Hopp til innhold

Umesamer fikk ikke være med på å diskutere sin egen framtid

Sametinget inviterte til seminar om framtida for det umesamiske språket. Men de som arbeider for det umesamiske språket i Norge ble ikke invitert.

Umesamisk ordbok lanseres 2018

Det vakte begeistring da den umesamiske ordboka ble lansert i Sverige i 2018. På norsk side vil umesamene gjenopplive språket, men Sametinget inviterte ikke noen fra det umesamiske miljøet for å diskutere sitt eget språk.

Foto: Sander Andersen / NRK

Ingen snakker umesamisk i Norge i dag. Likevel gjør ildsjeler det de kan for å gjenopplive det umesamiske språket, og styrke den umesamiske kulturen på norsk side.

Overfor Sametinget i Norge er det gjort flere fremstøt for å igangsette tiltak for å redde det utdøende språket. Sametinget har blant andre engasjert professor Jon Todal å skrive en rapport om språkets tilstand, og hva som kan gjøres for å revitalisere det.

Rapporten ble lagt fram på et nettseminar for et par uker siden.

Her kan du lese Sametingets rapport om det umesamiske språkets tilstand i Norge i dag

Skuffet og harm

Men det eneste forumet som arbeider for det umesamiske i Norge, for både språket og kulturen, ble ikke invitert til å være med på dette seminaret.

Det skuffer styreleder Jørn Magnus Rivojen i Hemnes umesamiske forum.

– Jeg synes det er foruroligende at Sametinget har den adferden. Jeg synes det er veldig rart at de har et seminar om det umesamiske, og ikke orienterer forumet eller inviterer forumet til å delta på det seminaret. Det er jo vitterlig oss, folket, det gjelder.

Les: Språket hans snakkes ikke lenger i Norge – snart dukker det opp på vegskilt

Merkelig av Sametinget

Rivojen mener det fra Sametingets side er en merkelig måte å jobbe på.

– Skal vi revitalisere det umesamiske språket, så er det jo på grasrotplan det skjer. Det kan jo hende at vi hadde noen gode tips og råd og komme med. I hvert fall at vi fikk delta på det seminaret. Det er som å holde fest for tanta si, og så inviterer man ikke hovedpersonen, sier en skuffet Rivojen.

Jørn Magnus Rivojen Langseth

Jørn Magnus Rivojen er både indignert og skuffet over å ikke å ha blitt invitert til seminaret om det språket han kjemper for.

Foto: Privat

Føler du deg ignorert eller forbigått i dette tilfellet?

Ja, absolutt. Jeg synes det er særdeles merkelig, og jeg vet at en god del av medlemmene i forumet er forbitret over en sånn adferd. Man føler seg rett og slett marginalisert som både folkegruppe, vår kultur og levemåte.

Vet kanskje Sametinget ikke om dere?

– Jo da. Det vet dem. Vi har mye kontakt med Sametinget, både med språkavdelingen der. Vi har hatt søknader inne om midler. Vi har vært i kontakt med Mikkelsen (sametingsråd red.anm.), og han har både vår e-postadresse og vårt telefonnummer.

Rivojen bemerker at de på norsk side er den eneste organisasjonen som representerer det umesamiske.

– Selv om vi ikke har språket intakt, så er vi jo likevel ei stor folkegruppe som er umesamisk.

Les: Færre enn ti snakker språket – nå skal det reddes

Kart over samiske språk- og kulturområder

Oversikt over de samiske språkene

Beklager hendelsen

Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen overlater til administrasjonen i Sametingets språkavdeling å svare på den kritikken som her kommer frem.

Fagleder i språkavdelingen i Sametinget, Per Johannes Marainen får forelagt kritikken fra Hemnes umesamiske forum der de ikke ble invitert til dette seminaret.

– Vi hadde sendt invitasjon til det umesamiske og det pitesamiske seminaret til kommuner, enkelte innretninger, svenske sameting og enkeltpersoner.

Men det som ikke er så bra, og det beklager vi, er at vi ikke sendte invitasjon til Umesamisk forum.

Per-Johannes Marainen

Per Johannes Marainen beklager glippen med at ikke umesamene ble invitert til dette seminaret.

Foto: Klemet Anders Sara / NRK-Sápmi

Du kan høre mer om saken i Julevmagásijnna her.

Håper det ikke har ødelagt noe

Marainen minner på at det var et åpent seminar som alle kunne delta på, og at rapporten nå er gjort tilgjengelig for allmennheten.

– Det var første gang vi orienterte om denne rapporten som der ble lagt frem. Rapporten finnes på Sametingets nettside. Og jeg har nå sendt denne rapporten til ham som kom med spørsmålet om hvorfor vi ikke hadde invitert dem.

Sametinget har til hensikt å invitere til folkemøter når koronasituasjonen er under kontroll.

– Med det vil vi komme i direkte kontakt for å høre hva folket mener. Vi håper at alle språkentusiaster vil være med på veien videre, sier en beklagende Per Johannes Marainen.

Korte nyheter

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid Searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo vuolgá ođđasit jođihit Juoigiid Searvvi. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Buljo lohká leamaš miellagiddevaš jođihit searvvi ja son lea bidjan olu návccaid dasa. Kontinuitehta lei okta sivva manin son válljii joatkit.

    – Álggus mun ledjen jurddašan ahte in mun joatkke, muhto fuomášedjen ahte gal mun veajan. Ulla Pirttijärvi lei nubbijođiheaddji, ja moai smiehtaime ahte moai jotke.

    Ulla Pirttijärvi Länsman maiddái válljii joatkit doaimmas ja lea searvvi nubbijođiheaddji.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby
  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK