske ambisjoner

    Det største partiet på Sametinget, NSR, er sterkt kritisk til regjeringens budsjettforslag.

    Parlamentarisk leder på Sametinget, Anne Henriette Nilut (NSR), mener regjeringens budsjettforslag er «for dårlig».

    I en appell skriver hun at samisk språk, kultur og samfunn ikke prioriteres i budsjettforslaget.

    – Sannhets- og forsoningskommisjonen må følges opp med reelle satsninger, og Sametinget er det viktigste redskapet staten har til å rette opp i uretten. Derfor har vi mye større forventninger til statsbudsjettet enn det regjeringen legger frem her, hvor Sametinget ikke får økninger, skriver Nilut.

  • UiT om forslaget til statsbudsjett: – Fornøyd

    – Det er som forventet at vår sektor ikke er budsjettvinner. Men vi er likevel fornøyde.

    Det skriver UiT Norges arktiske universitet i en pressemelding.

    UiT får en bevilgning på 4,277 milliarder kroner i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026.

    Justert for lønns- og prisvekst er dette 1,18 prosent mindre enn universitetet har i årets statsbudsjett.

    – Vi hadde forberedt oss på et større kutt, så vi ser oss fornøyde sier rektor Dag Rune Olsen til NRK.

    Regjeringen vil ha mer klimaovervåking, polarforskning og tilstedeværelse i nord, og UiT får en nøkkelrolle for flere nasjonale satsinger.

    – Vi har også tatt høyde for at den demografiske utviklingen gjør at noen færre avlegger eksamen ved UiT.

    – Desto mer gledelig er det å se at regjeringen med dette statsbudsjettet viser at UiT har en særskilt rolle som kunnskapsleverandør om nordområdene, for at Norge skal ligge i forkant av en ny geopolitisk situasjon og raske klimaendringer, sier rektor Dag Rune Olsen ved UiT Norges arktiske universitet.

    Da regjeringen la fram nordområdestrategien Norge i Nord, ble det klart den vil finansiere forskningsprosjektet Polhavet 2050 med én milliard over de ti neste årene.

    UiT skal være med å lede prosjektet, som har samlet 18 vitenskapelige institusjoner for å forske på konsekvensene av at Polhavet smelter og blir isfritt store deler av året.

    I statsbudsjettet beholder UiT 20 millioner kroner for å drive COAT, systemet som overvåker og varsler klimaendringene i nord. Finansieringen av COAT har vært usikker de seneste årene og kommet på statsbudsjettet etter forhandlinger fram til et budsjettforlik.

    Nå ligger midlene inne i budsjettforslaget fra regjeringen. Rektor Dag Rune OIsen tror det betyr at regjeringen vil satse mer på COAT.

    – De løpende rapportene fra COAT er viktig for naturbaserte næringer i nord. Oppdatert kunnskap om is- og snøforhold, gjengroing og tining av permafrost er nødvendig også for Forsvaret, som skal ha økt aktivitet i et område der klima og natur endres raskt.

    rektor Dag Rune Olsen ved UiT Norges arktiske universitet.
    Foto: David Jensen/UiT