Lokalvalgguiden 2023

Din stemme går til et av partiene i den kommunen du har folkeregistrert adresse i per 30. juni.

Hvis du bor i en annen kommune, må du enten forhåndsstemme eller dra til hjemkommunen din på valgdagen.

I utlandet kan du forhåndsstemme mellom 3. juli og 1. september ved norske ambassader og utenriksstasjoner.

Man kan søke kommunen om å få stemme hjemme eller på institusjon.

Ja, du må legitimere deg. Du kan bruke pass, nasjonalt ID-kort, førerkort eller bankkort med bilde.

Du trenger ikke ta med noe annet. Dersom du har fått et valgkort i posten, kan du ta det med om du ønsker.

Stemmeseddelen har en rangert liste med navn fra det partiet du velger.

Dersom du ønsker, kan du gi personstemmer. I kommunevalget kan du gjøre det på to måter:

Sett kryss ved personer du vil gi en større sjanse til å få plass i kommunestyret.

Gi en «slenger»: Skriv opp personer fra andre partiers lister i samme kommune.

Du kan ikke stryke noen navn fra lista. I fylkesvalget kan du sette kryss, men ikke gi slengere.

NB: Ved forhåndsstemming får du ikke nødvendigvis en liste med alle kandidatene på. Da må du selv ha skaffet en stemmeseddel fra ditt lokale parti for å kunne gi personstemmer.

Du kan velge en blank stemmeseddel dersom du ikke vil gi stemmen din til noen av partiene.

Blanke stemmer teller ikke når kommunestyrets plasser skal fordeles, men blir telt med i hvor mange som møter opp for å stemme.

Noen vil si at det er bedre å stemme blankt enn å la være å stemme, fordi du ved å stemme deltar i demokratiet.

Absolutt! Du kan stemme på ulike partier i kommunevalget og fylkestingsvalget.

Du trenger ikke en gang tenke på hva du ville ha stemt i stortingsvalget.

Kommune, fylke og storting har ansvar for ulike ting.

Kommunestyret bestemmer over grunnskoler, barnehager, barnevern, plan- og byggespørsmål, helse og omsorg, lokal kultur, vann, vegsystem, kloakk og søppel.

Fylkestinget bestemmer over fylkesveier, videregående opplæring, tannhelse, lokal kollektivtransport og regional utvikling og kultur.

Stortinget vedtar lover for Norge og passer på regjeringen. I tillegg bestemmer Stortinget hvor mye penger kommune og fylke skal få å rutte med på ulike områder.

Antall stemmer et parti får i et valg avgjør hvor mange plasser det får i kommunestyret.

Kommunestyret velger en ordfører som leder møtene.

Politikerne diskuterer og vedtar hva man skal bruke penger på og hvor man skal få pengene fra.

Som regel har ikke ett politisk parti flertall alene, og da må noen eller alle partiene bli enige.

Samtidig som lokalvalget er det også valg i Den norske kirke. Dette gjelder bare for medlemmer der.

Det skjer ofte i samme bygg som valglokalet til kommunestyre- og fylkestingsvalget, men skal ikke skje i samme rom.

Ved å stemme deltar du i demokratiet. Din stemme teller!

Du påvirker hvem som bestemmer hvordan pengene brukes i kommunen og fylket de neste fire årene.

Hvis du ikke stemmer, er det noen andre som bestemmer for deg.

Det varierer fra kommune til kommune. Kommunestyret avgjør selv hvor mange representanter det skal ha.

I snitt er det 26 representanter i kommunestyrene i Norge. Utsira har bare elleve, mens Ålesund har hele 77 kommunepolitikere.

I tillegg til de nasjonale politiske partiene, er det ofte lokale, uavhengige lister som stiller til valg i enkeltkommuner.

Noen lister blir til på grunn av en kampsak i en kommune. Enkelte steder slår to eller flere partier seg sammen til en fellesliste.

Søk opp din kommune i søkefeltet øverst på siden, så får du en oversikt over hvilke partier og lister som stiller der.