Sier nei til veldig billig strøm i 30 år

Det unge paret Sara Marja Utsi (28) og Vebjørn Krogh Pedersen (26) bor i Kjøllefjord i Finnmark.

Denne uka fikk alle innbyggerne i kystkommunen et strømtilbud resten av Norge bare kan drømme om: Nemlig en garantert strømpris på 10 øre pr. kilowatt time i 30 år framover.

I Sør-Norge kom strømprisen denne uka opp i ufattelige 10 kroner for en kilowatt.

– Om jeg hadde fått et slikt tilbud nå over bordet, ville jeg sagt nei, kommer det kontant fra Sara Marja.

Mener de prøver å kjøpe støtte

Tilbudet er nemlig ikke gratis. De må akseptere at det bygges en stor vindmøllepark; Davvi vindkraftverk.

Dette kraftverket vil da bygges i det reinbeitelandet Sara Marja lever av. Hun er en del av reindriftsnæringa i kommunen mens Vebjørn er fisker.

Begge mener at vindkraftutbyggerne forsøker å kjøpe seg støtte i befolkningen i Lebesby.

Mens strømprisen skyter i været over hele landet, har innbyggerne i Lebesby fått tilbud fra Grenseland AS, en vindkraftutbygger, om å kjøpe kraft til garantert pris som kun økes i takt med generell prisstigning.

De planlegger å bygge Davvi vindkraftverk, som vil bli et av Nord-Europas største vindparkanlegg.

Daglig leder Svein Skudal Aase, sier de med dette tilbudet vil følge føringene fra regjeringen om at ny kraftproduksjon også skal gagne lokalbefolkningen, som får dette inn på seg.

– For oss handler det om å gi noe tilbake til hver enkelt forbruker og vi håper det blir positivt mottatt.

Etterlyser regelverk for vindkraft

Ordfører Sigurd Rafaelsen sier han setter pris på tilbudet. Han mener det er en avtale som vil komme alle innbyggerne til gode.

– Strømprisen er uforutsigbar. Dette gir forutsigbarhet. Innbyggerne vil merke på strømregninga at de bor i en kommune som produserer fornybar energi.

Samtidig mener Rafaelsen at innbyggerne må få noe igjen ved en utbygging, dersom prosjektet skal realiseres. Han savner et bedre lovverk som sikrer kommuner som tillater utbygging av vindkraft.

– Det har ikke skjedd noe de siste åtte årene, så nå er det på tide at man får en vindkraftlov på samme måte som man har vannkraftlov og minerallov.

– Det er viktig at prosjektet har legitimitet lokalt, og at lokalsamfunnet sitter igjen med arbeidsplasser og ringvirkninger.

Vil ha en god behandling

Davvi vindpark har ligget ubehandlet hos NVE siden 2019. Da stoppet Solberg-regjeringen all behandling av vindkraft på land på for gå igjennom regelverket.

Lebesby kommunestyre har også valgt å utsette sin avgjørelse om å ta opp igjen konsesjonssøknaden. De ønsker å få mer kunnskap.

Utbyggingen av vindkraftparken har også møtt stor motstand, og tidligere har Grenseland tilbudt et reinbeitedistriktet over 100 millioner kroner. Men fått nei.

Rafaelsen sier de er opptatt av å gjøre de utredningene som skal gjøres i henhold til både naturmangfold og reindrift.

– Vi skal ta hensyn til alle deler av prosjektet og gjøre en veloverveid avgjørelse, lover ordføreren.

– Prøver å kjøpe folkeviljen

Jonny Myhre, gruppeleder i Senterpartiet er også fornøyd med tilbudet.

– De prøver å smøre oss, men det er positivt at de vil gi befolkningen noe tilbake, mener han.

Men Leif Wasskog i Naturvernforbundet i Finnmark kaller imidlertid tilbudet utidig og trist.

– Man prøver tydeligvis å kjøpe folkeviljen. For å få gjennomslag for å bygge dette er man avhengig av at kommunen og innbyggerne ønsker det her. Da synes jeg det her blir et ufint forslag å komme med.

Wasskog trekker også fram Fosen-dommen, og mener kraftutbyggerne burde vente til det er klart hvordan den vil påvirke nye utbygginger.

Avviser korrupsjon

Svein Skudal Aase i Grenseland AS avviser beskyldningene om at de prøver å kjøpe folkeviljen.

– Vi driver ikke med korrupsjon. Vi er krystallklare på at det er innbyggerne som må bestemme.

– Vi prøver å legge frem en større pakke som en vertskommune vil kunne få ved en konsesjon. Men det er kommunen som selv må vurdere de fordelene og ulempene en konsesjon måtte medfør, sier Skudal Aase.

Men Sara Marja er sikker på at ulempene blir så store at reindrifta ikke kan leve videre på samme måte som i dag.

– Om min generasjon takker ja til billig strøm fram til vi er pensjonister, gir vi fra oss våre beiteområder som min sønn og mine tantebarn skal leve av. Det er ikke bare oss det er snakk om, om vi takker ja til en slik avtale.