– Tøft å begynne å snakke samisk

Ville Søderbaum har klart det mange strever med. Han er oppvokst i Uppsala i Sverige, og bor nå i Kautokeino. Der jobber han som forskningskonsulent på Samisk høgskole.

Samisk lærte han da han som student tok et begynnerkurs i samisk på Universitetet i Uppsala. Senere kom til Kautokeino og tok semesteremne i samisk. Nå er samisk blitt hans daglige språk, både på jobb og i fritiden.

– Når du skal lære deg et språk må du tørre å snakke språket. Jeg visste at jeg kom til å snakke feil, og folk synes du er rar, og du føler deg
som en idiot når du ikke forstår og når du prater feil. Men det er den eneste måten å lære språket på, sier Søderbaum.

– Språk knyttet til følelser

Under forskningsdagene på Samisk høgskole i går, ble det satt fokus på undervisning i samisk som andre språk. Ofte kommer det fram at denne undervisningen ikke lykkes slik den burde. Dårlige resultater er en alvorlig trussel mot utviklingen av samisk språk, og derfor ønsket høgskolen å sette fokus på dette temaet.

Et av innleggene holdt Ann-Mari Andersen. Hun er kanskje mest kjent som artist, men hun har også nettopp blitt ferdig med masteroppgaven i sosiale studier. I oppgaven har hun sett på hvorfor mange av de som har samisk som andre språk ikke klarer å ta språket i bruk i hverdagen.

Hun er selv en del av denne gruppen, oppvokst i Kautokeino med norsk som morsmål og samisk som andre språk. Selv om hun har samisk grunnfag, og både synger og skriver tekster på samisk, så snakker hun ikke samisk.

Nå har hun forsket på hva er det som gjør at hun og mange andre samer med samisk som andre språk ikke begynner å snakke samisk.

– Det er mange årsaker til dette. Språk og følelser henger sammen og mange tør ikke å prate fordi de føler at de ikke kan samisk godt nok, de har også kanskje fått kritikk når de har prøvd å prate. Mange føler også at det blir satt spørsmålstegn ved deres samiskehet når språket deres ikke er helt perfekt. Derfor blir det vanskelig for mange, sier Andersen.

Lettere for ikke samer

Ville Søderbaum tror det kan ha vært lettere for han å ta i bruk samisk, siden han ikke selv er same, og derfor ikke har så mange følelsers knyttet til språket.

– Ja, til tider har jeg følt det. Samisk er ikke like viktig for meg, derfor blir det kanskje lettere. Men når språket er knyttet til ens identitet, blir det lett en litt sår sak og derfor også vanskeligere, tror Søderbaum.

Dette er Ann-Mari Andersen enig i .

– Resultatet av undersøkelsen viser jo det. For de som er født og oppvokst i et samisk miljø og ikke har samisk som første språk er det mye tyngre å begynne å prate samisk fordi spåket er knyttet til følelser, sier Andersen

– En annen ting som gjør det vanskelig er at det blir tatt for gitt at hvis man er oppvokst i Indre- Finnmark så skal man kunne samisk. For folk som kommer utenfra er det litt lettere, fordi de ikke har de samme forventingene knyttet til seg selv og språket, sier Andersen.