Alle innbyggere i alderen 40-79 år bosatt i utvalgte distriktskommuner med samisk og norsk bosetning, vil bli invitert til å delta i helseundersøkelsen. Undersøkelsen er i utgangspunktet planlagt i 10 utvalgte distriktskommuner i Nord-Norge.
- LES OGSÅ:
Fokus på folkesykdommer
Målet med undersøkelsen er å få mer kunnskap knyttet til helse og livsstilsrelaterte temaer i befolkningen.
Hovedfokuset i studien er relatert til folkesykdommer som diabetes type 2 og hjerte-karsykdommer. Disse sykdommene rammer relativt store andeler av befolkningen og byrden av dette har samfunnsøkonomiske konsekvenser både nasjonalt og lokalt.
Mer kunnskap om forekomst av både risikofaktorer og sykdommene, samt deres mulige årsaksforhold vil være av stor verdi i forhold til forebygging, fremtidig planlegging og tilrettelegging av helse og sosialtjenester i de enkelte kommunene.
Resultatene skal brukes til å få økt kunnskap om forekomst av risikofaktorer for såkalte livsstilssykdommer. Miljøgifter og helse er også et tema som står sentralt i undersøkelsen.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Karasjok først i Finnmark
Høsten 2012 ble undersøkelsen gjennomført i Evenes og Skånland kommuner i Troms og Nordland. Karasjok kommune er første kommune i Finnmark der undersøkelsen gjennomføres, med oppstart 28. januar.
Øvrige kommuner i Finnmark som deltar i undersøkelsen er Kautokeino (februar/mars), Porsanger (april/mai), Tana (høsten 2013) og Nesseby (høsten 2013). Undersøkelsen gjennomføres også i Kåfjord i Nord-Troms høsten 2013.
Undersøkelsen går i regi av Institutt for samfunnsmedisin ved Universitetet i Tromsø.
Skjema kommer i posten
Alle som inviteres får tilsendt et spørreskjema i posten med spørsmål om sykdommer, kosthold og fysisk aktivitet og andre livsstilsrelaterte forhold. Deltakerne blir bedt om å svare på spørreskjemaet og ta dette med ved oppmøte på forskningsstasjonen for måling av blant annet høyde og vekt, blodtrykk og puls.
Overlege og forsker Ann-Ragnhild Broderstad.
Foto: Mathis Eira / NRKStudien er en oppfølger til en tilsvarende undersøkelse fra 2003 og resultatene vil ha stor betydning for å få mere kunnskap om helse, sykdom og livsstil hos befolkningen i disse distriktsområdene.
– Det har utvilsomt vært endringer i livsstil i løpet av de siste generasjoner, noe som kan ha effekt på helsen og for å få så sikre svar som mulig er det av stor betydning at alle svarer på spørreskjemaet og møter opp til prøvetakingen, påpeker medisinsk ansvarlig for Helse- og livsstilsundersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad i en pressemelding.
