Hopp til innhold

Villige til å lenke seg fast for denne fjorden

Hundrevis av ungdom samles til Kvalsund, for et felles mål. Kjempe mot gruvedumping i Repparfjord.

Riehpevuotne

REPPARFJORD: Det er her det den planlagte Nussir gruven skal starte opp. Denne driften kommer til å påvirke reindrifta og fiskerinæringen i Kvalsund.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Dumpingen som er planlagt i Repparfjord ser vi på som den største forurensningsskandalen i nyere tid. Både som miljøsak og brudd på urfolksrettigheter.

Gaute Eiterjord, Natur og Ungdom

LEDER: Gaute Eiterjord, leder ved Natur og Ungdom. For han er det uutholdelig å sitte å se på mens verden blir forurenset.

Foto: Natur og Ungdom

Det sier leder for Natur og Ungdom, Gaute Eiterfjord. Da NRK kommer i kontakt med han er han på plass i Repparfjord, Kvalsund i Finnmark.

– Vi arrangerer en folkefest for Repparfjord, der vi ønsker å fokusere på alle de tingene som er verdifulle i Repparfjord, forklarer Eiterjord.

Denne helgen holdes det et arrangement mot den planlagte gruven Nussir i Kvalsund. Selv om dette er et arrangement mot sjødeponi, vil Natur og ungdom fokusere på de fornybare næringene som finnes i Kvalsund.

Markering mot gruvedumping foran Stortinget på samenes nasjonaldag.

MARKERING: Bildet er fra markeringen mot gruvedumping i Repparfjord foran Stortinget i 2016. Fortsatt er kampånden sterk hos de demonstrerende.

Foto: Mina Røed / Natur og Ungdom

– Vi ønsker å fokusere på de fornybare næringene, som reindrift og fiskeri. Dermed serverer vi mat fra reindriften og fiskerinæringen herfra, så folk får smake på Repparfjord.

I tillegg til å servere reinkjøtt og fisk, arrangeres det en rekke aktiviteter. Blant annet opptrer en av Sápmis popstjerner.

Er klar for å lenke seg fast

Ella Marie Hætta Isaksen

KLAR: Ella Marie Hætta Isaksen er klar til å lenke seg fast for fjorden.

Foto: Natur og ungdom

– «Mannskit» skal ikke hives på sjøen. Det er artisten Ella Marie Hætta Isaksen tydelig på.

I natt har hun overnattet ved Repparfjorden.

– Man glemmer å prate om de andre verdiene som blir ødelagt her. Fiskeri, reindrifta og den sjøsamiske kulturen, sier Hætta Isaksen. Hun er både artist i bandet ISÁK og medlem av sentralstyret i Natur og ungdom.

Hun mener at saken er veldig urettferdig, og er klar til å lenke seg fast.

– Det er så motstridende at staten først erklærer Repparfjordelva som nasjonal lakseelv, for så å åpne for gruvedrift her.

Sammenlignes med Alta-saken

Eitejord bekrefter at de er villige å lenke seg fast. Han fortsetter å sammenligne denne saken med et av de største motstandssakene i nyere tid.

Demonstrasjon mot utbyggingen av Alta-Kautokeino-vassdraget

ALTA: Demonstrasjonen mot Alta-Kautokeino vassdraget dreide seg om utbyggingen av kraftverk. Saken fikk satt samiske rettigheter på dagsorden.

Foto: Erik Thorberg / NTB scanpix

– Vi samarbeider med Sametinget. På mange måter mener vi at dette er en ny Alta-sak. Vi er mange som er forberedt på å lenke oss fast.

Ønsker å opplyse

– Jeg synes at det er veldig flaut, i Norge bruker vi den billigste og verste måten å håndtere gruveavfallet på. Når nesten alle andre land i verden har funnet andre løsninger.

Eiterjord forteller at målet med denne folkefesten er også å opplyse folk.

Markeing mot gruvedumping i Repparfjord

OPPLYSE: i 2016 holdt Natur og Ungdom, sammen med ungdoms organisasjonen Noereh markering utenfor Stortinget. De fortsetter med å jobbe videre med å opplyse folk om saken.

Foto: Mina Røed / Natur og Ungdom

– Norge er et av fem land i verden som driver med sjødeponi. Vi opplever at folk ikke vet hvor ødeleggende dette faktisk er, og at det finnes mange andre måter man kan håndtere gruvedumpingen på.

Eiterjord ønsker at så mange som mulig kommer, både de som er for og imot saken.

Korte nyheter

  • Davvi-Norgga áibmolatnja fas rabas: – Šállošat boasttuvuođaid váikkuhusaid

    Davvi-Norgga áibmolatnja rahpasii fas ikte bearjadaga, maŋŋá go Avinor šattai girdijohtolaga bissehit guhtta diimmu. Sárasneahtas dat lei sivva. Avinor šálloša buohkaide geaidda áibmolanja gidden váikkuhii.

    – Buot vuogádagat leat dárkilit iskojuvvon, ja mii sáhttit máhccat dábálaš doibmii. Mii šállošat dáid boasttuvuođaid váikkuhusaid sidjiide geat eai leat ollen dohko gosa galge dán eahkeda, ja buohkaide earáide geaidda dát lea čuohcan.

    Sárasneahtas lei sivva Bådådjo rájes ja davás.

  • Válljejit dušše ovtta bieggafápmoprošeavtta – dáhttot earáige čuovvulit

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhttii (NČE) leat 26 bieggafápmoprošeavtta dieđihuvvon logi gildii, fápmo- ja industriijalohpádusa olis.

    Finnmark Kraft (FK) ja Fred. Olsen Renewables (FOR) leat maŋidan Gáŋgaviikka prošeavtta, vuoruhan dihtii Laksefjorden bieggafápmorusttega.

    Preassadieđáhusas ávžžuhit eará fitnodagaid čuovvulit sin vuogi.

    – FK/FOR oaivvilda ahte huksejeaddjit, geain leat máŋga prošeavtta seamma gielddas dahje orohagas, berrejit ieža árvvoštallat ja vuoruhit prošeavttaid nu ahte šaddá unnimus noađđi gielddaide, eanaeaiggádiidda, boazodollui ja eará guoskevaš beliide, čuožžu FK/FOR preassadieđáhusas.

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat