– Har Senterpartiet klart å oppfylle noe av det som partiet gikk til valg på for fire år siden? (Se faktaboks til høyre)
– Vel, vi har jo ikke vært inne på Sametinget i denne perioden. En viktig del i formuleringen i det forrige valgprogrammet er vi ikke er så rent lite stolt over; nemlig at samisk språk skal være representert ved helseinstitusjoner i samiske strøk. Dette fordi folk fra samiske strøk med samiske røtter på sine eldre dager ofte begynner å bruke sitt «hjertespråk» i stedet for norsk. I sin tid var jeg med i Troms fylkeskommune og fikk vedtatt det første pilotprosjektet om dette i landet ved sykehjemmet Sonjatun i Nordreisa. Senere har man fått dette ved mange sykehjem. Dette er også blitt bakt inn i lærebøker for hjelpepleie- og sykepleieutdanningen i Norge.
– Det er kommunene som har hovedansvaret for primærhelsetjenesten. Føler du at Sametinget (sametingspolitikere) har liten innflytelse og mulighet til å gjøre noe konkret med helsetilbudet for «den samiske pasienten»?
– I de fleste kommuner er det nok ikke blitt gjort noe særlig for «den samiske pasienten». I området som jeg kjenner best, har slike tiltak vært begrenset til det regionale sykehjemmet på Sonjatun i Nordreisa, men også i Kåfjord, i Gargo sykestue i Kvænangen og i Alta. Slik sett har Sametinget liten innflytelse over dette. Her mener jeg at Sametinget bør jobbe for å få midler til å kunne støtte pilotprosjekt med samisk språkopplæring for personell.
– Burde Sametinget fått mer makt – for eksempel gjennom instruksjonsmyndighet overfor kommunene og mulighet til å bevilge penger til kommunene – innen helsepolitikken slik at «den samiske pasienten» ble mer ivaretatt?
– Det er alltid slik at penger er en god ting å bringe på banen inn mot helseinstitusjoner som sliter med alle de minste innkjøp; som for eksempel ned til truser for de eldre.
– Jeg har liten tro på at Sametinget kan opptre med instruksjonsmyndighet i dette tilfellet. Det må mer komme som en følge av et savn hos pasientene og av at personell med samisk innsikt ønsker å utrette noe her. Dessverre har staten gjort det slik at slike «samiske inspirasjonsmidler» i første rekke går inn til de store helsetiltak, slik at det kun er de store statseide sykehusene som UNNs avdelinger rundt om i Nord-Norge som får slik midler.
– Spesialisthelsetjenesten har helseforetakene hovedansvaret for. Ville det vært ønskelig med mer makt og myndighet også i forhold til dette?
– Spesialhelsetjenesten er eid av staten, og det er staten som over statsbudsjettet gir midler til den store sykehusdriften rundt om i ulike regionene. Disse blir styrt av politisk oppnevnte styrer etter en AS-modell, og slik det har utviklet seg har man dessverre fått ei dreining mot stykkprisbasert sykepleie vedtatt et stortingsflertall dominert av Høyre og Ap. Dette har vi i Sp vært sterkt imot.
– Denne måten å finansiere driften på har bidratt til at hvert større helseforetak må utføre hver behandling av pasienter så hurtig og billig som mulig. Resultatet er blitt en meget uverdig praksis hvor pasienter sendes hjem før de er ferdig restituert. Vi har hørt skrekkhistorier om eldre pasienter i taxi som sendes hjem til tomme hus og som ikke innredet for liggende pasienter. Noen av disse hurtigutskrevne pasientene ender ofte opp på aldershjem, hvis da ikke kommunen er så heldig å ha et veldrevet og godt bemannet sykehjem hvor slike kan få medisinsk tilsyn og pleie.
– Driften av sykestuer i Finnmark har jo nettopp blitt til ved at sykestuene skulle ha sykehusfunksjoner, både før innlegging og etter et sykehusopphold. Det samme ble gjort i Nord-Troms i Kvænangen, Skjervøy, Kåfjord og Nordreisa. Nå har dessverre UNN og andre helseforetak på grunn av stykkprisfinansieringen, kommet til at de ikke lenger vil finansiere slike sykestueplasser ute i distriktet, men derimot fjerne disse. At dette skjer i ei tid hvor pasienter i et akkordtempo blir pumpet ut av sykehussengene og sendt hjem, før de er ferdig restituert, er både tragisk og helt uforståelig.
– Ettersom det er kommunene og helseforetakene som har ansvaret for helsetilbudet også til «den samiske pasienten», er det da noen poeng i å gi «valgløfter» i programmet til sametingsvalget?
– Ja, det er en viktig del av politikken å ha visjoner om framtida. Men man må da se helheten i hvordan helsetiltakene er bygd opp i Norge og i Nord-Norge. Det handler om økonomi til drift, som er statens ansvar. Men det bør være Sametingets ansvar å stå for økonomi til spesielle samiske tiltak i de områder som har pasienter med samiske røtter.
– Møter du som sametingspolitiker forståelse fra sentrale myndigheter (Helseforetak, tilsyn, regjering, storting) om at «den samiske pasienten» har egne behov (språklig og kulturelt)?
– Så vidt jeg kjenner til har det ikke vært så vanlig de siste årene at samepolitikere på Sametinget møter sentrale myndigheter med slike saker på eget initiativ. Det skjer kanskje helst for de representantene som tilhører politiske parti som Ap, H, Sp, Krf og SV, men ofte kan man ha inntrykk av at kontakten ofte begrenser seg til å delta i debatter hvor de samepolitiske kretslederne presenterer sine helsepolitiske syn på moderpartiets landsmøte.
– Det mest normale er vel at ministre i den norske regjering tar kontakt for å ha konsultasjoner med Sametingets politiske ledelse, og sender over høringer om ulike saksområder som Sametinget uttaler seg om.
– På en rekke områder har det samepolitiske fått aksept. Jeg tenker spesielt på betydningen av samisk språk og kultur ved eldreinstitusjoner. Det vakte også stor oppmerksomhet da helseprosjektet i det sørsamiske området tok opp reineieres psykiske reaksjoner. Dem er jo tvunget til å drive reindrift i rovdyrutsatte områder. Særlig hardt har det vært å miste 40-60 prosent av kalvene år etter år.
– Ellers er min bestemte vurdering at de norske partiene verdsetter behovet for å ta vare på og pleie samiske kultur. Etter min vurdering er den mye større enn det man kan få inntrykk av.
- Les også:
- Bakgrunn:
