Hopp til innhold

Venstre foreslår flere statsbudsjettmillioner til det samiske

Venstre vil gi 85 millioner kroner ekstra til samiske formål i sitt alternative statsbudsjett. Blant annet vil de gi prioritere nybygg til Saemien sijte, Samisk videregående og reindriftsskole og Det samiske nasjonalteateret Beaivváš.

Skisser av den nye samiske videregående skolen i Kautokeino

Skisser av den nye samiske videregående skolen i Kautokeino

Foto: LMR arkitektur AS/Landskaperiet AS/Statsbygg

I går la regjeringens støtteparti Venstre fram sitt alternative statsbudsjett for 2016 . De har prioritert disse samiske formålene:

  • Nybygg Saemien Sijte (sør-samisk museum og kultursenter), Snåsa - 40 mill.
  • Nybygg, Samisk videregående og reindriftsskole i Kautokeino - 30 mill.
  • Prosjektering nytt bygg, Det samiske nasjonalteateret Beaivváš, Kautokeino - 10 mill.
  • Sameskolen for Midt-Norge, Hattfjelldal - 3,3 mill.
  • Samisk filminstitutt, Kautokeino - 1,2 mill.
  • Tilskudd til samiske aviser - 0,5 mill.

– Nødvendige nybygg

Nestleder i Venstre Ola Elvestuen

Nestleder i Venstre Ola Elvestuen

Foto: Mette Ballovara/NRK

Nestleder i Venstre Ola Elvestuen sier at de har prioritert noen helt nødvendige nybygg.

– Det viktigste er samisk videregående- og reindriftsskole i Kautokeino, sånn at vi nå får oppstartsmidler og kommer i gang med det helt nødvendige prosjektet. Det er også midler for Saemien sijte og Beaivváš, sånn at vi også kommer videre der, i tillegg til at vi mener vi skal opprettholde skolen i Hattfjelldal, sånn at vi får lenger tid til en omstilling der.

Venstre foreslår 30 millioner kroner til nytt bygg til samisk videregående- og reindriftsskole i Kautokeino. Elvestuen poengterer at dette et ferdig prosjekt fra Statsbygg sin side.

– Det handler nå om å få oppstartsmidler sånn at vi kommer i gang og får realisert prosjektet. Dette er en statlig skole og et statlig ansvar. Den er nedslitt i dag og da må vi nå få gjennomført denne planen, som allerede er utredet.

Samisk filminstitutt og samiske aviser

Til Saemien sijte foreslår Venstre 40 millioner kroner og til Beaivváš foreslår de 10 millioner kroner.

– Beaivváš har et lengre løp, men de må komme videre med prosjektet. Det samiske nasjonalteateret ha bedre fasiliteter enn det de har i dag. Saemien sijte er også et helt nødvendig prosjekt for bedre ivaretakelse av den sørsamiske kulturen. Vi har hatt med Saemien sijte i forhandlingene også de to foregående årene. 40 millioner er en helt konkret sum for å holde trykk på det og komme til realisering.

Som kulturparti mener Elvestuen at det er viktig at Venstre også støtter Samisk filminstitutt og gir tilskudd til samiske aviser.

– Det er en grunnleggende satsing på det som har med nyheter og kultur, samtidig som vi vil bygge opp under det samiske uttrykket i hele sin bredde.

Sterkere prioritering enn KrF

Torsdag i forrige uke la det andre støttepartiet til regjeringen, Kristelig Folkeparti, fram sitt alternative statsbudsjett for 2016. Av samiske saker har KrF prioritert samiske aviser og Sameskolen for Midt-Norge . KrF vil styrke de samiske avisene med to millioner kroner og opprettholde Sameskolen for Midt-Norge i Hattfjelldal.

– Vi har hatt helt separate prosesser og vi har lagt fram vårt alternativ. Dette er våre prioriteringer. Vi ser at vi har en sterkere prioritering på det samiske enn det KrF har. Nå skal vi inn i felles forhandlinger og det er viktig at vi nå holder et trykk så resultatet også er at budsjettet som vedtas i desember har med seg viktige satsinger på samiske bygg, men også de mindre postene som er der, sier Elvestuen.

Vil ikke øke Sametingets budsjett

Regjeringen foreslo en bevilgning på 441 millioner kroner til Sametinget, som er en økning på 1,4 prosent. Dette har Sametinget vært misfornøyd med . De mener at dette er en reell nedgang, fordi den lille økningen ikke engang dekker lønns- og prisstigningen, som er på 2,5 prosent.

Verken Venstre eller KrF har funnet rom for en økning av Sametingets budsjett i sine alternative statsbudsjetter. Stortingsrepresentant for Kristelig Folkeparti, Geir Toskedal sier at de ikke har klart å prioritere det, også fordi de har visst at det kommer tilleggsnummer til dette budsjettet som handler om flyktningekrisen.

Venstre har fremmet et helhetlig budsjett som også tar høyde for regjeringens tilleggsnummer til budsjettforslaget knyttet til en betydelig økning i utgifter som følge av et økende antall flyktninger og asylsøkere til Norge.

– I våre prioriteringer nå har vi lagt vekt på at det er disse enkeltprosjektene som er de viktigste. Vi er ikke imot en økning, men dette er resultatet ved en ren prioritering, sier Elvestuen.

Nå skal de to støttepartiene til den blåblå regjeringen sette seg ned sammen med H og FrP for å avklare detaljene i budsjettet. I desember blir statsbudsjettet for neste år vedtatt i Stortinget.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK