Hopp til innhold

Sametingets budsjett på sparebluss neste år

Færre midler til søknadsbaserte ordninger og kultur, mer til barn og unge. Sametinget la frem sitt nye budsjett i dag, med mindre penger enn på lenge. Arbeiderpartiet er enig i forslaget, men ...

Ann-Mari Thomassen

Sametingsråd Ann-Mari Thomassen er godt fornøyd med at de har funnet tiltak for å styrke samisk språk.

Foto: Ánne Kátjá Nilsdatter Gaup / NRK

–Jeg håper ikke dette går ut over allerede iverksatte tiltak, som språksentre, sier Ronny Wilhelmsen (Ap).

Han legger vekt på at flere samiske småsamfunn bare blir mindre og mindre, og er i ferd med å dø ut. Han nevner det sjøsamiske som et eksempel.

– Vi ønsker å ha et større fokus på det sjøsamiske, fordi deres språk og kultur kommer til å dø ut. Jeg ser ikke at Sametinget satser på det, sier Wilhelmsen.

– Bevilgningen til sørsamisk kulturfestival blir til neste år firedoblet. Vi har sånn sett valgt å prioritere de områder der behovet er størst. Men jeg erkjenner at det er svært lite handlingsrom i Sametingets budsjett for 2016, sier Ann-Mari Thomassen.

Sametingsråden var på plass i Karasjok i formiddag for å kommentere forslaget til neste års budsjett.

Ronny Wilhelmsen

Ronny Wilhelmsen i Arbeiderpartiet er glad for at Sametinget nå satser på barn og unge, men håper de ikke tar penger fra andre allerede iverksatte tiltak.

Foto: Arbeiderpartiet

– Samiske barn og unge er fremtiden, derfor har vi valgt å satse på den målgruppa, sier hun til NRK.

Sametinget ønsker å bevilge blant annet 400.000 til Barnas Sameting og 200.000 kroner ekstra til samiske ungdomsstreff.

– Møtested for ungdom seg imellom er meget viktig. Vi ønsker å invitere til ungdomssamlinger der de unge kan få bruke språket enda mer i naturlige settinger, understreker Thomassen.

Hun sier også at Sametinget håper foreldre i tiden fremover vil velge å snakke samisk til sine barn. Der trekker hun frem kampanjen «Snakk samisk te´ mæ», og ønsker at de kan få til noe lignende i fremtiden.

Sametinget får 434 millioner av neste års statsbudsjett.

– Er dere fornøyd med budsjettet dere nå har laget?

– Vi kan ikke si at vi er fornøyd når det er realnedgang, det har det ikke vært siden 2001. Det gir store utfordringer og mindre rom for aktiviteter. Vi får håpe at stortinget klarer å justere budsjettet i en litt mer positiv retning sånn at det kan være mulig i revidert budsjett å øke på poster som vi ikke har klart å øke til nå, sier Thomassen.

Få som kommenterer budsjettet

Aud Helene Martinsen er parlamentarisk leder for Fremskrittspartiet på Sametinget. Hun har ikke lest budsjettet ennå og ønsker derfor ikke å uttale seg. Allikevel sier hun følgende til NRK:

– Vi er nok uansett ikke enig i budsjettet, det ville vært en sensasjon.

Lars Filip Paulsen fra Høyre ønsket heller ikke å kommentere ennå, fordi han ikke har lest budsjettet i sin helhet.

Sametinget

Sametinget har fått 434 millioner kroner i neste års statsbudsjett.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Ronny Wilhelmsen ønsker å se nærmere på hvor Sametinget har brukt pengene som de nå velger å kutte i språkprosjektene.

– Språksentrene har bare en økning på 1,3 prosent. Det er for dårlig, og vi i Arbeiderpartiet kommer garantert til å se på det.

Wilhelmsen er skuffet over at regjeringen gir signaler om at de ikke ønsker å satse på det samiske fremover, og mener et samlet sameting må kreve å få en sum tilsvarende minimum lønns- og prisvekst.

Tilfreds

Ann-Mari Thomassen forteller til NRK at de har hatt store utfordringer med å finne et budsjett som skaper utvikling for det samiske samfunnet.

– Vi ser en reell nedgang til samiske formål. Da må vi prioritere, og det har i denne omgang blitt barn og unge. Jeg er tilfreds at vi innenfor svært knappe rammer har klart å prioritere tiltak for å styrke samisk språk, spesielt rettet mot barn og unge. Å legge til rette for at barn skal lære mer om samepolitikk og demokrati er viktig for oss.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK