Hopp til innhold

Venter fortsatt på monumentet over samiske krigshelter med rein og slede

Myndighetene i Murmansk fylke godkjente i april 2014 å sette opp et monument til minne om krigsinnsatsen samene gjorde under andre verdenskrig. Monumentet er ennå ikke på plass.

Andre verdenskrig, rein frakter krigsutstyr

Samene med sine rein og sleder var en del av den sovjetiske krigsmakten. Under andre verdenskrig gjorde de en formidabel innsats med å frakte både bomber, proviant og personell i et bortimot helt veiløst Kolahalvøya.

Foto: Arkivbilde / STRBC Murman

– Det kan virke som om fylkesmyndighetene i Murmansk egentlig ikke vil gjøre ære på de som var med på å kjempe for landet og regionen, sier Nina Ezhova til den samiske avisen Ávvir.

Ezhova har i flere år jobbet hardt for at monumentet over samenes krigsinnsats skal reises i sentrum av Murmansk. Monumentet skulle få navnet «Arktiske stridsvogner».

Både Ezhova og lederen i Kuelnegk Soamet Sobbar uttrykte stor glede i fjor vår da nyheten om at den regionale ledelsen i Murmansk fylke hadde godkjent ideen om det samiske krigsmomumentet.

– Ja, dette initiativet kom fra oss i Somet Sobbar. Spesielt har Nina Ezhova gjort en viktig innsats, uttalte leder Valentina Sovkina i Kuelnegk Soamet Sobbar.

Viktig for de sovjetiske styrkene

I Russland finnes det nord for polarsirkelen allerede et reinmonument til ære for kampen mot nazismen, men det finnes ikke noe minnesmerke over transporttroppene med rein som under krigen blant annet fraktet skadde soldater og leverte varer, medisin og ammunisjon.

Galina Kulinchenko

Museumsdirektør Galina Kulinchenko.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Historiker og direktør i museet i Lovozero, Galina Kulinchenko, opplyste til NRK i august 2011 at urfolk var landets store helter under andre verdenskrig.

– Slik som her på Kolahalvøya ville det vært en nærmest håpløs oppgave for våre tropper å klare seg uten den hjelpen de fikk fra samene, komiene og nenetserne. Bare det å finne frem i et bortimot totalt veiløst landskap var svært krevende. Transporten av diverse varer og gods med rein var av uvurdelig betydning, forklarer Kulinchenko.

I årene 1942 til 1943 førte reinekvipasjene titusentalls skadde soldater fra frontlinjen og dypt inne bak fiendens stillinger i sikkerhet, opplyser Radio Rysslands Röst.

Reinekvipasjene leverte 17.000 tonn ammunisjon til de 8.000 soldatene ved fronten.

Finansiering mangler

Ezhova opplyser til Ávvir at initiativtakerne bak det samiske krigsmonumentet har skrevet flere brev til myndighetene i Murmansk.

I det siste svaret fra fylkesmyndighetene i Murmansk opplyses det at de mangler midler til å realisere prosjektet. I tillegg har de ennå ikke klart å finne en egnet plass for monumentet.

Dette svaret er ikke Ezhova særlig fornøyd med.

– Denne hæravdelingen i vårt område er den eneste som ennå ikke er blitt beæret, påpeker Ezhova.

I Narjan-Mar i Nenets autonome område i Russland ble det februar 2012 satt opp et krigsmonument til ære for reineiere som kjempet for fedrelandet med reinsdyr og hund. 600 nenetsere med rein var til stor hjelp under kampene i Murmansk fylke og den sovjetiske delen av Karelen.

I august i år ble det reist et minnesmerke for reindriftshelter i Republikken Komi. Der deltok 316 reineiere, 1681 reinsdyr og 44 hunder i krigen, opplyser Ávvir.

Brødrene Visilij og Petr Galkin besøker museet i Lovozero.

Vasilij og Petr Galkin på museumsbesøk. Reporter: Dan Robert Larsen, foto: Jevgenij Kirillov og redigering: Sergey Gavrilov. Arkivfilm: STRBC Murman. Innslaget ble laget sommeren 2011.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK