Sa ja til vindmøller for over ti år siden: – Angrer sterkt

Fosen-saken vekker sterke følelser i reineieren fra Øst-Finnmark.

For mer enn ti år siden signerte distriktet en kontrakt som tillot vindmøller på Raggovidda i Øst-Finnmark. Midt i deres reinbeitedistrikt.

Kate Utsi vedgår at distriktet mottok en erstatningssum for å avgi beiteland, men hun sier at dette ikke var avgjørende for at de sa ja.

– Hadde vi visst det vi vet i dag, hadde vi aldri signert. Men vi følte oss veldig presset. I dag angrer vi sterkt, sier 43-åringen.

– Det er en ubehagelig følelse for oss som er så opptatt av at neste generasjon skal kunne drive like godt som vi har gjort, at det er vår signatur på de papirene, sier Utsi.

Utsi forteller om en tid der alle snakket om det grønne skiftet og at vindmøller var et miljøvennlig og egnet alternativ. Ikke minst i Øst-Finnmark, der man hadde store vidder og mye vind.

– Det var klondykestemning. Alle skulle sette opp vindmøller overalt, og det var ikke snakk om å si nei. Det var en historie alle kjøpte, sier hun.

– Fryktet dere å ende opp som syndebukk? For å stå i veien for det grønne skiftet?

– Ja, det gjorde vi.

Hun sier at de knapt hadde sett en vindturbin før og at de fikk inntrykk av at dette ikke ble så ille. Men konsekvensene meldte seg raskt, sier hun.

Utsi forteller at reinen viker unna vindturbinene. Særlig på våren snur reinen og går ut av det området de egentlig skulle inn i.

– Det vil si at vi må være mye mer årvåkne og bruke flere ressurser på å følge med reinen. De medfører også ekstra belastning på reinen som vi må flytte på på våren, slik at de kan være i fred og få kalven sin, sier hun.

En annen ting er at reinen trekker tidligere mot høstbeitet. Det fører til at reineierne må bruke mye tid og krefter på å drive dem tilbake.

– Dette gir en dominoeffekt helt inn på vinterbeitene våre, og dette er krevende for mennesker og dyr, sier hun.

Selv om det er for sent for deres del, så håper hun Fosen-saken skal føre til at det blir vanskeligere å bygge ut vindkraft i resten av Finnmark.

I Øst-Finnmark er det planlagt 300–450 vindturbiner de kommende årene.

– Hvis alt skal gjennomføres, blir det ikke levelig for verken folk eller rein, sier Utsi.

Frykter trøbbel

I Finnmark er det nervøs stemning etter Fosen-saken. Flere frykter at den kan bidra til å hemme utvikling i et fylke der nesten hver kvadratmeter er reinbeiteareal.

Arbeiderparti-ordfører i Vadsø, Wenche Pedersen, har lenge vært bekymret for regjeringens håndtering av Fosen-saken.

Hun sier at hun tidlig tok opp dette med regjeringen.

– Min analyse har vært at hvis vi ikke håndterer denne saken rett, så kan den bli en symbolsak som kan ødelegge for andre prosjekt, sier Pedersen.

Hun mener Fosen-saken til fulle viser hvor viktig dialog er i arealsaker.

– Og vi er nødt å gjøre ting i riktig rekkefølge, sier ordføreren.

Vil det bli vanskeligere å bygge ut kraft og utvikle nye arbeidsplasser i et fraflyttingstruet fylke?

Det frykter næringsutvikler i Berlevåg, Kjell Richardsen.

Han drømmer nemlig om å bygge en hydrogenfabrikk i kommunen, men til det trenger han mer kraft.

Varanger kraft har bygget flere vindturbiner i Berlevåg, men har ønske om å utvide vindkraftanlegget. Dette har Sametinget sagt nei til.

Richardsen håper at dialog med reindrifta skal føre frem.

– Skal vi komme noen vei, er vi nødt å snakke sammen. Vi er nødt til å forholde oss til de rettighetene reindrifta har, sier han.

Kunnskap og dialog

I 2021 kom det en endring i sameloven der kommunene fikk en konsultasjonsplikt i samiske saker. Det betyr at kommunene plikter å gå i dialog med eksempelvis reineiere i saker som berører dem.

Med dette bakteppet tok Richardsen for et års tid siden initiativ til et forprosjekt som fikk navnet Bærekraftige lokalsamfunn i Arktis.

Her er kommunene i Øst-Finnmark med, Varanger kraft og Sápmi næringshage. Prosjektet ble støttet av Finnmark fylkeskommune.

Målet er å ta konsultasjonsplikten som kommunene har overfor reindrifta i arealsaker på alvor. Med i arbeidet er Solveig Ballo i Sápmi næringshage, som har vært prosjektleder. Hun forteller at kunnskap om hverandres ståsted er viktig for gode løsninger.

– Det er helt avgjørende, sier hun.

Ballo mener det er en myte at reindrifta sier nei til alle arealinngrep.

– Det er ikke mitt inntrykk. Mitt inntrykk er at man er villig til å inngå kompromiss og finne løsninger. Men det er jo samtidig slik at noen områder er mer verdifulle for dem enn andre, sier Ballo.

Hun håper og tror at reindrifta og andre næringer skal klare å leve side om side i fremtida. Men da trengs det klokskap fra begge sider, respekt for prosessene som er forankret i folkeretten og kunnskap om krav til etisk selskapsstyring som næringslivet vil møte mer av i fremtida.

– Det vil kreve litt av oss. Kanskje må vi heve debatten fra kommentarfeltet på Facebook, til heller å begynne å snakke sammen, sier hun.

– Har ulmet lenge

Arealkonflikter mellom reindrift og andre næringer er ikke noe nytt i Finnmark, sier stortingspolitiker og leder av miljø- og energikomiteen, Marianne Sivertsen Næss.

– Det Fosen saken egentlig bare har synliggjort, er konflikter og arealspørsmål som har ligget og ulmet i mange kommuner i Finnmark i lang tid, sier Næss.

Hun viser til Hammerfest, kommunen hun har vært ordfører i.

– Vi vet at her har det vært flere prosjekter som har vært stoppet i 10–15 år, uten at man har kommet noe videre, sier hun.

– Frykter du økt polarisering mellom reindrifta og andre?

– Det er en ting jeg har vært bekymret over i lang tid. At vi får et «vi» og «dem», og at vi ikke skal klare å samle oss om utviklingen videre i fylket, sier hun.

40 år etter Alta-aksjonen står kampen om kraft igjen på dagsorden.

Equinor ønsker å elektrifisere gassanlegget på Melkøya utenfor Hammerfest som del av det grønne skiftet. De har stilt seg først i køen for å få nok kraft til jobben.

Dette vil kunne føre til skyhøye kraftpriser, og at det blir lite igjen til annen næringsutvikling.

Dette er krise, mener mange, i et fylke truet av fraflytting hvor arbeidsplasser og levedyktige lokalsamfunn er avgjørende for Finnmarks eksistens.

Regjeringen har lovet at for å bøte på kraftmangel og påfølgende skyhøye strømpriser til folk i nord, så skal det bygges ut kraft i rekordfart.

Men hvor enkelt er det i et fylke der nesten hver kvadratmeter er reinbeiteareal.

– Vi må få det til. Vi kan ikke la være å bygge ut kraft i Finnmark. Da får ikke vi være med på den utviklingen som resten av landet og verden for øvrig er med på, sier hun.

– Kjøper det ikke litt engang

Kate Utsi kjøper ikke tankegangen om at Finnmark avfolkes og blir et naturreservat dersom man ikke bygger ut mer kraft.

– Den kjøper jeg ikke. Ikke litt engang, sier hun.

Utsi vedgår at alle trenger kraft, men hun mener det ikke mangler kraft dersom Equinor tvinges til å finne løsning på elektrifiseringen, uten at det rammer resten av fylket.

– Det er jo politisk styrt og dermed noe man kan gjøre noe med, sier Utsi.

Utsi deler ikke frykten om et splittet folk i Finnmark.

– Nei, jeg føler at reindrifta og det samiske har utrolig stor støtte. Jeg tror folk ser at reindrifta har et verdisett som vi trenger mer av, ikke mindre, sier Utsi.

Hun føyer til:

– Økt forbruk er visstnok svaret for mange politikere, men jeg tror ikke den vanlige folk i gata er enig i at vi skal rasere naturen for å holde oppe forbruket.

En siste ting hun vil legge til er at mantraet om at Finnmark trenger så mange nye arbeidsplasser, heller ikke henger på greip.

– Vi har aldri hatt så lav ledighet som nå, og bedriftene skriker etter arbeidskraft. For meg ser det ut som om politikerne i mangel av bedre løsninger finner det lett å angripe reindrifta, sier Utsi.