Hopp til innhold

Ny stor samisk helseundersøkelse

Samisk helseforskning skal nok en gang kartlegge helsa til folk som bor i samiske områder.

Magritt Brustad

Professor Magritt Brustad har ansvaret for en ny samisk helse- og levekårsundersøkelse.

Foto: NRK

Senter for samisk helseforskning ved Universitetet i Tromsø sender i disse dager ut invitasjon til deltakelse i en helse- og levekårsundersøkelse i områder med samisk og norsk bosetning (SAMINOR 2).

Studien henvender seg til 45 000 personer i Nord-Norge og Trøndelagsfylkene mellom 18 og 69 år uavhengig av etnisk tilhørighet. Undersøkelsen er frivillig.

– Dette er først og fremst en distriktsundersøkelse, det er kun Alta av byområdene som er valgt ut, sier Magritt Brustad.

Formålet er å få mer kunnskap om helse, sykdom og levekår i befolkningen som lever i disse områdene. Det vil bli kartlagt forekomst av både risikofaktorer og ulike sykdommer.

– Der er veldig viktig med informasjon i forhold til det å kunne planlegge helsetjenester, sier Brustad.

Samer sliter mest

Det er andre gang Samisk Helseforskning gjennomfører en slik kartlegging. Første gangen var i 2003/2004. Da deltok 16.000 personer i undersøkelsen.

Resultater fra den første undersøkelsen viser små eller ingen helsemessige forskjeller mellom samer og nordmenn. Det ble imidlertid funnet at en høyere andel av den samiske befolkningen rapporterte at de var misfornøyde med primærhelsetjenestene sammenliknet med de ikke-samiske deltakerne i undersøkelsen

Funn fra den første studien viser i tillegg at en stor del av den samiske befolkningen i Nord-Norge opplever mobbing og diskriminering på grunn av sin samiske bakgrunn.

Denne diskrimineringne bidrar til etniske ulikheter i somatisk- og mental helse status mellom samer, kvener og etniske nordmenn.

Fokus på psykisk helse

Tannhelse og bruk av tannhelsetjenesten er et nytt tema som ikke var med ved forrige spørreundersøkelse. Spørsmål knyttet til psykisk helse er også mer omfattende denne gangen enn sist.

– Det er nødvendig med mer kunnskap om risikofaktorer og forekomst av psykiske problemer i befolkningen i Nord-Norge og Trøndelag, sier prosjektleder i Samisk Helseforskning Magritt Brustad.

Det overordnede målet med temaet psykisk helse er å kartlegge psykisk helsetilstand og ulike fenomener som vanligvis er sterkt relatert til denne. Derfor er en rekke forhold knyttet til psykisk helse tatt med i denne undersøkelsen.

Tannhelse i nord er å kartlegge tannhelseforhold inkludert mulige årsakssammenhenger og bruk av tannhelsetjenester i den samisk befolkningen i Norge.

Resultater av undersøkelsen vil publiseres i internasjonale og nasjonale vitenskapelige tidsskrifter i tillegg til ulike populærvitenskapelige kanaler og media.

Korte nyheter

  • 53 prosent av Norges kulturinstitusjoner viser samisk kunst

    Loga sámegillii.

    53 prosent av Norges kulturinstitusjoner har jobbet med samisk kunst, selv om de ikke er samiske institusjoner.

    Det gjør de fordi de syns samisk kunst og kultur er kunstnerisk spennende, blant annet på grunn av internasjonal tilstrømming, samepolitiske saker i Norge og Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.

    40 prosent sier at det ikke er relevant for dem å jobbe med samisk kunst og kultur.

    Det kommer fram i Kulturdirektoratets nye rapport, der de har kartlagt hvordan kulturinstitusjoner i Norge jobber med samisk kunst og kultur. En slik kartlegging har ikke blitt gjort før.

    Synnøve Persen, Hans Ragner Mathisen, Iver Jåks
    Foto: Wenche Marie Hætta / Nrk
  • 53 proseantta Norgga kulturásahusain fuomášuhttet sámi dáidaga

    Les på norsk.

    53 proseantta Norgga kulturásahusain leat fuomášuhttán sámi dáidaga, vaikke vel eai leat sámi ásahusat.

    Dan dahket go sin mielas lea sámi kultuvra ja dáidda miellagiddevaš, earret eará danin go sámi dáidda lea riikkaidgaskasaččat oidnosis, Norgga sámepolitihkalaš áššiid dihtii ja Duohtavuođa- ja soabahankommišuvnna raporta dihtii.

    40 proseantta ii-sámi kulturásahusain fas dadjet sin mielas ii guoskka sámi dáidda sidjiide, ja danne eai leat bargan čájehit sámi kultuvrra ja dáidaga.

    Dat boahtá ovdan Kulturdirektoráhtta ođđa raporttas, gos leat kárten mo kulturdoaimmahusat Norggas barget sámi kultuvrrain ja dáidagiin. Dakkár iskkadeapmi ii leat ovdal dahkkon.

    Synnøve Persen, Hans Ragner Mathisen, Iver Jåks
    Foto: Wenche Marie Hætta / Nrk
  • Kuhmunen erenoamáš listtus Ruoŧas

    Ruoŧa jođiheaddjiid searvvi, Ledare, mielas lea nuorra sámenisu Sara-Elvira Kuhmunen okta dain geasa sis lea erenoamáš jáhkku, ja gean navdet ain eanet lihkostuvvat boahtteáiggis.

    Searvi ráhkada jahkásaččat listtu maid gohčodit «Framtidens kvinnliga ledare». (Boahtteáiggi nissonjođiheaddjit). Listtus leat 75 nuorra nissonolbmo nama, ja olles listu almmuhuvvo miessemánu 18. beaivvi.

    Sara-Elvira Kuhmunen lea Johkamohkis eret, ja lea Sáminuorra searvvi jođiheaddji.

    Sáminuorra dat lea ge almmuhan dán dieđu listtu birra iežas Instagram-konto bokte.

    Kuhmunen lea maŋemus jagiid áŋgiruššan dáistalit sápmelaččaid vuoigatvuođaid ovddas, ja son lea maid ovdagovva eará sámi nuoraide.

    Kuhmunen lea maid oassálastán Sámi Grand Prix gilvvus ja son lea gieskat ožžon Ubmi sámesearvvi nuoraidbálkkašumi.

    .

    Sara Elvira Kuhmunen, Sáminuora jođiheaddji
    Foto: Anne Maret Päiviö / Sameradioen