Flyttet til Porsanger for naturen – kan få nye kraftlinjer utenfor stuevinduet

– Jeg flyttet hit primært på grunn av naturen.

Det sier Sunna-Inga Gaup Aamot (35). Hun flyttet til Lakselv i Porsanger for ett år siden. Det hadde hun tenkt på i lang tid, og naturen var draplasteret.

– Det gir meg blant annet helse, en følelse av å høre til. Hadde jeg ikke ønsket den nærheten til naturen som jeg får her, så kunne jeg likeså greit bodd i en by, forklarer hun.

Men nå frykter hun at hennes Porsanger-drøm kan bli ødelagt.

Valgvinner i Porsanger, Porsanger Høyre, sier ja gruvedrift, kraftlinjer og vindkraft, noe Gaup Aamot frykter at vil føre til rasering av naturen.

– Jeg føler et overgrep mot oss, folket, kun for kortsiktig økonomisk gevinst, sier Gaup Aamot.

Utvikling viktig for Høyre

Porsanger kommune har vært sporadisk inne og ute av Robek-registeret siden 2021. Nå er kommunen på vei ut av registeret, ifølge kommunedirektøren.

Ordførerkandidat for Porsanger Høyre, Jo Inge Hesjevik, er klar på at næringsutvikling er viktig i kommunen, samt at de ønsker å rydde opp i de økonomiske utfordringene.

– Det er ingen som ville bodd i Porsanger hvis vi ikke hadde hatt aktivitet, så med folk følger det naturinngrep. Og vi ønsker at flere skal bo i Porsanger, sier Hesjevik.

Porsanger Høyre sanket flest stemmer under kommunevalget i år og får seks mandater i kommunestyret.

Kommunen er landets tredje største kommune i areal, og det er mye reindrift i kommunen. I områdene til reinbeitedistrikt 14A er det planlagt flere utbygginger.

Blant annet så vil den omdiskuterte 420kV kraftlinjen, som skal gå fra Skaidi i Hammerfest via Lakselv i Porsanger til Adamselv i Lebesby, og derfra videre til Varangerbotn i Nesseby, gå gjennom reinbeiteområdene til distrikt 14A.

Målet med linja er å legge til rette for elektrifisering samt støtte for næringsliv og befolkning i Finnmark. Hesjevik er ikke bekymret for at reinen skal drive unna kraftlinja.

– Alle som bor i Porsanger vet at reinen beiter ved siden av kraftlinjer, som den gjør andre plasser, påstår han.

– Hva tenker du om at inngrepene omtales som overgrep mot folket?

– Naturen skal vi ivareta, og jeg mener at de strømledningene vi har, eller en ny strømledning i den samme traseen, kan umulig defineres som det. Men enkeltpersoner gjør jo sin personlige vurdering og jeg kan ikke ta den for dem, svarer Hesjevik.

– Gitt nok arealer fra oss

Kraftlinja er bare én av reindriftas bekymringer. Gruvedrift og vindkraft er også store problemstillinger for dem.

Distrikt 14A frykter at elektrifiseringen av Melkøya vil vekke gamle planer om vindkraft i deres reinbeiteområder, på tross av at nåværende kommunestyre sa nei til vindkraft i Porsanger.

Porsanger Høyre stiller seg positiv til vindkraft i kommunen, men det er foreløpig ikke aktuelt i Porsanger.

– Hvis det blir ordførerskifte, og Høyre og Frp får styringa, så vet man ikke hvilke meninger de har om vindturbiner, sier leder i distrikt 14A Per John Anti.

Anti mener distriktet har bidratt med nok arealer til utvikling i Porsanger med demning og skytebaner, og avviser Hesjeviks påstand om at reinen beiter ved siden av kraftlinjer.

– Han må lese samme forskning som meg. Kraftlinjene lager knitrelyd og lys som reinen trekker unna.

Anti viser til forskning gjort av Nicholas Tyler (ekstern lenke). Forskningen viser at høyspentledninger forstyrret bevegelse og spredningsmønsteret til fugl, fisk, insekt, pattedyr og krypdyr.

Les også Varsler søksmål mot staten: – Hvordan skal vi overleve?

Tapte «kampen» mot kraftlinja

Tverrpolitisk Liste Porsanger (TLP) ble nest størst i Porsanger etter valget, og får fem mandater. De er uenige med Høyre i spørsmål om gruvedrift og vindkraft.

I 2021 var kraftlinjen på høring i kommunen. Kommunen stilte seg positiv til linja, men med et splittet kommunestyre.

TLP var en av dem som gikk imot.

– Nå er det andre interessegrupper og organisasjoner som må ta det videre, sier TLPs ordførerkandidat Hans Magnus Thunestvedt.

– Hvis det blir kobbergruvedrift i Porsanger, 420 kV linje rundt hele fjorden her og kanskje noen vindmøller både på øst- og vestsiden av fjorden, så vil ikke jeg kjenne igjen det Porsanger som jeg i dag er veldig glad i, sier Thunestvedt.

Thunestvedt sier de vil jobbe hardt for å fremme sine meninger i disse sakene de neste fire årene.

Les også Vannet ved nedlagt gruve fortsatt misfarget 28 år senere

Og selv om reindrifta frykter for sin eksistens, så vil de ikke gi opp.

– De yngre kreftene ser ut til å ha håp for reindrift i framtida. Så håp har vi, sier Per John Anti.

Heller ikke Sunna-Inga gir opp Porsanger-drømmen. Hun har en oppfordring.

– Jeg har kommet hit for å bli. Jeg holder på håpet om at det ikke blir altfor brå industrialisering. Skal det industrialiseres, så kan ikke vi gjøre altfor mye på en gang. Vi er nødt til å ha litt «føre var»-prinsippet, fastslår hun.

Les også Robin vil stoppe naturinngrep: Frykter svært hull i fritidsområde