– Regjeringen vil bekjempe sosial dumping og gjennomføre en storrengjøring i norsk arbeidsliv.
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) var tydelig i sin tiltredelsestale til Stortinget i fjor høst.
Skurkene i arbeidslivet kunne vente seg en regjering som var hard i klypa.
Men da Støre varslet kamp mot sosial dumping, var det få som så for seg hva som skulle skje ett år senere:
Hele Stortinget vil la Arbeidstilsynet gi større bøter til lovbrytere nå. Unntatt regjeringspartiene. De vil stemme imot.
Nettopp dette ser ut til å skje på torsdag.
Vil ha flere politianmeldelser
NRK har tidligere avdekket hvordan et verft-selskap som brøt loven, gikk i pluss, selv etter å ha fått bot. Botens maksgrense var nemlig lavere enn gevinsten ved lovbruddene.
NRKs sak førte til at partiet Rødt forslo å fjerne Arbeidstilsynets gebyrtak på 1,65 millioner kroner. I høst har Stortingets arbeids- og sosialkomite drøftet dette.
Nå står den litt sjeldne trioen Høyre, Frp og Rødt bak et justert forslag.
De vil «betydelig heve den øvre grensen for ileggelse av overtredelsesgebyr».
De vil også at Arbeidstilsynet rutinemessig anmelder «arbeidslivskriminalitet av grov karakter» til politiet.
To mot røkla
Men de to regjeringspartiene støtter ikke forslaget. Det de vil, er å vente. Se an Arbeidstilsynets praksis.
For i fjor høst ga arbeidsministeren tilsynet beskjed om å gi flere og høyere bøter.
Men så var det denne maksgrensen, da.
Bøtene kan uansett ikke overstige 1,65 millioner kroner.
NRK har spurt de andre opposisjonspartiene på Stortinget hva de mener.
Venstre, KrF, MDG og Pasientfokus svarte at de vil støtte forslaget om et høyere gebyrtak.
Så var det jokeren SV – regjeringens budsjettpartner. Hva svarer de?
Etter et besøk i tenkeboksen, bekrefter SV nå at de gir forslaget tommel opp.
– Klart det skal svi å drive med arbeidslivskriminalitet. Derfor vil vi stemme for å heve gebyrgrensen, sier nestleder Kirsti Bergstø.
Dermed sikrer SV flertall under Stortingets avstemning torsdag.
– Hvorfor er SV villig til å påføre regjeringen et nederlag i denne saken?
– SV forhandler budsjett med regjeringen, men vi har ingen avtale utover det. Vi stemmer for det vi er for, og mot det vi er mot, sier Bergstø.
Rødt varsler at de vil feire gjennomslaget med kake.
– Vi er glade for at det går mot flertall, til tross for at regjeringspartiene ikke ville være med. Bøtene fra Arbeidstilsynet har vært for puslete, sier stortingsrepresentant Mímir Kristjánsson.
– Forslaget sier ikke noe om hvor høy maksboten bør være. Hvor høy bør den være?
– Dagens maksbot må mangedobles. Vi snakker om opptil flere titalls millioner kroner. Beløpet må stå i stil med firmaets størrelse. Men detaljene får departementet finne ut av.
Vil ha bøter som svir
Fra de som bestemmer til dem det angår:
– Skal du få bukt med utnyttelse av arbeidere, må du ha bøter som svir, sier Arne Otto Rogne. Han er tillitsvalgt i verft-konsernet Vard.
I fjor fortalte rumenske arbeidere ved et av selskapets verft om timelønn på 30 kroner mens de bygget cruiseskip. Det er en brøkdel av minstelønn. Rumenerne arbeidet for en av Vards underleverandører, som ble kontrollert av Arbeidstilsynet.
Arbeidere som utnyttes i byggebransjen, kan få hjelp av Fair Play Bygg. Leder Lars Mamen mener også at bøtene må bli høyere:
– Så lenge straffene er for lave, vil de kriminelle bare fnyse av Arbeidstilsynet.
Han tror høyere bøter vil kunne avskrekke.
Det handler om liv og død
Arbeidstilsynets maksbøter er blant de laveste fra statlige tilsyn. Det har NRK nylig avdekket.
Fellesforbundet synes jumboplassen er påfallende.
– Arbeidslivskriminalitet er ingen bagatell. Det påvirker oss alle sammen. Sikkerhet på jobb handler i mange tilfeller om liv og død.
Det sier forbundsleder Jørn Eggum.
LO, på sin side, gir honnør til regjeringens innsats for et ryddigere arbeidsliv. De peker dessuten på politiet.
– Problemet er ikke nødvendigvis gebyrene fra tilsynet, men at politiet ofte ikke tar saker fra tilsynene, sier LO-sekretær Trude Tinnlund.
«Storm i et vannglass»
En siste tur innom Stortinget til slutt. Arbeiderpartiet sier dette om den forestående avstemningen på torsdag:
– Heller enn å detaljstyre dette arbeidet gjennom anmodningsvedtak, mener vi det er best at man ser på disse tingene i sammenheng med den pågående storrengjøringen i arbeidslivet. Den er regjeringen godt i gang med, sier stortingsrepresentant Runar Sjåstad.
Han understreker at partiet ikke utelukker økt gebyrgrense. På sikt.
Så var det Senterpartiet, da.
Representant Per Olaf Lundteigen viser til partiets merknader i komiteen. Her står det at gebyrer må ha en preventiv effekt. Og at partiet vil se an Arbeidstilsynets praksis, før det vil ta stilling til om gebyrtaket skal heves.
Lundteigen kaller denne saken fra NRK, som du snart har lest ferdig, for: «Storm i et vannglass».