Hopp til innhold

Ny stor samisk helseundersøkelse

Samisk helseforskning skal nok en gang kartlegge helsa til folk som bor i samiske områder.

Magritt Brustad

Professor Magritt Brustad har ansvaret for en ny samisk helse- og levekårsundersøkelse.

Foto: NRK

Senter for samisk helseforskning ved Universitetet i Tromsø sender i disse dager ut invitasjon til deltakelse i en helse- og levekårsundersøkelse i områder med samisk og norsk bosetning (SAMINOR 2).

Studien henvender seg til 45 000 personer i Nord-Norge og Trøndelagsfylkene mellom 18 og 69 år uavhengig av etnisk tilhørighet. Undersøkelsen er frivillig.

– Dette er først og fremst en distriktsundersøkelse, det er kun Alta av byområdene som er valgt ut, sier Magritt Brustad.

Formålet er å få mer kunnskap om helse, sykdom og levekår i befolkningen som lever i disse områdene. Det vil bli kartlagt forekomst av både risikofaktorer og ulike sykdommer.

– Der er veldig viktig med informasjon i forhold til det å kunne planlegge helsetjenester, sier Brustad.

Samer sliter mest

Det er andre gang Samisk Helseforskning gjennomfører en slik kartlegging. Første gangen var i 2003/2004. Da deltok 16.000 personer i undersøkelsen.

Resultater fra den første undersøkelsen viser små eller ingen helsemessige forskjeller mellom samer og nordmenn. Det ble imidlertid funnet at en høyere andel av den samiske befolkningen rapporterte at de var misfornøyde med primærhelsetjenestene sammenliknet med de ikke-samiske deltakerne i undersøkelsen

Funn fra den første studien viser i tillegg at en stor del av den samiske befolkningen i Nord-Norge opplever mobbing og diskriminering på grunn av sin samiske bakgrunn.

Denne diskrimineringne bidrar til etniske ulikheter i somatisk- og mental helse status mellom samer, kvener og etniske nordmenn.

Fokus på psykisk helse

Tannhelse og bruk av tannhelsetjenesten er et nytt tema som ikke var med ved forrige spørreundersøkelse. Spørsmål knyttet til psykisk helse er også mer omfattende denne gangen enn sist.

– Det er nødvendig med mer kunnskap om risikofaktorer og forekomst av psykiske problemer i befolkningen i Nord-Norge og Trøndelag, sier prosjektleder i Samisk Helseforskning Magritt Brustad.

Det overordnede målet med temaet psykisk helse er å kartlegge psykisk helsetilstand og ulike fenomener som vanligvis er sterkt relatert til denne. Derfor er en rekke forhold knyttet til psykisk helse tatt med i denne undersøkelsen.

Tannhelse i nord er å kartlegge tannhelseforhold inkludert mulige årsakssammenhenger og bruk av tannhelsetjenester i den samisk befolkningen i Norge.

Resultater av undersøkelsen vil publiseres i internasjonale og nasjonale vitenskapelige tidsskrifter i tillegg til ulike populærvitenskapelige kanaler og media.

Korte nyheter

  • – Stuoráp gå Tråante 2017

    – Sáme kultuvrra l riek stuorra oasse dat stuorra prosjevtas mij ålles Europav gåbttjå. Bådåddjo l má europalasj kultuvrraoajvestádan válljidum jagen 2024.

    Plánaj lij barggamin gåktu, majna ja gudi dasi galggi oassálasstet, ja gåktu ålles Europaj ja aj ålles væráldij vuosedit mij la kultuvrra dan guovlon.

    Europalasj kultuvrraoajvestádan sihtá javllat ålles Nordlánnda la maŋen danna. Ja sáme kultuvrra l má riek stuora ja luondulasj oasse dassta.

    – Bådåddjo 2024 galggá sjaddat edesik sæmmi stuorak gå Roandem 2017, ja vájbi stuoráp.

    Dav tjuottjot prográmmajådediddje prosjevtan Henrik Sand Dagfinrud Bådåddjo 2024:n. Bådåddjo 2024 la má stuorra dáhpádus mij vihpá ålles jagev 2024. Europalasj kultuvrraoajvvestáda sihtá javllat dat la akta værálda stuorámus dáhpádusájs mij guosská kultuvrra- ja sebrudakåvddånahttemij.

    Ulmme dájna la Bådåddjo, Nordlánnda ja ålles rijkaguovllo tjalmostahteduvvá nasjonálalattjat ja aj gasskarijkalattjat, ja duodden europalasj kultuvrraaktisasjvuodav åvddånahttet. Ja dan jage de Bådåddjo galggá dáv stuorra dáhpádusáv plánit ja ásadit ålles jagev ásadimij ja prosjevtaj aktisattjat gasskarijkagasj, rijkalasj, guovlulasj ja bájkálasj fámoj.
    – Rahpam dát stuorra jahkásasj dáhpádusás la guovvamáno dan jage, nav lahka sáme álmmukbiejve gå máhttelis, subtsas prográmmajådediddje Henrik Sand Dagfinrud.

    – Ja sáme oasse galggá luondulasj oasse liehket dássta. Avtastahtedum oasse, javllá Dagfinrud.

    Gulldala Julevmagasijnav dán ássje birra

    Folk i gatene jubler over at Bodø er kåret til Europeisk kulturhovedstad 2024
    Foto: Per Inge Johnsen / Bodø kommune
  • – Ikke greit i det hele tatt

    Ordfører Ida Pinnerød i Bodø reagerer sterkt på hendelsen i hjembyen der en fem år gammel gutt ikledt samekofte blir møtt med hets i barnetoget.

    Først skal en voksen mann ha kommet bort og fortalt 5-åringen at han ikke kunne bruke flagget. Litt senere går gutten og mora forbi noen voksne menn som tydelig skal ha sagt «æsj». Og like etter er det to damer som peker og snakker om kofta hans ganske høylytt.

    Til slutt er det en yngre gutt som kommer bort og roper at dette er Norge, og at det er Norges bursdag.

    – Jeg syns det er helt forferdelig. Jeg er oppriktig lei meg for at ungene skal oppleve sånt, og at folk i det hele tatt skal oppleve sånt. Men det at en femåring utsettes for denne type, ja – det som egentlig er rasisme. Det er ikke greit i det hele tatt, og selvfølgelig er vi nødt til å ta tak i det.

    Bodø 17 mai
    Foto: Sigurd Steinum / NRK
  • Conifa-cupen må nok avlyses i år

    Årsaken er at den lokale arrangøren i Nice ikke har gitt lyd fra seg om de er klare til å arrangere Conifa-EM i fotball i år eller ikke. Det bekrefter president i FA Sápmi Håkan Kuorak, som sier til NRK at de ikke får kontakt med arrangøren i Nice.

    – Arrangøren har satt lokket på siden 26. april. Ingen vet noe om hvorfor. Ei heller Conifa. Og det finnes heller ikke noen offentlig avlysning. Vi får bare ikke kontakt med arrangøren, sier Kuorak.

    Årets Conifa EM for menn skulle gå av stabelen 3. til 12. juni i Nice i Frankrike. Elleve lag skulle delta. Nå vil Kuorak prøve å få til et alternativ. Men også det ser ut for å bli utfordrende.

    – Når seriespillene er slutt i Norge og Sverige skal vi prøve å få til en turnering med tre-fire lag.

    Håkan Kuorak er klar på at dette vil skade Conifas navn veldig mye.

    – Vi prøver å finne ut av hva man gjør framover. Advokat er innkoplet, og Conifa undersøker om man skal gå til rettslige skritt etter dette.

    – Alle er like undrende Media i Frankrike har også forsøkt å få svar, og hotellet som var booket har selv avbooket alt. De har også gjort forsøk på å få tak i arrangøren, uten å lykkes.

    Kuorak understreker at dette ikke vil få følger for damenes World Championship 2022 som går av stabelen i India først i juli.

    – Dame-Vm går som vanlig, sier Kourak som nå begynner å planlegge 2023 EM, og 2024 Conifa-VM.

    Håkan Kuorak
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK