Hopp til innhold

Har brukt sparepenger på holde det nye selskapet i drift – nå sier det stopp

Turistbedrifter i samiske områder lider aller mest i hele landet, viser ny forskning. Kenneth Eliassen håper at økonomisk koronastøtte redder selskapet.

Kenneth Eliassen

SLITER ØKONOMISK: Leder Kenneth Eliassen i Levajok Fjellstue har fått kjenne på økonomiske utfordringer på grunn av koronapandemien.

Foto: Piera Balto / NRK

Han er en av de som har startet en ny bedrift rett før korona spredte seg over hele verden.

– Vi har brukt oppsparte midler, men det er en grense hvor lenge man kan holde det kunstig i livet, sier Kenneth Eliassen til NRK.

26. februar 2020 spredte viruset til Norge, noen dager senere startet Kenneth turistselskapet Levajok Fjellstue Adventures AS.

Han leier fjellstuen, som ligger mellom Karasjok og Tana tettsted, og har underskrevet en langtids leiekontrakt med eierne av fjellstuen.

Turistene uteblir.

– Det er det veldig krevende fordi vi har hatt bortfall av mer eller mindre hele kundegrunnlaget høsten 2020 og frem til nå, sier Kenneth Eliassen.

I og med at Kenneth etablerte bedriften etter koronautbruddet, så har han ikke anledning til å søke på midler i regjeringens nasjonale støtteordningene.

Samisk næringsliv ekstra utsatt

Ny Telemarksforskning viser at turistbedrifter i samiske områder og spesielt i Finnmark lider aller mest i hele landet.

Denne uken er det plenumsuke i Sametinget og gruppelederen i Høyre Lars Fillip Paulsen foreslår at Sametinget støtter selskapene som sliter.

– Koronapandemien vil påvirke oss langt inn i 2021. Dette tillater oss kraftige kutt i reisebudsjettene for både politisk og administrativt nivå på Sametinget, sier Paulsen.

Høyre foreslår at Sametingets kutt kommer selskapene til gode.

Regjeringen har allerede gitt fire millioner kroner til Sametinget for å hjelpe samisk næringsliv. Paulsen anslår at de har mulighet å gi mellom åtte til ti millioner i støtte til samisk næringsliv.

Lederen i Levajok Fjellstue har forventninger til Sametinget.

– Hvis Sametinget ser at de har midler som er ubenyttet på grunn av pandemien og har mindre aktiviteter på andre områder, så hadde det vært fint hvis det var mulig å omdisponere de midlene til de næringene som kanskje har behov for dem, sier Kenneth Eliassen.

Sametingsråd Silje Karine Muotka.

LOVER INGENTING: Sametingsråd Silje Karine Muotka i Norske Samers Riksforbund (NSR) lover ingenting, men dette er en sak de kan behandle i sommer.

Foto: Ann Marita Eriksen / NRK

Sametingsråd lover ingenting

Norges Samers Riksforbundets(NSR) sametingsråd Silje Karine Muotka kan ikke love noe før det reviderte sametingsbudsjett er vedtatt.

Dette skjer først i forbindelse med neste plenum 14.-18. juni.

– Det å omdisponere midler slik Lars Filip Paulsen foreslår er en klar budsjettrevideringssak og det kommer opp i neste plenumsmøte, sier sametingsråd Muotka.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK