NRK Meny
Normal

Vegvesenet innrømmer: – Vi er ikke flinke nok med samiske skilt

Klagenemnd mener at Statens vegvesen bryter loven når de ikke setter opp samiske skilt. Nå vurderer Vegvesenet nye retningslinjer.

Fauske-skilt

Det samiske navnet for Fauske, Fuossko, er et av mange samiske navn som ikke er kommet på skilt.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

– Mye tyder på at Statens vegvesen ikke er flinke nok på dette området, og jeg kan ikke slå fast om vi følger loven eller ikke.

Det sier pressesjef i Statens vegvesen, Kjell Bjørn Vinje, som mener at det er det behov for å utdype og klargjøre de retningslinjene som gjelder samisk skilting.

– Dette må vi få gjort så fort som mulig. Det vil i hvert fall gå uker, men det bør ikke gå år.

– Ulovlig

Tidligere i desember fortalte Statens vegvesen til NRK at de ikke skilter på samisk på egen hånd, og venter til kommunene ber de om å gjøre det.

Det mener Klagenemnda for stedsnavnsaker er ulovlig.

NRK har de siste ukene vært i kontakt med flere ansatte i Vegdirektoratet og Statens vegvesen for å få et svar på dette spørsmålet uten å lykkes:

  • Er Statens vegvesen pliktet til å sette opp samiske skilt langs veiene når et samisk stedsnavn blir vedtatt, der det finnes norske skilt fra før?
Kjell Bjørn Vinje

Pressesjef i Statens vegvesen, Kjell Bjørn Vinje, håper på nye retningslinjer.

Foto: Knut Opeide

Nye retningslinjer

Statens vegvesen skal nå se nærmere på saken.

– Vi går i dialog med Region Nord i Statens vegvesen som stort sett har denne problemstillingen, og Klagenemnda for å få en utdypning. Vi skal også gå gjennom sakskomplekset i håp om å få nye retningslinjer som gjør at vi møter de ønskene og kravene som både folk og lovverket stiller, sier Kjell Bjørn Vinje, og legger til:

– Vi har et ønske om å finne en god balanse mellom lovverket og kravene, men også de kulturelle behovene og ønskene som er. Vi vil også finne en balanse der den praktiske driften av vegnettet også blir ivaretatt.

Bare ett sted skiltet

Tidligere i desember avdekket NRK det finnes minst 24 vedtatte lulesamiske stedsnavn som ikke brukes på veiskilt, selv om stedet er skiltet på norsk. Flere av navnene har vært godkjent i over 20 år.

Stedsnavnsloven er tydelig på at samiske og kvenske stedsnavn skal brukes av det offentlige dersom det er i bruk blant folk som bor fast eller har næringsmessig tilknytning til stedet.

Men hittil er bare ett eneste sted, nemlig Bodø, skiltet med det lulesamiske navnet Bådåddjo.

Laster kart, vennligst vent...

En kartlegging som NRK har gjort viser at det offentlige vet om, og har registrert, minst 57 lulesamiske stedsnavn i tilfellene der det finnes et norsk stedsnavnskilt eller veivisningsskilt.