Hopp til innhold

Varsler søksmål mot staten: – Hvordan skal vi overleve?

Reineiere vil gå til sak mot staten for å stanse planene om kraftutbygging gjennom deres reinbeitedistrikt. Det er regjeringen som vil bygge ut, for å elektrifisere Melkøya.

Nils Mathis Sara, nestleder i reinbeitedistrikt 22. 080823.

Nils Mathis Sara er på sommerbeite på Sennalandet i Vest-Finnmark. Han sier han frykter at det vil bli umulig å drive lønnsom reindrift med alle utbyggingsplanene området står overfor.

Foto: Stian Strøm / NRK

Det legges opp til omfattende kraftutbygging i Finnmark som følge av planene om å elektrifisere Melkøya.

Det faller ikke i god jord hos reineiere, som sier de allerede har kjent konsekvensene av store naturinngrep på sin drift.

– Det er klart det blir en ekstra utfordring for distriktet. Spøkelset med elektrifiseringa av Melkøya kommer til å gjøre begeret fullt for vår del, sier Nils Mathis Sara. Han er nestleder i reinbeitedistrikt 22, Fiettar.

420- og 132 kilo volts linjene på Sennalandet i Finnmark. 080823. 420 kv på Sennalandet.

En «kraftlinje-motorvei» gjennom Saras distrikt stod ferdig i 2022, side om side med den gamle kraftlinja. Nå skal «kraftlinje-motorveien» bygges videre ut til Hammerfest.

Foto: Stian Strøm / NRK

Søksmål

I fjor var den nye «kraftlinje-motorveien» til Skaidi i Finnmark ferdig. Den ble lagt ved siden av en allerede eksisterende kraftlinje-trasé, gjennom Saras reinbeitedistrikt.

Nå skal denne linja forlenges fra Skaidi til Hammerfest, slik at det blir mulig å bruke elektrisitet til gassproduksjon på Melkøya.

– I vårt distrikt tar vi denne saken så alvorlig som det går an. Dette er kroken på døra for oss. Hvordan skal vi klare å overleve? Og hva skal ungdommen leve av? sier Sara.

– Hvis det blir sånn at vi ikke lenger kan jobbe i reindrifta, så har vi ikke noe annet å gjøre enn å stevne staten, sier Nils Mathis Sara, på vegne av reinbeitedistriktet han representerer.

Nils Mathis Sara, nestleder i reinbeitedistrikt 22. 080823.

Nils Mathis Sara mener det ikke nytter å gi høringsinnspill når regjeringen vil bygge ut. Nå vil hans distrikt ta statens planlagte kraftutbygging til retten.

Foto: Stian Strøm / NRK

Frykter ikke konflikter med reindrifta

Regjeringen la fram planene sine for elektrifiseringen av Melkøya på en pressekonferanse i Hammerfest tirsdag.

Ett av hovedbudskapene til regjeringen er at elektrifiseringen vil legge til rette for at driften av anlegget på Melkøya kan opprettholdes fram til 2040.

For å unngå at Melkøya støvsuger all kraft i regionen, planlegger regjeringen samtidig en storstilt utbygging av kraftnettet mot Øst-Finnmark. Her finnes det allerede flere vindkraftprosjekter som har fått konsesjon.

Utfordringen er bare at disse prosjektene ikke vil produsere nok strøm til å veie opp for behovet på Melkøya.

Melkøya i Hammerfest

Regjeringen beskriver elektrifiseringen av Melkøya som «det største, enkeltstående klimatiltaket noensinne besluttet av en norsk regjering, og et historisk kraft- og industriløft for den nordligste delen av landet vårt – hvor vi er helt avhengig av en sterk, sivil tilstedeværelse».

Foto: Sunniva Hadland Bøthun / NRK

Dermed vil regjeringen lage en slags hurtig-ekspedering av kommende grønn-energi-prosjekter i nord:

– NVE skal prioritere disse konsesjonene. Vi har styrket apparatet som skal behandle disse søknadene vesentlig, så det skal gå mye raskere, sa statsminister Jonas Gahr Støre i Hammerfest tirsdag.

Samtidig har det vist seg at slike konsesjoner kan være krevende å ekspedere kjapt, fordi prosjektene ofte er i interessekonflikt med reindrift i Finnmark.

Jonas Gahr Støre frykter imidlertid ikke at dette blir noe problem:

– At det kan være kontroverser og diskusjoner, det må vi regne med. Men jeg er helt sikker på at hvis vi som regjering hadde sagt at det mest behagelige ville være å la det ligge, ville det vært uansvarlig, sier Støre.

Støre, Vedum og Aasland på Melkøya

Statsminister Jonas Gahr Støre, finansminister Trygve Slagsvold Vedum og olje- og energiminister Terje Aasland presenterte Melkøya-planene på en pressekonferanse i Hammerfest tirsdag.

Foto: Mads Rønning / nrk

Han får støtte av olje- og energiminister Terje Aasland, som forklarer at han er forberedt på at det vil kunne oppstå konflikter med reindriften, men at regjeringen i løpet av høsten vil legge fram nye tiltak for å avbøte arealkonfliktene med reindrifta.

– Utviklingen av kraftindustrien i Finnmark skal skje i sameksistens med de som bruker arealene. Her tenker jeg blant annet på reindrifta, som har særlige rettigheter, sier Terje Aasland.

Olje- og energiminister Terje Aasland på plattforma Njord i Norskehavet. Han har på seg ein refleksfarga kjeledress og har ein raud hjelm med øyreklokker på seg. Bak han ser vi boreriggen.

Olje- og energiminister Terje Aasland har god tro på at det vil gå fint å ivareta reindrift samtidig som man behandler nye vindkraftkonsesjoner raskt og godt.

Foto: Josef Benoni Ness Tveit

– Derfor er det særlig viktig for meg å understreke at konsesjonsbehandlingen skal være grundig og at utfallet ikke kan forskutteres, sier Aasland.

Les også Investeringane i fornybar energi går ned – olje- og gass aukar

Vindmøller

Vi utrede tofelts «kraft-motorvei»

Nils Mathis Sara sier at distriktet han representerer allerede har brukt mye tid, penger og krefter på å kjempe mot diverse arealinngrep, og trekker blant annet frem gruveplanene i Repparfjorden.

Reinbeitedistriktet til Sara har også allerede vært en runde i retten i forbindelse med utbyggingen av 420 kilovoltlina som nå går gjennom deres beiteområder. Der vant de ikke frem.

Men nå ønsker Statnett å utrede byggingen av enda en ny 420 kilovolts linje fra Balsfjord til Skaidi.

Det kan nemlig bli behov for å bygge ytterligere en «kraftlinje-motorvei» i tillegg til den som stod ferdig i fjor.

Begrunnelsen for dette er behovet for å «sikre forsyningssikkerhet og kapasitet i Finnmark», står det i Statnett sine planer.

Også kraftlagsledere og politikere i nord har advart om at det vil bli behov for å bygge en ekstra kraftlinje nordover.

Dette tar imidlertid ikke regjeringen stilling til i sine umiddelbare kraft-planer for Finnmark.

Nils Mathis Sara trekker paralleller til Fosen-saken, og sier han ikke opplever at reinbeitedistriktets meninger ikke blitt tatt hensyn til av regjeringen.

– Nei, distriktet har ikke blitt hørt. Det er litt som å snakke til døve ører, sier Sara.

Les også Regjeringen åpner for elektrifisering av Melkøya

Melkøya

Les også Ny vindkraft i Finnmark – Sikre på at de ikke vil krenke samenes rettigheter

Åfjord Fosen 20201013. 
Reinsdyr vandrer rundt vindmøllene på Storheia vindpark, som er den største av vindparkene i porteføljen til Fosen Vind, og den andre av vindparkene som ble bygget. Da den ble overført til ordinær drift i februar 2020 var den Norges største med 80 turbiner og en installert effekt på 288 MW.