Ansatte brøt loven mer enn 300 ganger – sjokk for statsforvalteren

Loga sámegillii.

Verken statsforvalteren eller landbruksministeren fikk vite noe underveis om hvor galt tellingen utviklet seg vinteren 2022.

Sju måneder etter at tellingen var avsluttet, sendte en ansatt hos Statsforvalteren i Troms og Finnmark av gårde en varsling.

Varsleren forteller om en kollega i reindriftsavdelingen som jobbet 439,5 timer i løpet av fire uker. Normal arbeidstid ville vært 187,5 timer.

En annen ansatt hadde 123 timer overtid i løpet av fem uker.

– Det gjorde et stort og dypt inntrykk på meg da de fortalte om arbeidet, sier Aase Berg til NRK.

Hun er tillitsvalgt i YS og representerer noen av de ansatte ved reindriftsavdelingen hos Statsforvalteren i Troms og Finnmark.

– Situasjonen var uforsvarlig, sier Berg.

Sykefraværet var skyhøyt etter reintellingen; i noen måneder på nærmere 20 prosent. På samme tid var sykefraværet i Norge 6,7 prosent.

Berg sier det er på det rene at arbeidsmiljøloven er brutt.

– Ja, det er alvorlig at staten bryter, men det er jo galt uansett hvem som er arbeidsgiver, sier hun.

Statsforvalter Elisabeth Aspaker beskriver sin egen reaksjon slik da omfanget av lovbruddene ble avdekket.

– Det var et sjokk, sier Aspaker til NRK.

Historiens dyreste reintelling

Historiens dyreste reintelling i Norge har nå havnet på bordet hos Arbeidstilsynet.

– Det kan bli aktuelt med tilsyn, sier seksjonsleder Harald Gran i Arbeidstilsynet til NRK.

Foreløpig har Arbeidstilsynet bare sett på dokumentene de har mottatt.

– Det ser ut til at bruddene de selv har avdekket, er omfattende for perioden, sier Gran.

Fra januar til mars i 2022 gjennomførte statsforvalteren telling av dyrene i reinbeitedistrikt 13 – Lágesduottar.

Distriktet har vår-, sommer- og høstbeitene i Lebesby, Tana og Gamvik kommuner, og vinterbeitene er i Karasjok.

Staten mener reindriftssamene i distriktet skal betale en del av kostnadene på 18,5 millioner kroner.

Fortsatt jobber staten med å beregne hvor stort regresskravet blir; altså hvor mye reineierne i distriktet må betale av statens samlede kostnader.

I utgangspunktet var det satt av 2,7 millioner kroner til oppdraget.

– Kan bli straffansvarlig

Like etter varslingen ble det satt i gang undersøkelser.

NRK har fått innsyn i rapporten:

– Vår interne undersøkelse har avdekket alvorlige lovbrudd som kan medføre at arbeidsgiver kan bli straffansvarlig, skriver organisasjonsdirektør Katrine Storeheier hos Statsforvalteren i rapporten.

– Vi har tabbet oss ut

Statsforvalter Elisabeth Aspaker og resten av ledelsen fikk vite om varslingen i begynnelsen av november i fjor.

Like etter fikk hun også se rapporten hvor bruddene på arbeidstidsbestemmelsene ble avdekket.

– Folk har jobbet så remmer og tøy kan holde. De har strukket seg for langt, men i den situasjonen de var i, så har de valgt å gjøre det. Men vi i embetet kan ikke forsvare en sånn praksis, sier hun til NRK.

Aspaker understreker at arbeidsmiljøloven gjelder for alle.

– Også for oss. Vi må bare legge oss helt flat over at vi har tabbet oss ut som vi har gjort, sier hun.

NRK har fått innsyn i timelistene de ansatte har ført.

Slik er listene til en av de 15 ansatte:

Via fagforeningene har NRK forsøkt å komme i kontakt med de ansatte som var med på tellingen, men har ikke fått noen i tale.

Ble en tvangstelling

En reintelling kan ikke utføres innen normal arbeidstid.

Dyrene beiter spredt over et område, og reineierne må samle dem.

Så drives flokken inn mot et gjerdeanlegg hvor dyrene holdes samlet. Dette skjer vanligvis i løpet av de få timene det er noenlunde lyst om vinteren.

Deretter må reinen gis fôr og få hvile.

Selve tellingen av dyrene starter om kvelden og varer utover natten og morgenkvisten.

Normalt varer en slik telling 14 dager, men det tok 60 dager å få fullført tellingen i reinbeitedistrikt 13.

Dårlig vær, korona, beitekrise og samarbeidsvansker mellom statsforvalteren og en del av reineierne, forklares som årsak til at arbeidet ble krevende.

Men den viktigste årsaken til alle problemene, var at situasjonen utviklet seg til å gå fra ordinær telling til å bli en tvangstelling.

Dette førte til at de statlige ansatte sammen med eksternt ansatte, måtte overta arbeidet.

Fiktiv timeføring etter 28 timers arbeidsøkt

Etter dette løp tidsbruken og arbeidsmengden løpsk, og de statlige millionene begynte å rulle.

Timeregistreringssystemet var heller ikke rigget for jobb i felt om natta:

Slik er et av funnene til en arbeidsgruppe Kommunal- og distriktsdepartementet nedsatte for å undersøke de interne forholdene hos Statsforvalteren.

For å få registrert arbeidstimene måtte systemet «lures» ettersom det ikke kan føres opp nattarbeid i skjemaet.

– Det betyr eksempelvis at når noen av de ansatte har jobbet 28 timer i strekk, så er timene delt opp og ført på flere dager. De mener derfor at timene er reelle, men timelistene er fiktive fordi de ikke stemmer overens med de tidsrommene da arbeidet faktisk ble utført, for eksempel om natten, skriver arbeidsgruppen i rapporten sin.

Gruppen konkluderer likevel med at man ikke har holdepunkter for å anta annet enn at utbetalingene i all hovedsak er i samsvar med utført arbeid.

Statsforvalteren sier det var lagt opp til manuell føring av timene på skjema for innleid mannskap.

Fikk varsler

Staten har et system som automatisk varsler når grensen for arbeidstid er overskredet.

Her får den ansatte beskjed om at grensen som er satt i arbeidsmiljøloven (Aml), er nådd.

Selv om slike varsler ble sendt hver måned underveis i tellingen, fortsatte de ansatte å jobbe langt utover lovens grenser.

Tillitsvalgt Aase Berg mener man ikke kan klandre de ansatte ute i felt for bruddene.

– Det ble aldri gitt noen tydelige tilbakemeldinger fra ledelsen. De ansatte har egentlig konkludert med at det var best å få gjort jobben, sier hun til NRK.

Før tellingen startet ble det gitt dispensasjon fra arbeidsmiljøloven for en to ukers periode. Den ble imidlertid ikke forlenget etter at man gikk over på tvangstelling.

– At dispensasjonen ikke ble opprettholdt ble ikke kommunisert tydelig nok. Det kan du ikke belaste den enkelte ansatte for. Jeg vil bare understreke at de ansatte har gjort en fantastisk arbeidsinnsats under den ekstremt vanskelige reintellingen, sier Aase Berg.

Statsforvalter Elisabeth Aspaker sier alle ansatte har et ansvar, og at den nærmeste lederen skal hjelpe til.

Men hovedansvaret ligger hos ledelsen, mener hun.

Det var ikke avtalt på forhånd at statens ansatte kunne føre overtid for samling og gjeting av rein.

– Men når det ble godkjent, ble det antatt at det var greit å gjøre det på den måten. Det var mye misnøye blant de ansatte over at de ikke fikk bedre betalt når de eksterne fikk så høye tillegg, skriver arbeidsgruppen som har undersøkt saken.

Fikk aldri svar: – Burde vært stoppet

7. februar 2022 skjønte topplederne hos statsforvalteren at jobben ville bli adskillig dyrere enn planlagt.

4,1 millioner kroner var beløpet man antok at tellingen ville koste etter at det ble tvangstelling.

Ti dager senere sendte assisterende statsforvalter Stian Lindgård e-post til Landbruksdirektoratet hvor han ba om «aksept» for å bruke mer penger enn det som var gitt.

Men verken Landbruksdirektoratet eller Landbruksdepartementet (LMD) svarte.

Nå erkjenner statsforvalter Elisabeth Aspaker overfor NRK at tellingen burde vært stoppet ettersom det manglet finansiering.

– Det er vårt ansvar å sørge for at vi har fullmaktene vi skal ha for å gjennomføre oppdragene våre. Så vi kan ikke skylde på noen andre enn oss selv at vi ikke har vært nøye nok med å ha ting i orden, sier hun.

NRK har spurt LMD om hvorfor e-posten om bruk av mer penger ikke ble besvart.

Men departementsråd Anne Marie Glosli svarer ikke på spørsmålet.

I en e-post skriver hun at Statsforvalteren i Troms og Finnmark hadde ansvaret for gjennomføring av tellingen.

Følte seg presset

Like før tellingen ble satt i gang, varslet de ansatte bekymring for bemanningen i avdelingen. Det ble sagt ifra at jobben ville bli svært krevende.

Dette framkommer av samtalene som undersøkelsesgruppen gjorde med de ansatte.

Men for både reindriftsstyret, Landbruksdirektoratet og LMD var det viktig å få gjennomført tellingen.

I rapporten fra samtalene med de ansatte heter det:

«Alle tre instanser har vært involvert og informert før, under og etter telling. Samtlige fortalte også at det internt er følt et stort press for å få tellingen gjennomført under hele planleggings- og gjennomføringsfasen.»

Statsforvalter Elisabeth Aspaker vedgår at både reindriftsdirektøren og ansatte sikkert har rett i at det ble opplevd som press.

– Det er jo likevel ikke ei unnskyldning for at vi skulle hatt penger på bordet før vi fortsatte arbeidet, sier hun til NRK.

Ingen varsellamper

For staten ble reintellingen i Finnmark en lang rekke med omfattende svikt i interne rutiner, manglende involvering fra overordnede ledere, uklare kommandolinjer og lovbrudd.

Men underveis fikk verken statsforvalteren eller landbruksministeren som har det øverste politiske ansvaret for reindriften, beskjed om hva som skjedde på fjellet.

– Jo da, det har jo vært varsellamper, men det har vært lenger ned i organisasjonen. Jeg har ikke hatt noen varsellampe på mitt bord som skulle tilsi at jeg skulle gripe inn, sier Elisabeth Aspaker.

Et halvt år etter at tvangstellingen var avsluttet, fikk landbruksminister Sandra Borch (Sp) vite om den store overskridelsen.

– Det er sterkt beklagelig. Sånne overskridelser skal ikke skje. Det vil bli meddelt klart og tydelig til statsforvalter, sa ministeren til NRK i august i fjor.

NRK har bedt om intervju med landbruksministeren om bruddene på arbeidsmiljøloven, men presseavdelingen i departementet viser til Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD).

– Departementet er opptatt av at embetet har en tilstrekkelig internkontroll og følger økonomiregelverket i staten, svarer seniorrådgiver Ingvild Sahl i KDD på e-post til NRK.

Hun skriver at det er Statsforvalterens ansvar å følge opp rapporten som avdekket brudd på arbeidsmiljøloven.

John Idar kan få millionregningen

Samtidig jobber Statsforvalteren med å finne ut hvor mye reineierne selv må betale.

Årsaken er at oppdraget utviklet seg til å bli en tvangstelling, og da har staten anledning til å kreve regress.

– Staten er i sin fulle rett til å stille til ansvar de reineierne som ikke ville frivillig la sin flokk telles, forklarer statsforvalter Elisabeth Aspaker.

Reineier John Idar Anti rister på hodet når han hører forklaringen.

– Vi var ikke imot at flokken skulle telles. Vi ville beskytte og skåne dyrene våre mot unødig hard påkjenning. I området var det masse hardpakket snø og is. Det var beitekrise, og under slike forhold er det ikke forsvarlig å drive svake dyr milevis med snøskutere og to helikoptre, forklarer han til NRK.

Straks det skulle komme et krav fra staten er Anti klar.

– Jeg betaler ikke ett øre, og går omså til retten.

Han mener det er meningsløst av staten å sende regningen til ham.

– Alle lovbruddene deres dokumenterer jo at de ikke hadde noen anelse hva de drev på med. Jeg tar beskjeden om at vi kan få krav fra staten svært tungt. For meg kan det bety konkurs. Det er helt galt hvis vi straffes for at statens kontorister ikke tok hensyn til at dyrene våre var svake på grunn av ekstrem mangel på beite, sier Anti.

Han reagerer også på at Statsforvalteren nå innrømmer at tellingen burde vært stanset fordi de manglet finansiering.

– Og nå mener de at vi må ta den støyten. Fullstendig meningsløst, sier han.

Statsforvalter Elisabeth Aspaker mener dette er to forskjellige problemstillingen.

– En ting er at vi har brutt statens økonomireglement, men det er ikke noe som fritar reineierne for ansvar for at det gikk til tvangstelling. Så brudd på økonomireglene er ikke til hinder for å fremme regress, sier hun til NRK.

Aspaker sier hun har forståelse for påkjenningen til reineierne som berøres.

– Men når det er sagt, så er det statens ansvar å fremme regress når man mener at tellingen ikke gikk som reindriftsloven foreskriver, sier hun.

Aspaker kan verken si noe om når et slikt krav kommer og hvor stort det blir.

Arbeidstilsynet har så vidt startet arbeidet med lovbruddene.

– Vi har høy tilsynsaktivitet i vår, og av den grunn vil det fortsatt ta litt tid før vi beslutter videre oppfølging, sier seksjonsleder Harald Gran til NRK.

– Arbeidstilsynet er mest opptatt av dagens status når vi kontrollerer virksomhetene. Det vil vi også være i dette tilfellet, men vi utelukker ikke at vi går tilbake i tid for å få opplyst saken så godt som mulig, sier Gran.