Hopp til innhold

Dødelig hundesykdom stanser ikke jakta med hund i Finnmark

Styret i Finnmarkseiendommen har vurdert den dødelige hundesykdommen.

Jan Olav Trønsdal

IKKE BEKYMRET: Jan Olav Trønsdal er klar for rypejakt med hunden sin. Han er ikke bekymret for hundesykdommen, men håper myndighetene får kontroll på det.

Foto: Marie Elise Nystad / NRK

Styret i den største grunneieren i Finnmark, Finnmarkseiendommen (FeFo), har hatt telefonmøte mandag om den mystiske hundesykdommen.

Styret konkluderte at årets rypejakt blir åpnet i morgen 10. september i Finnmark, slik som planlagt.

FeFo har vurdert tiltaket fordi en sykdom har tatt livet av en rekke hunder i Sør-Norge. Og fordi 1000 tilreisende jegere fra Sør-Norge er på vei til Finnmark i forbindelse med rypejakta.

Dobbeltstemme avgjorde saken

Tre styremedlemmer stemte for å forby hunder under jakta, mens tre stemte for å gjennføre jakta som vanlig.

Bente Haug

FULGTE MATTILSYNETS RÅD: Styreleder i FeFo Bente Haug fulgte myndighetenes råd i saken og ga sin dobbeltstemme for å gjennomføre jakten som vanlig.

Foto: Allan Klo / NRK

FeFo-styreleder Bente Haug sin dobbeltstemme avgjorde saken. Hun følger myndighetenes råd i saken, som er å la jakta gå som vanlig.

– Det er ennå ikke fastslått at dette er en omfattende og smittsom epidemi. Vi avventer resultatene til Mattilsynets videre undersøkelse, sier Haug.

Styreleder understreker at de er beredt på å ta grep dersom det skulle komme ny informasjon i løpet av den nærmeste tiden.

– Det kan være grep som å redusere antall hunder, karantene eller at jakt med hunder stoppes, sier hun.

Ville forby jakt med hunder

FeFo-styremedlem Line Kalak ville ha hundeforbud under jakta.

Line Kalak

VILLE FORBY HUNDER: Fefo-styremedlem ønsket hundeforbud under jakta.

Foto: Marie Elise Nystad / NRK

– Vi vet ikke om dette er en smittsom sykdom eller ikke, og derfor gikk jeg inn for å forby hunder både under rype- og elgjakt, sier hun.

Kalak representerte mindretallet i styret.

Kalak mener Mattilsynet burde ha vurdert Finnmark annerledes enn andre fylker, fordi i tillegg til rype- og elgjakt er det reinflytting i fylket.

– Styret burde ikke basert saken med Mattilsynets generelle råd, sier hun.

26 hunder har dødd av sykdommen

Fra før er det registrert 30 til 40 tilfeller av den mystiske hundesykdommen. Totalt har nå 26 hunder over hele landet dødd etter blodig diaré den siste tiden.

Veterinærinstituttet jobber aktivt sammen med Mattilsynet, NMBU Veterinærhøgskolen, veterinærer og andre for å finne sammenhenger i de mange tilfellene med akutt hundesykdom som har ført til syke og døde hunder i det siste.

– Velkommen, men ikke ta med hund!

Amund Peder Teigmo fra Karasjok har en fjellstue, og han har en klar beskjed til sine gjester.

Amund Peder Teigmo

KLAR BESKJED: Fjellstue-eier Amund Peder Teigmo ønsker ikke at jegere tar med hund til Finnmark.

Foto: Samuel Frode Grønmo / NRK

– Jeg har sagt til mine gjester at de er velkomne, men ikke ta med hund, sier han.

Teigmo mener det er viktig å være føre var i denne situasjonen. Mange reineiere bruker hunden sin i jobben sin og derfor er det viktig å ikke ta sjanser.

– Når vi vet så lite om sykdommen så er det viktig å ta forholdsregler, sier han.

Rypejeger er ikke bekymret

Rypejeger Jan Olav Trønsdal fra Trondheim er på plass i Kautokeino med sin irsk setter «Bieto».

Jan Olav Trønsdal

EGNE FORHOLDSREGLER: Jan Olav Trønsdal har passet på hunden sin mot andre hunder.

Foto: Marie Elise Nystad / NRK

Jegeren ser alvorlig på sykdommen, men er ikke bekymret.

– Nei, jeg er ikke bekymret fordi jeg har passet på hunden min. Jeg har holdt han unna andre hunder. Det er heller ikke noe utbrudd av sykdommen hvor jeg kommer ifra, sier han.

Korte nyheter

  • Moattis leat searvan Stuorradikki gulaskuddamii

    Dássážii leat dušše gávccis searvan Stuorradikki čálalaš gulaskuddamii Duohtavuođa- ja soabahankommišuvnna raportta birra.

    Stuorradikki Dárkkistan- ja konstitušuvdnalávdegoddi dat lea mii jođiha raportta čuovvuleami Stuorradikkis.

    Lávdegotti čállingottis muitalit NRK:i ahte olbmot leat váldán oktavuođa ja jearahan gulaskuddama birra. Dábálaččat lávejit oažžut eanebuš gulaskuddamii ovdalaš go gulaskuddanáigemearri dievvá.

    Dál leat lagabui golbma vahku vel dassái go dát čálalaš gulaskuddan nohká, namalassii njukčamánu 15. beaivvi.

    Stuorradiggái geigejuvvui raporta geassemánu álggus diibmá. Stuorradiggepresideanta Masud Gharahkhani logai dán historjjálaš ja duođalaš beaivin.

    – Okta sivva manne kommišuvnna ásahuvvui lei dan dihte go oinniimet ahte stuorraservodat lei beahttán barggustis fuolahit eamiálbmoga ja nationála minoritehtaid. Ja raporta mii dál ovdanbukto han čájeha dan, dajai son dalle.

    Stuorradikki čálalaš gulaskuddama oktavuođas leat sii maid čállán reivve lagabui 30 organisašuvnnaide ja ásahusaide Norggas. Reivves ávžžuha Stuorradiggi daid ásahusaid searvat gulaskuddamii.

    Daid gaskkas geat leat ožžon reivve leat Stáhtaministara kantuvra, Norgga Girku, Mánáidáittardeaddji ja maiddái fágasearvvit Norggas.

    Sámedikki dievasčoahkkin meannuda raportta njukčamánu álggus. Dalle lea Stuorradikki lávdegotti nubbijođiheaddji ja áššejođiheaddji, olgešbellodaga áirras Svein Harberg, maid doppe čuovvumin dievasčoahkkima.

    Duohtavuođa- ja soabahankommišuvdna lea guorahallan mo dáruiduhttinpolitihkka lea váikkuhan earret eará sápmelaččaide ja kvenaide.

    Statsbudsjettet for 2024
    Foto: Hanna Johre / NTB
  • Færre enn ti har så langt deltatt i Stortingets høring

    Stortinget har så langt mottatt åtte skriftlige høringsinnspill til rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen.

    Det er kontroll- og konstitusjonskomiteen som følger opp rapporten på Stortinget.

    Komiteens sekretariat opplyser at de har fått en del henvendelser fra folk som vil vite mer om denne høringen. Det er generelt forventelig at komiteen mottar flere innspill nærmere fristen, som er 15. mars.

    Stortingspresidenten mottok rapporten i juni 2023. Det var en knallhard dom fra kommisjonen.

    – Generasjoner har lidd tap, men hele Norge har også tapt, sa kommisjonens leder Dagfinn Høybråten, under overrekkelsen av rapporten.

    I forbindelse med høringen som nå pågår, har nærmere 30 organisasjoner og offentlige institusjoner i Norge fått brev fra Stortinget, med invitasjon til å gi innspill.

    Deriblant Statsministerens kontor, NHO, LO, Sivilombudet, Barneombudet, Den Norske Kirke og Skolenes landsforbund.

    Den skriftlige høringsperioden startet i desember. Det vil også bli avholdt en muntlig høring i løpet av våren, men komiteen har ikke formelt vedtatt tidspunktet for den muntlige høringen enda.

    Svein Harberg (H), som er komiteens andre nestleder og saksordfører i komiteens behandling av rapporten, skal også være til stede under Sametingets behandling av rapporten på plenumsmøtet i Karasjok i mars.

    Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport er en historisk kartlegging av myndighetenes politikk og virksomhet overfor samer, kvener, norskfinner og skogfinner både lokalt, regionalt og nasjonalt.

    I rapporten blir det slått fast at fornorskningen fortsatt pågår. Flere offentlige institusjoner i Norge har det siste halvåret beklaget at de var med på fornorskningen.

    I kjølvannet av rapporten har mange også påpekt at den norske majoritetsbefolkningen fortsatt kjenner svært lite til kvensk, samisk, norskfinsk og skogfinsk kultur og samfunnsliv.

    Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport
    Foto: Inga Máret Solberg Åhrén / NRK
  • 6,3 millioner tilbakeført til finnmarkssamfunnet

    Slik fordelte FeFo pengene som ble til overs fra forvaltningen av Finnmarkseiendommen i fjor.

    Totalt gikk 6,3 millioner fra FeFo til ulike prosjekter i Finnmark.

    – Aller mest bruker vi på bo- og bli-lyst-prosjektet «Lys mellom husan» i samarbeid med Finnmark fotballkrets. I fjor brukte vi 2,2 millioner kroner for at Alta, Loppa, Hasvik, Vardø, Vadsø og Gamvik skulle få fire dager hver med besøk av prosjektet. I år besøker vi seks nye finnmarkskommuner, forteller leder for kommunikasjon og samfunnskontakt i FeFo, Robert Greiner.