Hopp til innhold

Værstasjonen i Karasjok feirer 140 år

I dag åpnes utstillingen om Karasjok værstasjon, som innehar de fleste kulderekorder i landet.

Sametinget i Karasjok

De fleste kulderekordene i Karasjok er målt langt tilbake i tid, men det er fortsatt kaldt om vinteren der.

Foto: Elvi Rosita Norvang / NRK

Utstillingen «Værstasjonen 97251 Karasjok – Márkannjárga, 140 år» presenterer værstasjonens historie og de forskjellige værobservatørene ved hjelp av gjenstander, foto og tekster.

Klimautviklingen i Karasjok illustreres med statistikk som viser forandringer i klimaet over 140 år.

Ut fra dette kan man også si noe om hva vi kan forvente framover.

Norges kaldeste plass

Karasjok troner høyest når det gjelder laveste temperaturer og er utvilsomt Norges kaldeste plass.

Den gjeldende kulderekorden for Norge ble målt så langt tilbake i tid som 1. januar 1886. Da viste temperaturmåleren –51,4 Celcius. Denne rekorden ble nesten tangert 28. januar 1999, men da stoppet temperaturmåleren på –51,2 Celcius.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Observatøren foran målestasjonen i Karasjok i 1937.

Observatøren foran målestasjonen i Karasjok i 1937.

Foto: Arkiv

Karasjok målestasjon har laveste målte temperatur i landet i sju av tolv måndeder.

Januar: –51,4 Celcius, målt 1. januar 1886.

Februar: –50, 6 Celcius, målt 4. februar 1881

Mars: –45,8 Celcius, målt 4. mars 1888

April: –36,5 Celcius, målt 9. april 1924

August: –9,3 Celcius, målt 29. august 1948

November: –41,8 Celcius, målt 28. november 1904

Desember: –51,3 Celcius, målt 31. desember 1885

Karasjok kommune har også kulderekorden for mai måned, den lyder på –25,0 og ble målt i Čoavddatmohkki 1. mai 1971.

Åpning i kveld

Utstillingen på De samiske samlinger åpnes i kveld.

Karasjok værstasjon er en av Meteorologisk institutts viktigste værstasjoner. Stasjonen har dataserie helt tilbake til 1876, og den ligger svært langt nord. Data herfra brukes ikke bare i Norge, men er viktige for hele verden.

Maaike Halbertsma og Terje Joks

Museumsarbeiderne Maaike Halbertsma og Terje Joks er nå iferd med å sette opp utstillingen. Den skal være klar til i kveld.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Meteorologisk institutt stiller med to av sine mest kvalifiserte folk til åpningen: Klimaforsker Øyvind Nordli tar for seg stasjonens viktige klimatiske rolle, og hva den kan fortelle oss om klimautviklingen i området.

TV-meteorolog John Smits forteller om «Værvarsler fra primstav til Yr - og bruk av værstasjonene».

Korte nyheter

  • Legger Digermulen vindkraftverk på is

    Finnmark Kraft og Fred. Olsen Renewables har besluttet å prioritere Laksefjorden vindkraftverk, mens arbeidet med Digermulen vindkraftverk stilles i bero.

    Det melder Finnmark Kraft i en pressemelding.

    – Vi retter nå fokus mot å videreutvikle Laksefjorden vindkraftverk, og dette inkluderer en tett dialog med grunneier, lokalsamfunn og andre rettighetshavere.

    Prosjektet er tenkt lokalisert på halvøya mellom Eidsfjorden og Mårøyfjorden i Lebesby kommune, og har et potensial på cirka 60–65 turbiner og en total installert kapasitet på inntil 450 Megawatt.

    – Vi har stor tro på at Laksefjorden vindkraftverk kan bli et verdifullt prosjekt for regionen. Prosjektet vil, ved å utnytte et areal som i stor grad allerede er regulert til vindkraftformål, gi store inntekter til Lebesby kommune, og en forbedret forsyningssikkerhet Nordkinnhalvøya.

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo vuolgá ođđasit jođihit Juoigiid Searvvi. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Buljo lohká leamaš miellagiddevaš jođihit searvvi ja son lea bidjan olu návccaid dasa. Kontinuitehta lei okta sivva manin son válljii joatkit.

    – Álggus mun ledjen jurddašan ahte in mun joatkke, muhto fuomášedjen ahte gal mun veajan. Ulla Pirttijärvi lei nubbijođiheaddji, ja moai smiehtaime ahte moai jotke.

    Ulla Pirttijärvi Länsman maiddái válljii joatkit doaimmas ja lea searvvi nubbijođiheaddji.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby