Startet bedrift da koronaen kom: – Hver dag må vi bare bite tennene sammen

– Vi faller som regel utenfor de støtteordningene som kommer fra staten. Slik at det er ikke mye hjelp å få derfra for vår del, sier Berit Anne Eira (63).

Hun er daglig leder for Sami siida i Alta som ble åpnet i 2020.

Store investeringer var gjort året før koronaen rammet verden.

Det var derfor ikke noe alternativ å utsette oppstart av bedriften, fordi lånene måtte betales.

– Vi hadde maksimalt uflaks. Koronaen har fulgt oss som en mørk skygge. Det er virkelig trasig at det ble slik, sier Eira lavmælt.

Rett før jul kom regjeringen med lønnsstøtteordning for desember og januar. Den skal bøte på tap som bedrifter får på grunn av nasjonale smitteverntiltak, og motivere bedrifter til å unngå permitteringer.

Eiras bedrift kan naturlig nok ikke vise til inntektstap i forhold til 2019, fordi de startet opp i 2020.

De har foreløpig heller ikke tatt sjansen på å ansette så mange i fast stilling.

Klar for turistboomen

Sami siida har tilbudt turistopplevelser med blant annet reinkappkjøring i flere år.

Etter at det de senere årene har vært en økning i vinterturismen i Nord-Norge, tok Eira og familien sjansen på å utvide reiselivsbedriften rett før koronaen kom.

Nå har de også 900 kvadratmeter med flunkende nye lokaler og restaurant.

Men de store hordene med turister, som de satset alt på, har uteblitt.

– Sist sommer var det noen få norske turister her. Nå i vinter er det også svært få turister her på grunn av koronarestriksjonene. Og cruiseskipene har heller ikke kommet. Alt det vi hadde basert våre inntekter på, har falt bort, forteller Eira.

Bedriften har nå fire ansatte i fast stilling, og omtrent like mange er tilkallingsvikarer.

Før jul håpet de å få noe inntekt av julebord, men heller ikke det gikk som planlagt.

– Vi hadde mange bestillinger, men alt ble kansellert, sier Eira.

Biter tennene sammen

Bedriften har fått noen bevilgninger fra Alta kommune av frie koronamidler, som kommuner har til rådighet.

De har også søkt om støtte fra Sametinget.

– Det er flere måneder siden vi sendte søknaden. Jeg er har ikke hørt noe fra de. Det synes jeg er skuffende. De kunne jo har tatt kontakt og hørt hvordan det går. Det er store investeringer som går tapt, hvis vi må gi opp dette, sier hun.

Og når de som oftest faller utenfor de statlige ordningene, har de selv forsøkt å klare driften så godt de kan, forklarer hun.

– Det er ikke annet å gjøre enn å bite tennene sammen og kjempe videre. Man er jo nesten nødt til å prøve når så mye arbeid er lagt ned i bedriften. Man kutter om så sin egen lønn, slik at man kan betale ansatte. Det er veldig tungt til tider, det skal være sikkert og visst, sier hun.

• Les også: Får ikke koronastøtte - mener små bedrifter ramler mellom to stoler

– En spesiell situasjon

Sametingspresident Silje Karine Muotka bekrefter at de har inne en søknad fra Sami siida.

Det er ikke vanlig å kommentere enkeltsaker som er til behandling, men hun opplyser at de fortsatt jobber med saken.

– Det er planlagt samtaler med søker på nyåret for å få litt mer klarhet i detaljer. Det er beklagelig at det har tatt tid å svare på søknaden, men de er som kjent i en litt spesiell situasjon i og med at bedriften er nystartet, sier Muotka.

Sametinget har både overfor den forrige og den nye regjeringen tatt opp utfordringer som samisk næringsliv opplever under pandemien.

Sametinget åpner for koronatiltak innenfor ulike ordninger fra 2022, slik som under ordningen variert næringsliv (ekstern lenke).

Det har også vært mulig å søke koronarelatert støtte under flere av Sametingets ordninger i 2020 og 2021 (ekstern lenke). De fikk overført midler til koronarettede tiltak for kultur- og næringslivet.

Møter ny minister i januar

Muotka er klar over at det likevel er flere bedrifter som ikke har fått støtte under pandemien.

Det er spesielt bedrifter med følgende utfordringer som har falt utenfor disse ordningene:

• Nystartede bedrifter uten inntektstap å vise til eller omsetningstall pre-korona.
• Bedrifter med store lån til bygninger og driftsanlegg.
• Bedrifter som er registrert som produksjonsbedrifter, men som driver opplevelsesbedrift som del av produksjonsbedriften.

Sametinget skal ha møte med den nye næringsministeren i Karasjok i januar.

Disse utfordringene vil han få presentert på dette møtet.

– I denne omgang har ikke den nye regjeringen gitt Sametinget noen koronarelaterte bevilgninger, men vi mener at det bør overføres midler til Sametinget slik at vi kan møte de behov som finnes, sier Muotka.

• Les også: Har brukt sparepenger på holde det nye selskapet i drift – nå sier det stopp

– Har det skikkelig tøft

Leder av Sápmi næringshage, Solveig Ballo, bekrefter at det er flere bedrifter i samiske områder som sliter etter at strengere koronarestriksjoner er innført.

– Nå får vi tilbakemelding fra bedriftene, særlig innen reiseliv og servering, at nå er det skikkelig tøft. De melder om svært redusert aktivitet og det skjønner man jo med meteren og andre smitteverntiltak så er det vanskelig å drifte, sier Ballo.

Det er flere som er like fortvilet som Eira i Alta.

– Folk er på hjemmekontor. Møter og arrangementer blir avbooket. Folk reiser mindre. Mange er veldig usikre på hva de nærmeste månedene vil bringe, sier hun.

Ballo er også tydelig på at det er særlig de nyoppstartede som sliter nå.

– Dem har kanskje ikke fått så god uttelling fra andre kompensasjonsordninger og så er det veldig stor usikkerhet rundt både den nye lønnsstøtteordningen men også andre ordninger som eventuelt kommer, sier hun.

– Bør ha mer frie midler

I likhet med Sami siida i Alta er det flere små bedrifter i Finnmark som har fått hjelp fra kommunene, forklarer Ballo.

Dette er covid-19 midler som kommunene har hatt litt mer frihet til å utforme, slik at de treffer bedre de lokale utfordringene.

Denne type bevilgninger bør regjeringen prioritere mer av, mener Ballo.

– Det jeg ser fremover nu er at alle som kan, bør legge press på å kommunisere ut at man trenger sånne type virkemidler også fremover. Det gjelder både Sametinget, men også kommunene, Kommunenes og Sametingets næringsfond bør også styrkes, sier Ballo.

– Imponerende innsats

Næringshage-lederen mener det er viktig å anerkjenne den innsatsen som bedriftseiere lengst nord har lagt ned under pandemien.

– Vi opplevde da pandemien slo til at man har en utrolig utholdenhet og veldig «vi skal klare det holdning». Det er klart alle kan jo ha sine mørke dager, men veldig mange klarer altså å snu situasjonen og se positivt på fremtiden, sier hun.

Hun håper at resten av samfunnet også ser dette.

– Jeg blir veldig imponert over de her aktørene. Det er veldig mye godt arbeid som gjøres ute i de små bedriftene i Sápmi, som vi alle sammen skal være veldig ydmyk overfor at gjøres, sier hun.

• Les også: Dobbel krise i Sápmi – Sametinget ber regjeringen om møte
• Les også: Regjeringen glemte Anne May og museene – nå får de penger