Vegvesenet innrømmer: – Vi er ikke flinke nok med samiske skilt

– Mye tyder på at Statens vegvesen ikke er flinke nok på dette området, og jeg kan ikke slå fast om vi følger loven eller ikke.

Det sier pressesjef i Statens vegvesen, Kjell Bjørn Vinje, som mener at det er det behov for å utdype og klargjøre de retningslinjene som gjelder samisk skilting.

– Dette må vi få gjort så fort som mulig. Det vil i hvert fall gå uker, men det bør ikke gå år.

• Les også: – Manglende skilting er uverdig. Systemet svikter.

– Ulovlig

Tidligere i desember fortalte Statens vegvesen til NRK at de ikke skilter på samisk på egen hånd, og venter til kommunene ber de om å gjøre det.

Det mener Klagenemnda for stedsnavnsaker er ulovlig.

NRK har de siste ukene vært i kontakt med flere ansatte i Vegdirektoratet og Statens vegvesen for å få et svar på dette spørsmålet uten å lykkes:

• Er Statens vegvesen pliktet til å sette opp samiske skilt langs veiene når et samisk stedsnavn blir vedtatt, der det finnes norske skilt fra før?

Nye retningslinjer

Statens vegvesen skal nå se nærmere på saken.

– Vi går i dialog med Region Nord i Statens vegvesen som stort sett har denne problemstillingen, og Klagenemnda for å få en utdypning. Vi skal også gå gjennom sakskomplekset i håp om å få nye retningslinjer som gjør at vi møter de ønskene og kravene som både folk og lovverket stiller, sier Kjell Bjørn Vinje, og legger til:

– Vi har et ønske om å finne en god balanse mellom lovverket og kravene, men også de kulturelle behovene og ønskene som er. Vi vil også finne en balanse der den praktiske driften av vegnettet også blir ivaretatt.

• Les også: Den harde kampen om samiske skilt

Bare ett sted skiltet

Tidligere i desember avdekket NRK det finnes minst 24 vedtatte lulesamiske stedsnavn som ikke brukes på veiskilt, selv om stedet er skiltet på norsk. Flere av navnene har vært godkjent i over 20 år.

Stedsnavnsloven er tydelig på at samiske og kvenske stedsnavn skal brukes av det offentlige dersom det er i bruk blant folk som bor fast eller har næringsmessig tilknytning til stedet.

Men hittil er bare ett eneste sted, nemlig Bodø, skiltet med det lulesamiske navnet Bådåddjo.