NRK Meny

Veimyndigheten klarer ikke å svare på om Vegvesenet må skilte på samisk

Statens vegvesen bryter loven hvis de ikke setter opp samiske skilt når et stedsnavn blir vedtatt, hevder lederen for Klagenemda. Vegdirektoratet er usikker.

Kråkmo-skilt i Hamarøy

Det lulesamiske navnet for Kråkmo i Hamarøy, Skilggá, er et av mange som ikke finnes på skilt.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

Tidligere i desember fortalte Statens vegvesen til NRK at de ikke skilter på samisk på egen hånd, og venter til kommunene ber de om å gjøre det.

Det mener Klagenemda for stedsnavnsaker er ulovlig.

– Hvis det medfører riktighet så må vi forholde oss til det, sier lederen for trafikkteknisk kontor og seksjon for trafikkforvaltning i Vegdirektoratet, Morten Hafting.

NRK har den siste uken vært i kontakt med flere ansatte i Vegdirektoratet for å få et svar på dette spørsmålet:

  • Er Statens vegvesen pliktet til å sette opp samiske skilt langs veiene når et samisk stedsnavn blir vedtatt, der det finnes norske skilt fra før?

Men veimyndigheten sliter med å svare.

– Vi må få klarhet i om vi må skilte på samisk når det finnes norske skilt fra før. Det kan se ut til at det noen uklarheter her som vi må finne ut av, sier Hafting.

Nå skal de i dialog med Klagenemda for stedsnavnsaker.

Bare ett sted skiltet

Tidligere i desember avdekket NRK det finnes minst 24 vedtatte lulesamiske stedsnavn som ikke brukes på veiskilt, selv om stedet er skiltet på norsk. Flere av navnene har vært godkjent i over 20 år.

Stedsnavnloven er tydelig på at samiske og kvenske stedsnavn skal brukes av det offentlige dersom det er i bruk blant folk som bor fast eller har næringsmessig tilknytning til stedet.

Men hittil er bare ett eneste sted, nemlig Bodø, skiltet med det lulesamiske navnet Bådåddjo.

Laster kart, vennligst vent...

En kartlegging som NRK har gjort viser at det offentlige vet om, og har registrert, minst 57 lulesamiske stedsnavn i tilfellene der det finnes et norsk stedsnavnskilt eller veivisningsskilt.

– Bryter loven

Marit Halvorsen byline

Jussprofessor Marit Halvorsen mener at Vegvesenet må skilte på eget initiativ.

Foto: Terje Heiestad

Leder for Klagenemda for stedsnavnsaker mener at Statens vegvesen ikke kan velge om de skal skilte på samisk eller ikke når et navn er godkjent for offentlig bruk.

– De har plikt til å bruke navnet i tjenesten. Det gjentas flere steder i loven. Det eneste lille unntaket er hvis det er helt umulig rent praktisk å sette opp mer enn ett skilt, sa jussprofessor Marit Halvorsen til NRK i desember.

– Når det allerede er satt opp et skilt med norsk navn og det i ettertid blir vedtatt et samisk navn. Kan Statens vegvesen da velge å ikke sette opp et skilt?

– Det kan de gjøre, men det vil jo være ulovlig. De har plikt til å bruke navnet, og sørge for å sette opp skilt.

Hanne Alvsing

Hanne Alvsing, seksjonsleder for plan og forvaltning i veiavdeling Nordland i Vegvesenet.

Foto: Anita Granhaug

– Kan Statens vegvesen vente til kommunene ber dem om å sette opp skilt?

– Nei, det står i loven at de skal gjøre det på eget initiativ, svarer Halvorsen.

Går i dialog

Statens vegvesen tar uttalelsene til etterretning.

– Region Nord kommer til å be Vegdirektoratet om å gå i dialog med klagenemnda slik at vi kan få utdypet og klarlagt regelverket. Ut ifra dette vil vi vurdere om vi må endre praksis, sier Hanne Alvsing.