Utstillingen «Værstasjonen 97251 Karasjok – Márkannjárga, 140 år» presenterer værstasjonens historie og de forskjellige værobservatørene ved hjelp av gjenstander, foto og tekster.
Klimautviklingen i Karasjok illustreres med statistikk som viser forandringer i klimaet over 140 år.
Ut fra dette kan man også si noe om hva vi kan forvente framover.
- Les også:
- Les også:
Norges kaldeste plass
Karasjok troner høyest når det gjelder laveste temperaturer og er utvilsomt Norges kaldeste plass.
Den gjeldende kulderekorden for Norge ble målt så langt tilbake i tid som 1. januar 1886. Da viste temperaturmåleren –51,4 Celcius. Denne rekorden ble nesten tangert 28. januar 1999, men da stoppet temperaturmåleren på –51,2 Celcius.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Karasjok målestasjon har laveste målte temperatur i landet i sju av tolv måndeder.
Januar: –51,4 Celcius, målt 1. januar 1886.
Februar: –50, 6 Celcius, målt 4. februar 1881
Mars: –45,8 Celcius, målt 4. mars 1888
April: –36,5 Celcius, målt 9. april 1924
August: –9,3 Celcius, målt 29. august 1948
November: –41,8 Celcius, målt 28. november 1904
Desember: –51,3 Celcius, målt 31. desember 1885
Karasjok kommune har også kulderekorden for mai måned, den lyder på –25,0 og ble målt i Čoavddatmohkki 1. mai 1971.
Åpning i kveld
Utstillingen på De samiske samlinger åpnes i kveld.
Karasjok værstasjon er en av Meteorologisk institutts viktigste værstasjoner. Stasjonen har dataserie helt tilbake til 1876, og den ligger svært langt nord. Data herfra brukes ikke bare i Norge, men er viktige for hele verden.
Meteorologisk institutt stiller med to av sine mest kvalifiserte folk til åpningen: Klimaforsker Øyvind Nordli tar for seg stasjonens viktige klimatiske rolle, og hva den kan fortelle oss om klimautviklingen i området.
TV-meteorolog John Smits forteller om «Værvarsler fra primstav til Yr - og bruk av værstasjonene».