Forsker på jaktens effekt på rypen – jegere skal være med

– I den situasjonen vi står overfor nå, der naturen er i rask endring, er det behov for å oppdatere kunnskapen om effekten jakt har.

Det sier Eivind Flittie Kleiven som leder den nye forskningen av lirype i Finnmark.

Han er forsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

– Mye av kunnskapen vi har for hvordan vi skal forvalte lirypa på er flere tiår gammel.

Gjennom prosjektet «Klimaøkologisk Observasjonssystem for Arktisk tundra», COAT, skal lirypa nå kartlegges på en unik måte.

Eksperimentering under jakta

I forskningsprosjektet skal det gjøres eksperimenter midt i jaktsesongen i Finnmark.

Og jegerne selv skal være med på forskningen.

– Det kan bli behov for å jakte mindre i noen områder, og jakte mer i andre, for å se hvordan det slår ut på bestanden, sier Kleiven.

Rypejakta i Finnmark er blant landets mest populære. Derfor er det viktig at jegerne er med på prosjektet, mener forskningslederen.

– Uvurderlig bidrag fra jegerne

Norges jeger- og fiskerforbund, NJFF, i Finnmark skal komme med innspill på hvordan disse eksperimentene skal gjennomføres.

– Rypejakta er årets høydepunkt for mange av våre 3300 medlemmer i Finnmark, sier leder i NJFF Finnmark, Linda Heitmann.

Hun mener jegerne har alt å vinne på å være en del av forskningen.

– For oss som elsker rypejakta, er en bærekraftig bestand avgjørende. Dette påvirker bolysten for oss som bor her nå, og de som kommer etter oss, sier Heitmann.

Sliter med å tilpasse seg

Lirypa kjemper en tøff kamp for overlevelse. Rypene ble fjernet fra rødlista over truede arter i 2021.

Selv om det nylig har vært noen gode rypeår i nord, tyder nyere forskning på at bestandene er kraftig redusert i et perspektiv på 100 år.

Det populære jaktmålet sliter nemlig med å tilpasse seg endringene i naturen som en følge av varmere klima.

– De årene der snøen kommer sent på høsten, blir det mindre ryper året etter. Da er tanken vår at rypa ikke greier å tilpasse seg draktskiftet til lengden av snøsesongen, sier Kleiven.

Lirypa skifter nemlig ikke til hvit vinterdrakt på bakgrunn av hvor mye snø den ser rundt seg, men av hvor lys dagene er, forteller NINA-forskeren.

Dermed blir rypa hvit i fjærene før snøen har lagt seg, dersom vinteren er sent ute. Da blir den hvite fuglen et lett bytte i de mørke fargene på senhøsten.

– Raske klimaendringer gjør at lirypa er ekstra utsatt, sier Kleiven.

Verdensledende forskning

Lirypebestanden i Finnmark har årlig blitt systematisk kartlagt siden år 2000, en overvåking som er organisert gjennom Hønsefuglportalen.

Og tellingen er gjort på dugnad av jegerne selv hvert eneste år.

– Jegerne har et uvurderlig bidrag inn i prosjektet med sin frivillige innsats. Dette er helt avgjørende for måten vi ønsker å gjøre forskningen på, sier Kleiven.

Han og de andre forskerne i COAT er allerede i gang med en omfattende kartlegging av økosystemet i Arktis.

Målet til prosjektet, som er ledet av UiT Norges arktiske universitet, er å finne ut av hvordan klimaendringene påvirker naturen.

– Det er et verdensledende overvåkningssystem. Vi prøver å overvåke så store deler av økosystemet som mulig.

I midten av økosystemet

Forskningen har ført til detaljert kunnskap om hvordan smågnagere, planter og rovdyr påvirkes av at naturen er i endring.

Tre faktorer som er svært viktig for lirypa.

– Lirypa befinner seg midt i økosystemet. Den er avhengig av plantene for mat, og smågnagere er alternative byttedyr. På toppen blir den jaktet på av rovdyr, sier Kleiven.

Den siste faktoren for rypebestanden er jegeren selv.

– Dermed blir dette nye prosjektet, sammen med jegerne og FeFo, hvor vi kan se hvilken effekt jakt har på bestanden i ulike år avhengig av hvor mange ryper det er, hvordan rovdyrsamfunnet ser ut og hvordan været har vært siste bit i puslespillet, sier forskeren.

På denne måten vil man få et mer presist svar på hvordan jakta påvirker rypebestanden fra år til år.

Nytt grunnlag for forvaltning

Miljødirektoratet har gitt 500.000 kroner til planlegging av forskingsprosjektet.

Samtidig har Finnmarkseiendommen gitt støtte til økt overvåkning av smågnagere på Finnmarksvidda.

Det er Finnmarkseiendommen, FeFo, som forvalter rypejakta, og som bestemmer hvor mange ryper hver jeger kan høste hver sesong.

– Vi ser fra år til år, og nesten fra dag til dag, hvordan klimaendringene slår inn i Finnmark.

Det sier leder for utmarksavdelingen i FeFo, Einar J. Asbjørnsen.

– Derfor er det absolutt et behov for å se om det er ting vi kan gjøre i forvaltninga.

Asbjørnsen sier han ser for seg at eksperimenteringen med forskningen skal vare i tre til fem år.

– Fremtiden er kanskje ikke så lys for rypene. Vi i FeFo har et ansvar for at vi også skal kunne drive med forsvarlig og bærekraftig jakt i framtiden. Derfor er dette prosjektet så viktig.