Hopp til innhold

Vegarda áigumuš sáhttá hirpmáhuhttit – ii soaitte dat maid vuorddát 19-jahkásaččas

Son ráhkista sihke dánsut, neavttašit ja lávlut. Norgga beakkálmas jáhkká Vegarda birget bures.

Les på norsk: Vegards drøm overrasker – ikke det man forventer av en 19-åring

Vegard Bjørsmo

VEGARD BJØRSMO: Oaččui hui ollu rámi go lei country-eahket.

Foto: Stjernekamp / NRK

Vegard Bjørsmo (19), gii lea nuoramus oasseváldi dán jagáš Stjernekampgilvvus, lea olu rámiduvvon, sihke duopmáriin ja maiddái musihkkaárvvoštalliin.

Dássážii lea son birgen hirbmat bures buot šáŋŋeriin.

Násti lea riegádan. Mun lean sihkkar ahte don leat mielde gitta lohppii.

Mona B. Riise, vuohččan go gulai Vegarda

– Dovddan ahte lei dego ipmilvuohta mii lei dán lanjas, lasihii Maria Mena.

Áigu čájehit ahte sápmelaš maid máhttá

Vegard lea beassan vásihit ahte artistaeallin sáhttá leat hui gelddolaš. Dat sáhttá šaddat eallin gos leat ollu vejolašvuođat.

Vegardii lea stuora gudni leat mielde dán gilvvus.

– Mun duođai áiggun čájehit ahte mii sápmelaččat maiddái sáhttit ja máhttit, dadjá Vegard.

Stjernekamp deltaker Vegard Bjørsmo
Foto: Ellen Agneta Norvang / NRK

Bjørsmo ráhkista sihke dánsut, neavttašit ja lávlut. Danne lea ge oahppin Musihkkateáhterallaskuvllas.

Dán áigge son lea doppe iđitbeaivvi, ovdal go doapmala Stjernekamp geahččalemiide.

– Mun lean álo háliidan leat mielde sámi musikála buvttadeamis ja hábmemis, muitala Vegard Bjørsmo.

Son lea fuomášan ahte Beaivváš sámi našunálateáhter lea juo máŋga musikála ráhkadan.

De gal soaitá fertet plánaid rievdadit.

Fra Stjernekamp på NRK 29. august 2020. Episode 1 - Egen sjanger.

STJERNEKAMP: Gula Vegard Bjørsmo go lávlu «Elle» šuoŋa.

– Amma hal mun de sáhtán leat mielde dan vuosttaš sámi musikálas mii vuovdá hui stuorrát, leaikkastallá Vegard.

– Sáhttá dovddus musikálas oažžut rolla

Elisabeth Andreassen lea eallán musihkain dan rájes go lei 20 jahkásaš. Dan seamma agis mas Vegard Bjørsmo lea dál.

Andreassen gal diehtá man birra hupmá go dadjá ahte geaidnu dáiddamáilmmis sáhttá leat moalkái ja váttis.

– Jus Vegard Bjørsmo háliida lihkostuvvat musikálanástin, de gal ferte johtit nu ollu auditioniin go vejolaš, dadjá son.

Bilete av artistane Anita Skorgan og Elisabeth Andreassen som syng saman.

BETTANITA: Elisabeth Andreassen ja Anita Skorgan leaba mannan geasi guoimmuhan guldaleddjiid showain "Bettanita".

Foto: Emily Louisa Millan Eide / NRK

Andreassen lea dán áigge ieš mielde dovddus musikálas «Chess». Son neavttaša duopmára - The arbiter.

Son diehtá ahte buvttadeaddjit dihtet áigá juo makkár olbmo háliidit rollaide.

– Ja dál go Vegard ain lea nuorra, de gal sáhttá vaikko dovddus «West side story» musikálas oažžut rolla. Go dien musikálai dárbbašit aivve nuorra neavttáriid, muitala son.

Teáhterhoavda illuda

– Ihána buorre!

Nu dadjá Rolf Degerlund, Beaivváš teáhtera hoavda, go gullá Bjørsmo jurdagiid sámi musikála birra.

Rolf Degerlund

SÁVVÁ BURES BOAHTIMA: Beaivváš teáhtera hoavda Rolf Degerlund dadjá ahte nuorra neavttárat álo leat bures boahtin su lusa.

Foto: Beaivváš sámi našunálateáhter

– Sápmi dárbbaša ođđa jienaid geat muitalit dáidaga bokte daid ollu muitalusaid mat eai leat vel muitaluvvon, dadjá Rolf Degerlund.

Son bovde seammás juo Bjørsmo gáfeguossái.

NRK URBI logo
Grafikk: NRK

Korte nyheter

  • Kraftig utslippsøkning etter skogbranner

    Skogbranner i Brasil, Venezuela og Bolivia gjorde at landene hadde de høyeste karbonutslippene for februar måned på to tiår, ifølge nye målinger.

    Det er Copernicus Atmosphere Monitoring Service (CAMS) som står bak målingene, skriver NTB.

    For Brasil beregnes karbonutslippene til å være 4,1 megatonn, mens Venezuela har 5,2 megatonn i utslipp. For Bolivia er utslippene rekordhøye 0,3 megatonn.

    – Mange deler av Sør-Amerika har opplevd tørkeforhold som har bidratt til økt fare for branner og resultert i brannene vi har sett, forteller seniorforsker Mark Parrington.

    Skogbrann
    Foto: AFP
  • – Alle utredninger av samiske rettigheter kan stoppes hvis FeFo vinner

    Thoralf Henriksen leder Guttorm-gruppen, som mener at bare samer eier land i Karasjok kommune.

    Han mener at alle utredninger av samiske rettigheter kan stoppes hvis Finnmarkseiendommen (FeFo) vinner rettssaken i Høyesterett.

    – Da kan man stoppe arbeidet med kommisjonen, Utmarksdomstolen og alle lignende prosesser. Da kan vi også legge ned FeFo og gi alt tilbake til staten. Da er det ikke lenger noe formål med disse. Da er det slått fast at det er statens som eier alt land i fylket, sier Henriksen til NRK.

    I dag startet behandlingen av den såkalte Karasjok-saken i Høyesterett i storkammer. De 11 dommerne skal ta stilling til hvem som eier utmarka i Karasjok kommune. Se hvordan dommerne har dømt i andre samiske saker i Høyesterett.

    Loga sámegillii

    Thoralf Henriksen
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Samiske rettigheters «far» følger Karasjok-saken

    Den største stjerna i Høyesterett i dag da Karasjok-saken startet var professor i rettsvitenskap Carsten Smith (91).

    Mange regner ham som samiske rettigheters «far», og han var høyesterettsjustitiarius i årene 1991-2002.

    Smith arbeidet med å styrke samiske rettigheter i 30 år. Han ledet blant annet Samerettsutvalget i årene 1980-85. I kjølvannet av dette arbeidet ble Sametinget etablert.

    Carsten Smith fikk en god plass å sitte i Høyesterett da behandlingen av Karasjok-saken startet i dag. Alle ønsket å hilse på ham, både samer og andre i salen.

    Smith har selv vært dommer og ledet en rekke rettsaker i høyesterett. Nå skal elleve høyesterettsdommere avgjøre Karasjok-saken. Les hvordan disse dommerne har dømt i andre samiske saker.

    Loga sámegillii

    Carsten Smith følger Karasjok-saken i Høyesterett
    Foto: Mette Ballovara / NRK