Det legges opp til omfattende kraftutbygging i Finnmark som følge av planene om å elektrifisere Melkøya.
Det faller ikke i god jord hos reineiere, som sier de allerede har kjent konsekvensene av store naturinngrep på sin drift.
– Det er klart det blir en ekstra utfordring for distriktet. Spøkelset med elektrifiseringa av Melkøya kommer til å gjøre begeret fullt for vår del, sier Nils Mathis Sara. Han er nestleder i reinbeitedistrikt 22, Fiettar.
Søksmål
I fjor var den nye «kraftlinje-motorveien» til Skaidi i Finnmark ferdig. Den ble lagt ved siden av en allerede eksisterende kraftlinje-trasé, gjennom Saras reinbeitedistrikt.
Nå skal denne linja forlenges fra Skaidi til Hammerfest, slik at det blir mulig å bruke elektrisitet til gassproduksjon på Melkøya.
– I vårt distrikt tar vi denne saken så alvorlig som det går an. Dette er kroken på døra for oss. Hvordan skal vi klare å overleve? Og hva skal ungdommen leve av? sier Sara.
– Hvis det blir sånn at vi ikke lenger kan jobbe i reindrifta, så har vi ikke noe annet å gjøre enn å stevne staten, sier Nils Mathis Sara, på vegne av reinbeitedistriktet han representerer.
Frykter ikke konflikter med reindrifta
Regjeringen la fram planene sine for elektrifiseringen av Melkøya på en pressekonferanse i Hammerfest tirsdag.
Ett av hovedbudskapene til regjeringen er at elektrifiseringen vil legge til rette for at driften av anlegget på Melkøya kan opprettholdes fram til 2040.
For å unngå at Melkøya støvsuger all kraft i regionen, planlegger regjeringen samtidig en storstilt utbygging av kraftnettet mot Øst-Finnmark. Her finnes det allerede flere vindkraftprosjekter som har fått konsesjon.
Utfordringen er bare at disse prosjektene ikke vil produsere nok strøm til å veie opp for behovet på Melkøya.
Dermed vil regjeringen lage en slags hurtig-ekspedering av kommende grønn-energi-prosjekter i nord:
– NVE skal prioritere disse konsesjonene. Vi har styrket apparatet som skal behandle disse søknadene vesentlig, så det skal gå mye raskere, sa statsminister Jonas Gahr Støre i Hammerfest tirsdag.
Samtidig har det vist seg at slike konsesjoner kan være krevende å ekspedere kjapt, fordi prosjektene ofte er i interessekonflikt med reindrift i Finnmark.
Jonas Gahr Støre frykter imidlertid ikke at dette blir noe problem:
– At det kan være kontroverser og diskusjoner, det må vi regne med. Men jeg er helt sikker på at hvis vi som regjering hadde sagt at det mest behagelige ville være å la det ligge, ville det vært uansvarlig, sier Støre.
Han får støtte av olje- og energiminister Terje Aasland, som forklarer at han er forberedt på at det vil kunne oppstå konflikter med reindriften, men at regjeringen i løpet av høsten vil legge fram nye tiltak for å avbøte arealkonfliktene med reindrifta.
– Utviklingen av kraftindustrien i Finnmark skal skje i sameksistens med de som bruker arealene. Her tenker jeg blant annet på reindrifta, som har særlige rettigheter, sier Terje Aasland.
– Derfor er det særlig viktig for meg å understreke at konsesjonsbehandlingen skal være grundig og at utfallet ikke kan forskutteres, sier Aasland.
Vi utrede tofelts «kraft-motorvei»
Nils Mathis Sara sier at distriktet han representerer allerede har brukt mye tid, penger og krefter på å kjempe mot diverse arealinngrep, og trekker blant annet frem gruveplanene i Repparfjorden.
Reinbeitedistriktet til Sara har også allerede vært en runde i retten i forbindelse med utbyggingen av 420 kilovoltlina som nå går gjennom deres beiteområder. Der vant de ikke frem.
Men nå ønsker Statnett å utrede byggingen av enda en ny 420 kilovolts linje fra Balsfjord til Skaidi.
Det kan nemlig bli behov for å bygge ytterligere en «kraftlinje-motorvei» i tillegg til den som stod ferdig i fjor.
Begrunnelsen for dette er behovet for å «sikre forsyningssikkerhet og kapasitet i Finnmark», står det i Statnett sine planer.
Også kraftlagsledere og politikere i nord har advart om at det vil bli behov for å bygge en ekstra kraftlinje nordover.
Dette tar imidlertid ikke regjeringen stilling til i sine umiddelbare kraft-planer for Finnmark.
Nils Mathis Sara trekker paralleller til Fosen-saken, og sier han ikke opplever at reinbeitedistriktets meninger ikke blitt tatt hensyn til av regjeringen.
– Nei, distriktet har ikke blitt hørt. Det er litt som å snakke til døve ører, sier Sara.