Hopp til innhold

Vanskelig start for kunstskole

Kunstskolen i Karasjok vil være i gang til høsten, men ennå er ikke spørsmålet om lokaler i havn.

Den Samiske Folkehøgskolen (DSF) i Karasjok.

Rektor håper at Samisk kunstskole skal få leie lokaler her på Den Samiske Folkehøgskole (DSF).

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Vi har måttet endre planene når det gjelder lokaler. De tidligere tiltenkte lokalene ved Forsvarets gamle stasjon i Karasjok, blir ikke ferdig opprustet til skolestart. Derfor har vi måttet søke etter nye lokaler. Nå har vi fått kontakt med eierne av bygningene i det gamle samiske folkehøgskolen (DSF) i bygda, rektor Dag Nyberg for Kunstskolen i Karasjok.

Han beregner skolestart til begynnelsen av september i år.

Finansieringen snart på plass

Det som kan skape trøbbel for skolestarten er mangel på leiekontrakt med RP Eiendom As, som eier det tidligere DSF-bygget, og mangel på oppstartfinansiering.

Kunstskolen har søkt om 700 000 kroner i støtte fra Finnmark fylkeskommune og Sametinget.

Fylkesråd for kompetanse, Knut Mortensen

Fylkesråd Knut Mortensen.

Foto: Knut Åserud

Sametingsråd Vibeke Larsen bekrefter nå at skolen vil få 250.000 kroner fra Sametinget. Innstillingen fra fylkets komptetanseutvalg er også på 250.000 kroner, sier leder Knut Mortensen.

– Finnmark fylkeskommune har jo vært aktiv i det å få etablert kunstskolen i Karasjok, og jeg syns det er naturlig å følge dette opp til veis ende slik at man får etablert denne kunstskolen, sier Mortensen.

Både rektor og leder for RP eiendom AS, Sten Rune Pettersen, sier de har en god dialog. Nyberg har derfor stor tro på å ha alt på plass til høstens skolestart.

– Jeg har tro på at vi skal få dette i boks, sier Dag Nyberg optimistisk.

Godkjent av Kunnskapsdepartementet

Samiske kunstnere har i lengre tid jobbet for å realisere en egen samisk kunstskole. Kunnskapsdepartementet godkjente 30. juni 2010 Kunstskolen i Karasjok etter privatskoleloven.

Synnøve Persen

Kunstneren Synnøve Persen har vært en sentral person i hele prosessen med å etablere kunstskolen.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Kunstutdanning var en av de første saker "Sámi Dáiddačehpiid Searvi - Samiske kunstneres forening (SDS)" som organisasjon flagget og la fram for Samekonferansen i Tromsø sommeren 1980.

Resultatet av dette ble starten på årelange utredningsprosesser; Samerådet, Norsk kulturråd, Samisk Høgskole.

Allerede i 1990 reserverte Karasjok kommune lokaler til formålet med tro på at saken en dag ville få sin løsning. I 2004 ble kunstskolen egen stiftelse. Til stiftelseskapitalen donerte SDS-medlemmer den dyreste kapital de har, sine egne kunstverk.

Stiftelsens styre har siden anket og klaget på alle avslag fra Utdanningsdirektoratet. Da det siste avslaget kom høsten 2009 ba styret Kunnskapsdepartementet om å få saken politisk behandlet. Dette var også siste utvei som nå har ført fram.

– Adskillige motbakker er forsert

Samiske kunstneres forening beskriver hele prosessen slik:

Gjennom 30 år har adskillige motbakker blitt forsert. Kampen mot byråkrati, politisk uvilje, likegyldige holdninger, lovendringer og lignende. har mange ganger tæret hardt på, men gnisten har alltid vært tent.

Laila Susanne Vars (Árja).

Visepresident Laila Susanne Vars (Árja).

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Samiske kunstnere har arbeidet med prosjektet i over 30 år. Det er mange som har jobbet med saken, blant annet Synnøve Persen og Karasjok kommune. Sametinget har ved flere anledninger tatt opp saken i konsultasjoner og argumentert for at skolen må etableres snarest. Med dette er flere års kamp for kunstskole over med positivt resultat, sa visepresident Laila Susanne Vars da godkjenningen var i havn.

– Kunstnernes kamp har vært lang og iherdig. Nå er det bare å gå i gang. Arbeidet blir krevende. Men målene er klare og mulighetene åpne for å kunne skape en spennende og unik kunstutdanning, uttalte Synnøve Persen da godkjenningen av kunstskolen fra Kulturdepartementet i fjor som var klart.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK