Hopp til innhold

Varslet om trakassering: – Intern sjikane er den verste sorten

På jobb opplevde Berit Anita å bli trakassert og mobbet. Lite hjalp det at Arbeidstilsynet avdekket lovbrudd og ga arbeidsgiveren en bot på 1000 kroner pr. dag.

Berit Anita Buljo Anti

DOKUMENTASJON: Berit Anita Buljo Anti har samlet alt som ble skrevet om henne på Facebook.

Foto: EILIF ASLAKSEN / NRK

Loga sámegillii.

– Angsten kommer hver morgen når jeg står opp. Om natta kan jeg våkne. Tenker på saken og får ikke sove. Jeg er veldig redd for at det blir en kronisk sykdom, forteller Berit Anita Buljo Anti (50) til NRK.

Tre fulle ringpermer ligger på stuebordet hennes hjemme i Karasjok.

Her har hun samlet dokumentasjonen på det som bedriftshelsetjenesten fastslo var trakassering og krenkende adferd.

Det meste i ringpermene er hundrevis av innlegg og kommentarer på Facebook fra 2019 og gjennom de fire siste årene.

For Arbeidstilsynet er saken unik og utfordrende. Aldri før er det gjennomført tilsyn i et reinbeitedistrikt.

– Forventer at det verste skal skje

Nå velger Berit Anita å fortelle sin historie slik at folk kan få et innblikk i konsekvensene av hets på sosiale medier.

Dette er ikke nok en sak om hets mot samer, men en fortelling om hvordan klimaet også internt i samiske miljøer har endret seg etter at den tradisjonelle muntlige samtalen nå foregår via tastaturet.

Dette er også en historie om hvordan langvarige konflikter i arbeidslivet påvirker enkeltmennesker.

– Fra å være en aktiv person både på jobb og hjemme, er jeg nå en som har fått svekket minne, en som ikke får puste fordi det setter seg en «klump i halsen» og som hele tiden forventer at det aller verste skal skje, sier Buljo Anti.

Berit Anita Buljo Anti

Berit Anita Buljo Anti har vært sykmeldt siden midten av desember i fjor.

– Etter hvert fikk jeg nok. Jeg klarte ikke mer, sier hun.

50-åringen er ansatt som daglig leder i Norges største reinbeitedistrikt, Karasjok vest (RBD 16).

– Det er direkte nifst å høre hvordan hun opplever dette, sier lederen i distriktet, John Anders Sara (59) til NRK.

Buljo Anti er selv en av samene i distriktet hvor nesten 400 personer eier til sammen i underkant av 24.000 rein.

Det er herfra de fleste kommentaren om henne har kommet; fra sine egne.

– Jeg tenker, hvorfor trakasserer man hverandre i reindriften, altså mobbing. Folk utenfor reindrifta skriver mye stygt om oss, men sjikane internt, det er den verste sorten synes jeg, sier hun.

3. juni 2020 sendte hun en e-post til sitt fagforbund Handel og kontor. I emnefeltet skrev hun: Et rop om hjelp.

«Jeg befinner meg i en situasjon hvor jeg har angstfølelse, konsentrasjonsproblemer og depresjon.»

Berit Anita Buljo Anti I e-post til Handel og Kontor

Hun ba om veiledning fra forbundet slik at de kan finne fram til en løsning som bringer henne videre i jobben som daglig leder.

Kritisert på Facebook av arbeidsgiveren

Varslingen satt langt inne av en annen årsak.

Personen som Berit Anita mener gjør arbeidshverdagen hennes vanskelig, er Marit Kirsten Anti Gaup. Hun har rein i samme sommersiida som henne.

I tillegg har Anti Gaup vært styreleder i reinbeitedistriktet, og da varslingen ble sendt, var hun styremedlem og regnskapsfører i distriktet.

Marit Kirsten Anti Gaup (63) var altså arbeidsgiver for Berit Anita Buljo Anti.

– På Facebook ble jeg kritisert for at jeg ikke gjorde god nok jobb for distriktet. Og i kommentarene som fulgte, ble jeg karakterisert som inkompetent, at jeg brøt personvernregler, at jeg ikke kunne lover og regler. Det ble brukt ord og uttrykk om meg som jeg mener er nedsettende, sier hun til NRK.

Her er tre eksempler på hva Anti Gaup postet på Facebook.

Skjermdump fra Facebook

Facebook-post

«Ord for dagen»

Skjermdump fra Facebook

Facebook-post

«Huffa meg...»

Skjermdump fra Facebook

Facebook-post

Berit Anita Buljo Anti mener dette var rettet mot henne.

– Personalsak, ikke mediesak

NRK har snakket med Marit Kirsten Anti Gaup.

Hun ble opplyst at NRK jobber med varslingssaken i RBD 16 hvor både bedriftshelsetjenesten og Arbeidstilsynet har vært inne.

I samtalen ga hun uttrykk for at hun ikke ønsket å stille til intervju. Etter dette sendte NRK konkrete spørsmål til henne.

«Min kommentar er at personalsaker hører ikke hjemme i media og hører innen for styret. Det er styret som beslutter hvordan disse skal håndteres i organisasjoner», svarer Anti Gaup i en e-post.

Hun opplyser også at «Har sendt alt til advokat, hvis spørsmål ta kontakt med han».

Marit Kirsten Anti Gaup var i en årrekke en av de mest fremtredende politikerne i Arbeiderpartiet på Sametinget.

I 2013 ble hun valgt inn som ett av Sametingets styremedlemmer i Finnmarkseiendommen (FeFo). Hun var styreleder i FeFo fra 2014 til 2017.

Aili Keskitalo (f.v.), Marit Kirsten Anti Gaup, Erna Solberg og Jan Olli. Bildet er tatt under feiringen av 10 år med Finnmarkseiendommen (FeFo)

FEIRET MED ERNA: Bildet er tatt i forbindelse med feiringen av Finnmarkseiendommens (FeFo) 10 årsjubileum i 2016. Marit Kirsten Anti Gaup (nummer to fra venstre) var styreleder i FeFo. Her står hun sammen med daværende sametingspresident Aili Keskitalo, daværende statsminister Erna Solberg og FeFo-direktør Jan Olli.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Sentrale dokumenter viser at saken har pågått over mer enn tre år etter at varslingen ble sendt.

– I fire år har det vært et vedvarende kjør på Facebook med ti innlegg i gjennomsnitt hver måned. Jeg har latt være å svare og kommentere, men jeg har dokumentert det meste, forteller Berit Anita Buljo Anti.

Innleggene er fulgt opp av kommentarer fra andre personer. Disse opplever 50-åringen som både nedsettende, trakasserende – og som latterliggjøring og mistenkeliggjøring.

Hun sier hun føler at innleggene og kommentarene ble skrevet for å sverte henne som person og ansatt.

– Jeg er sterkt svekket. Angsten kommer uten forvarsel, også når jeg er ute og kjører bil. Jeg blir som en «zombie», og klarer ikke å følge med det som skjer rundt meg. Noen ganger husker jeg ikke hvor jeg var på vei. Alt går i surr, forteller hun.

Berit Anita Buljo Anti

FRYKT: Berit Anita Buljo Anti.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

«Skal ikke forekomme i arbeidslivet»

I løpet av høsten 2021 engasjerte RBD 16-styret Hemis AS for å undersøke eventuelle kritikkverdige forhold på arbeidsplassen.

Faktaundersøkelsen til bedriftshelsetjenesten Hemis AS «skal belyse alle sider av saken» heter det i rapporten som NRK har lest. Begge parter forklarte seg.

Vurderingene Hemis AS gjorde, var ut fra blant annet gjeldende lovverk og reinbeitedistriktets vedtatte etiske retningslinjer.

Konklusjonen i undersøkelsen er at Marit Kirsten Anti Gaups (MKAG) adferd og handlinger overfor Berit Anita Buljo Anti (BABA) innebærer brudd på arbeidsmiljølovens § 4-3, første, tredje og fjerde ledd.

Bedriftshelsetjenesten skriver:

«Vi mener at styremedlem MKAG har hatt en adferd som faller inn under definisjonen trakasserende. Uttalelser på sosiale medier som vi har skissert er av en slik art og skal ikke forekomme i arbeidslivet.»

«De er direkte rettet mot daglig leder og er skrevet på en slik måte som ikke er akseptert i arbeidslivet og kan oppleves som krenkende.»

Facebook-post

NRK har spurt Marit Kirsten Anti Gaup om hva hun mener om konklusjonen til bedriftshelsetjenesten, men det har hun ikke svart på.

Hun har engasjert advokat Per A. Amundsen. Heller ikke han svarer på de konkrete spørsmålene.

I en e-post til NRK skriver han:

Per Arve Amundsen

«Jeg gjør oppmerksom på at det forhold De tar opp, er mellom to ansatte i distrikt 16. Det er ikke rett at en ansatt skal forsvare seg i media.»

«Av Deres mail har De lagt til grunn at saken gjelder en ansatt mot et styremedlem i distrikt 16. Selv om min kunde sitter i styret, er dette en sak mellom to ansatte».

I faktaundersøkelsen vises det til at Marit Kirsten Anti Gaup har rollen som ansatt regnskapsfører og som styremedlem.

– I forhold til roller og ansvar, er rollen som styremedlem vektet. Som styremedlem blir rollen definert som arbeidsgiver med det ansvar som det innebærer, skriver bedriftshelsetjenesten.

«Som styremedlem defineres MKAG i arbeidsgiverrollen», fastslås det i faktaundersøkelsen.

– En lettelse å bli trodd

For Berit Anita Buljo Anti ble rapporten fra bedriftshelsetjenesten et lyspunkt.

Nesten to år etter at hun tok kontakt med sitt fagforbund, kom undersøkelsen som et uavhengig organ hadde gjennomført.

– Det var en lettelse endelig å bli trodd, og en bekreftelse på at det var riktig å varsle, forteller hun.

– Trodde du det ville bli en løsning på arbeidshverdagen din?

– Selvfølgelig. Nå blir det vel kanskje bedre, tenkte jeg. At det i hvert fall blir lettere for meg å dra på jobb, svarer Buljo Anti.

Med et håp om at ting skulle ordne seg, begynte hun på jobb igjen etter sykmeldingen.

Nå forelå det en uavhengig rapport som minnet arbeidsgiveren om at de «har en plikt til å iverksette tiltak for å gjenopprette ett fullt forsvarlig arbeidsmiljø».

Opplevelsen for varsleren ble imidlertid helt annerledes.

– Jeg synes trakasseringen eskalerte, at det ble verre. Det var veldig frustrerende og en enorm skuffelse. Jeg følte at det liksom var helt greit å mobbe sine ansatte. Trakassere og si hva man vil til den ansatte, sier Berit Anita Buljo Anti.

Berit Anita Buljo Anti

VARSLER: Berit Anita Buljo Anti.

Foto: EILIF ASLAKSEN / NRK

«Den andre ansatte»

Tre måneder etter at rapporten fra Hemis AS ble lagt fram for styreleder i reinbeitedistriktet, varslet fagforbundets advokat Arbeidstilsynet 10. mai 2022.

Oppturen Berit Anita opplevde som følge av rapporten, ble etter hvert til ett år med nye nedturer, frustrasjon og dårligere helse.

RBD 16 sitt årsmøte i juli 2022 påla styret «å gjenoppta saken», men styreleder John Anders Sara klarte ikke å få sammen et beslutningsdyktig styre for å behandle varslingssaken.

John Anders Sara

STYRELEDER: John Anders Sara.

Foto: EILIF ASLAKSEN / NRK

– Jeg innkalte til styremøter en rekke ganger for å få til en realitetsbehandling, men flere av styremedlemmene unnlot å komme. Jeg prøvde virkelig å få en løsning, sier Sara til NRK.

Samtidig startet Arbeidstilsynet noe det aldri har gjort tidligere: Tilsyn med et reinbeitedistrikt i Norge.

Men innhentingen av informasjon ble utfordrende.

Seksjonsleder Harald Gran i Arbeidstilsynet opplyser at kommunikasjonen med arbeidsgiveren har vært utfordrende.

– Vi har slitt med å få inn dekkende svar fra virksomheten, skriver han i en e-post til NRK.

Harald Gran, seksjonsleder i Arbeidstilsynet

ARBEIDSTILSYNET: Harald Gran er seksjonsleder i Arbeidstilsynet.

Foto: Bent Lindsetmo / NRK

Heller ikke i forbindelse med tilsynsarbeidet maktet reinbeitedistriktets leder å få sammen hele styret slik at han kunne svare Arbeidstilsynet om hva de hadde gjort for å sikre Berit Anita Buljo Anti et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.

Men en del av styret – hvor også Marit Kirsten Anti Gaup deltok aktivt – sendte derimot et eget svar til Arbeidstilsynet.

«Som arbeidsgivere for ansatte kan vi ikke bare uttale oss om den ene personen, da den andres sak og bekymringer ikke blitt tatt tak i og som er alvorlig i seg selv.»

Seks styremedlemmer i reinbeitedistrikt 16 Brev til Arbeidstilsynet

I svaret viser styremedlemmene til «den andre ansatte». De retter kritikk mot reinbeitedistriktets administrasjon og styre.

Svar til Arbeidstilsynet 30. oktober 2022

«...men så vidt oss betjent, så er det ikke gjort noe med hennes situasjon som vi mener ikke er holdbart i forhold til den ansatte.»

Marit Kirsten Anti Gaup

«Den andre ansatte» er styremedlem Marit Kirsten Anti Gaup – vedkommende som bedriftshelsetjenesten mener har hatt en adferd som faller inn under definisjonen trakasserende.

Styrelederen i RBD 16 mener arbeidsformen til deler av styret var et forsøk på å boikotte og sabotere hele varslingssaken.

– Som jeg skrev til Arbeidstilsynet, så var dette neglisjering av min jobb. Dessuten er det aldri riktig at noen som er direkte involvert i en sak, selv er med i behandlingen av den, sier John Anders Sara.

NRK har bedt om kommentarer fra styremedlemmene som ifølge Sara ikke møtte opp for å behandle varslingssaken.

En av disse er Johan Aslak Eira. Han trakk seg som styremedlem i november i fjor.

Eira er kritisk til måten distriktet er blitt ledet på. I tillegg mener han at styrelederen ikke er valgt i samsvar med distriktets egne vedtekter.

Johan Aslak Eira

TRAKK SEG: Johan Aslak Eira.

Foto: Samuel Frode Grønmo / NRK

Ifølge ham ble det ikke holdt styremøter på ett helt år.

Det kom hasteinnkallinger og mangelfulle innkallinger til styremøtene uten sakspapirer, og slik kan ikke et halvoffentlig organ som reinbeitedistriktet er, arbeide. Det har vært dårlig ledelse, sier Eira til NRK.

Om varslingssaken sier han:

Utgangspunktet er en konflikt mellom to personer internt i en siida. Konflikten har eskalert, og distriktets styre er ufrivillig innblandet i den. Jeg mener konflikten burde vært løst mellom de to ettersom konflikten ikke startet i RBD 16, sier Johan Aslak Eira.

NRK har ikke lykkes med å få kommentarer fra andre styremedlemmer.

Arbeidstilsynet: – Brudd på arbeidsmiljøloven

Selv om Arbeidstilsynet slet med å få dekkende svar fra reinbeitedistriktet, ble tilsynsrapporten klar 22. november 2022.

«I tilsynet fant vi forhold som ikke er i samsvar med regelverket», heter det i rapporten.

Arbeidstilsynet mener arbeidsgiveren har ivaretatt sin undersøkelsesplikt, og viser til faktaundersøkelsen til bedriftshelsetjenesten.

Men dette er ikke tilstrekkelig:

«Arbeidsgiver har ikke iverksatt relevante og nødvendige tiltak, i tråd med rapportens funn og konklusjoner, for å sikre BABA et forsvarlig arbeidsmiljø.»

Arbeidstilsynets konklusjon er:

– Dette er brudd på arbeidsmiljøloven.

Fire brudd på bestemmelser i loven ble avdekket.

Tilsynet mener også at det er behov for at reinbeitedistriktet som arbeidsgiver ser saken fra begge parters side, «og iverksetter tiltak som tar hensyn til både BABA og MKAG sitt arbeidsmiljø».

Arbeidstilsynets tilsynsrapport 22. november 2022

TILSYNSRAPPORTEN: Arbeidstilsynet mener at en del av prosessen med å stanse og forebygge trakassering og utilbørlig opptreden, kan være behov for å håndtere konflikten mellom Berit Anita Buljo Anti og Marit Kirsten Anti Gaup.

Reinbeitedistriktet fikk frist til å kommentere tilsynsrapporten. I tillegg krevde Arbeidstilsynet beskrivelse av tiltak som arbeidsgiver satt i gang for å stanse og forebygge trakassering og annen type utilbørlig opptreden.

Men fra Norges største reinbeitedistrikt var det taust.

Konsekvensen av dette ble at Arbeidstilsynet vedtok tvangsmulkt på 1000 kroner pr. dag. Dette er en dagsbot som kan ilegges virksomheter som ikke følger opp pålegg fra myndighetene.

Selv om Arbeidstilsynet kom fram til samme slutning som bedriftshelsetjenesten, kjente Berit Anita nytt ubehag.

– Jeg fikk jo skyldfølelse fordi distriktet fikk tvangsmulkt på grunn av meg, tenkte jeg. Men jeg måtte minne meg selv om at det ikke er min skyld for at det ble sånn. Det er styret som arbeidsgiver som ikke har gjort jobben sin, sier hun.

Ville forby behandling i årsmøtet

Med stadige purringer fra Arbeidstilsynet i innboksen, bestemte styreleder John Anders Sara og noen av de andre styremedlemmene seg for å innkalle til et ekstraordinært årsmøte i reinbeitedistriktet 20. februar 2023.

Eneste sak på sakslista: Varslingen.

Samme dag som innkallingen ble sendt ut, svarte Marit Kirsten Anti Gaup på e-post til hele distriktet. Hun frarådet årsmøte å behandle personalsaker.

– Hvis det skjer, så er dette å anse som strafferettslig forhold som berører de enkelte arbeidstaker(e), skrev hun.

Anti Gaup gikk også til tingretten for å stanse behandlingen av varslingssaken.

Indre Finnmark tingrett

TINGRETTEN: Indre- og Østre-Finnmark tingrett forkastet begjæringen fra Marit Kirsten Anti Gaup.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

I den midlertidige forføyningen i retten hevdet hun at det var «myndighetsmisbruk å true med å sende saken til årsmøtebehandling».

I kjennelsen fra Indre- og Østre-Finnmark tingrett framkommer det at Anti Gaup hevdet at det vil være trakassering av arbeidstaker dersom opplysninger om ansettelsesforhold ble videreformidlet til en vid krets av personer.

– Endelig gir dette et svært dårlig arbeidsmiljø, hevdet hun i retten.

Men tingretten forkastet begjæringen. Retten mente varslingssaken «åpenbart også er en årsmøtesak».

Permittert på ubestemt tid

Det ekstraordinære årsmøtet påla styret å jobbe videre med varslingssaken.

– Jeg håpet jo på at det endelig skulle komme en løsning sånn at vi kom oss videre. Men det ble egentlig verre for min del, forteller Berit Anita Buljo Anti.

30. mars i år behandlet styret varslet om tvangsmulkt. Styret vedtok da å sende reinbeitedistriktets varslingsrutiner til Arbeidstilsynet.

Under behandlingen av saken deltok styremedlem Marit Kirsten Anti Gaup.

På det samme møtet deltok hun også som regnskapsfører.

Anti Gaup hadde laget en oversikt som viste at det var kommet uforutsette utgifter i løpet av året. Et av strakstiltakene var å permittere daglig leder Berit Anita Buljo Anti på ubestemt tid.

Fagforbundets advokat Thomas Hansen reagerte med å kalle permitteringen av en sykmeldt ansatt for ulovlig gjengjeldelse.

forsvarer Thomas Hansen

«Sett utenfra så fremstår det som RBD 16 sin løsning på saken er å permittere varsler. Dette er en beslutning som i beste fall må kunne ses på som oppsiktsvekkende og en forlengelse av den trakasseringen som min klient opplever.»

«Til alt overmål er vedkommende som det er varslet mot medlem av styret som har besluttet permitteringen. Permittering i en slik situasjon kan ikke ses på som noe annet enn forsøk på å presse ut min klient.»

– Soleklart at du har fått sparken

– Hva betyr det når noen blir permittert på ubestemt tid, spør Berit Anita Buljo Anti og svarer selv:

– Jo, da er det jo soleklart at du har fått sparken. Og ved å unnlate å behandle saken, så forsvinner jo saken og kanskje varsleren slutter, tenkte de kanskje.

Men denne vendingen fikk ikke henne «ned i kjelleren» slik hun hadde opplevd tidligere.

– Jeg fikk liksom mer krefter til å jobbe med saken. Jeg vil ha løsning, forteller Buljo Anti.

Etter at fagforbundets advokat sendte brevet til RBD 16, ble permitteringen stanset midlertidig av styret.

Like etter vedtok styret å innkalle til nok et ekstraordinært årsmøte. På dette møtet ble hele styret kastet og et nytt valgt. Men John Anders Sara fortsatte som leder.

Berit Anita Buljo Anti

DOKUMENTASJON: Berit Anita Buljo Anti har systematisert det som er skrevet om henne på Facebook.

Foto: EILIF ASLAKSEN / NRK

Det nye styret sendte en tiltaksplan til Arbeidstilsynet som blant annet beskrev hva RBD 16 skulle gjøre for å stanse trakassering og hvordan tiltakene skulle gjennomføres.

Fra Arbeidstilsynet første gang ba om opplysninger om saken fra reinbeitedistriktet til de kunne avslutte saken, tok det nesten ett helt år.

– Av og til tar det lang tid å få inn tilfredsstillende dokumentasjon fra virksomhetene. Det kan være ulike grunner til dette. I denne saken har det etter vår vurdering tatt altfor lang tid, skriver seksjonsleder Harald Gran i en e-post til NRK.

Da tvangsmulkten ble stoppet var den kommet opp i overkant av 20.000 kroner. Reinbeitedistriktet må betale dette, opplyser Gran.

– En farlig utvikling

Berit Anita Buljo Anti vet ennå ikke hvordan varslingssaken i RBD 16 ender.

– Mitt håp er jo at jeg kan vende tilbake som daglig leder for å gjøre en best mulig jobb, sier hun.

Berit Anita Buljo Gaup

HÅP: Berit Anita Buljo Anti håper å komme tilbake på jobb som daglig leder i Norges største reinbeitedistrikt.

Foto: EILIF ASLAKSEN / NRK

Et annet håp for henne er at også folk i reindrifta tenker seg om før man skriver og publiserer noe på sosiale medier som Facebook.

Hun er bekymret for utviklingen.

– Dialogen er borte. Før kjørte folk til naboen eller møttes andre steder og snakket. Nå går dette over Facebook, og det er en veldig dårlig utvikling. Og en farlig utvikling. Sosiale medier er ikke arena for praktisk reindrift.

– Bak et tastatur føler du deg kanskje tøffere. Da kan du skrive hva du vil. Når du møter folk under fire øyne, da tør du ikke å si det du mener. Vi i reindrifta må jobbe med dette, og har mye å lære, sier Berit Anita Buljo Anti til NRK.

Her er spørsmålene

Disse spørsmålene er sendt til Marit Kirsten Anti Gaup 10. oktober 2023. Spørsmålene ble sendt til advokat Per A. Amundsen dagen etter.

Hele artikkelen er lagt fram for de to før publisering.

Varslingen

Hvordan opplevde du å bli varslet for trakasserende adferd av daglig leder i reinbeitedistriktet?

Faktaundersøkelsen

I faktaundersøkelsen til bedriftshelsetjenesten vises det til din adferd på sosiale medier og at den defineres som trakasserende, og at dette ikke skal forekomme i arbeidslivet.

Hva mener du om konklusjonen til bedriftshelsetjenesten?

Arbeidstilsynet

Arbeidstilsynet kom fram til at «arbeidsgiver har ikke iverksatt relevante og nødvendige tiltak, i tråd med rapportens funn og konklusjoner, for å sikre BABA er forsvarlig arbeidsmiljø». Dette er brudd på arbeidsmiljøloven.

Hva mener du om konklusjonen til Arbeidstilsynet?

«Huffa meg…»

Hva var formålet ditt med å skrive innleggene på Facebook om daglig leder, styret og virksomheten i reinbeitedistriktet?

«Ord for dagen…», «Huffa meg…» og «Tips til og fra en venn ta «kontakt med Arbeidstilsynet når daglig leder og styreleder ikke følger opp sine plikter».

Vurderte selv?

Vurderte du selv noen ganger da du skrev innleggene på Facebook, om innleggene kunne oppleves som trakasserende – og også brudd på bestemmelser i arbeidsmiljøloven slik Arbeidstilsynet konkluderte?

Sosiale medier

Hvilket inntrykk har du av det som skrives og kommenteres av reindriftsutøvere selv på sosiale medier om interne forhold i næringen?

Delaktig i behandlingen

I en henvendelse til Arbeidstilsynet framkommer det at du var delaktig i behandlingen av varslingssaken du selv var en del av.

Synes du dette er innenfor måten varslingssaker kan behandles på?

Sabotasje?

I et svar styrelederen i RBD 16 sendte til Arbeidstilsynet, står det at han flere ganger innkalte styret, men at styremedlemmene ikke har møtt: «Styreleder ser klart at dette er sabotasje og trenering av varslingssaken».

Hva sier du til denne framstillingen?

Tvangsmulkt

Arbeidstilsynet vedtok tvangsmulkt overfor RBD 16 fordi påleggene ikke ble fulgt opp.

Hvem i RBD 16 har ansvaret for at tvangsmulkten ble igangsatt og at den endte på 20.000 kroner?

Uenig med retten?

I en midlertidig forføyning til tingretten ville du forby årsmøtebehandling av varslingssaken. Men retten mente «at en slik oppfølging av et pålegg gitt styret fra årsmøtet åpenbart også er en årsmøtesak».

Er du fortsatt uenig i rettens avgjørelse?

Ulovlig gjengjeldelse?

Som regnskapsfører laget du en oversikt over økonomien. Et av tiltakene styret vedtok var å permittere daglig leder på ubestemt tid. Varslerens advokat mener vedtaket var en ulovlig gjengjeldelse og en forlengelse av trakasseringen.

Hva mener du om det advokaten skriver?

Forslag til løsning?

Hva er ditt forslag til å løse varslingssaken?

Se tidslinjen

Varslingen i Norges største reinbeitedistrikt

Korte nyheter

  • «Stjålet»-skuespiller: – Alt er basert på ekte hendelser

    Loga sámegillii.

    – Alt er basert på ekte hendelser. Det er det livet samer må tåle på svensk side av Sápmi.

    Det forteller skuespiller, artist og reindriftsutøver Simon Issat Marainen. Han spiller Olle i filmen Stjålet, som nå er på topp ti i 71 land.

    Filmen tar for seg reindriftsmiljøet i Nord-Sverige, og splittelsen mellom sáme og andre innbyggere som mener samene har skylden for alt vondt.

    – Mye inngrep, rasisme, du blir ikke tatt på alvor, du føler deg oversett, og det har konsekvenser for din psykiske helse.

    Slik beskriver Marainen situasjonen, både på svensk side og ellers.

    – Samiske næringer er undertrykket på svensk side, spesielt reindrifta, mener han.

    – Det var spesielt å se filmen. Jeg er meget fornøyd med resultatet. Sterke følelser, og i filmen ser man mye som kjennes sterkt, når en ser alt en reindriftsutøver må tåle.

    Gula olles jearahallama dás.

  • «Suoládeapmi»-neavttár: – Visot lea duohta dáhpáhusain ráhkaduvvon

    Les på norsk.

    – Visot lea duohta dáhpáhusain ráhkaduvvon. Dat lea dat duohta eallin maid sápmelaš šaddá gierdat dáppe ruoŧabeale Sámi.

    Dan muitala neavttár, artista ja badjeolmmoš Simon Issát Marainen. Son neaktá «Olle» «Suoládeapmi»-filmmas, mii dál lea logi buoremusaid gaskkas 71 riikkas.

    Filbma govvida Davvi-Ruoŧa boazodoallobirrasa ja mo badjeolbmot ja eará ássit leat juohkásan, go eará ássit oaivvildit ahte buot mii lea heittot, lea sápmelačča sivva.

    – Ollu sisabahkkemat, ollu cielaheapmi, olbmot eai váldde du duođas, don dovddat iežat badjelgehččojuvvon, ja dat čuohcá psyhkalaš dearvvašvuhtii.

    Nu govvida Marainen dili, sihke ruoŧabeale ja maid eará guovlluin.

    – Sámi ealáhusat leat hui badjelgehččojuvvon ruoŧabeale, goit boazodoallu, oaivvilda son.

    – Lei hui erenomáš oaidnit filmma. Mun lean hui duhtavaš bohtosiin. Garra dovddut, ja doppe leat hui ollu áššit mat čuhcet garrasit olbmuide, go oaidná visot daid áššiide maid boazovázzi šaddá gierdat.

    Gula olles jearahallama dás.

    Simon Issát Marainen er en av deltakerne i SGP
    Foto: NRK / Danil Roekke
  • Measta 3 miljovnna olbmo ožžo ruđa NAVas 2023:s.

    Les på norsk

    2,8 miljovnna olbmo, mii lea bealli Norgga álbmogis, ožžo doarjaga Navas unnimusat oktii 2023:s. Dasa lassin ledje 105 000 olgoriikkalačča geat ožžo ruđa Navas.

    - Eatnašat mis vuostáiváldet ruđa Navas oktii dahje máŋgii eallimis, ja diimmá jagi oaččui bealli álbmogis ruđa Navas unnimusat oktii. Dat muitala maid Nav mearkkaša servodahkii ja olbmuide, dadjá bargo- ja čálgodirektevra Hans Christian Holte.

    Nav máksámušat olbmuide geat orrot Norggas lassánedje 8,9 proseanttain ovddit jagi ektui, lassáneapmi lea 46,6 miljárdda ruvnnuin

    - Eanet buozalmasjávkan ja eanet penšunisttat lasihedje buohcanruđaid ja boarrásiidpenšuvnna mávssuid. Bargočielggadanruđat ja bargonávccahisvuođadoarjja lassánedje, ja go šattai čavga bargomárkan 2023:s, de mávssii Nav unnit beaiveruđaid 2022 ektui, dadjá Holte.

    Oktiibuot 583 miljárdda ruvnno ovddas maid NAV mávssii olbmuide 2023, manai 10,6 miljárdda olbmuide geat orrot olgoriikkas. Dát lea 1,8 proseantta ollislaš supmis.

    Nu čállá Nav.