Hopp til innhold

Slik er den politiske helsetilstanden

– Samiske pasienters sikkerhet blir i svært mange tilfeller ikke godt nok ivaretatt, mener NSRs presidentkandidat Aili Keskitalo.

Sykehusavdelinger
Foto: Piera Balto / NRK

Helge Guttormsen

Senterpartiets presidentkandidat Helge Guttormsen.

Foto: Máret Eli Buljo / NRK

Keskitalo, Vibeke Larsen, Laila Susanne Vars og Helge Guttormsen er enige om en ting:

– Det er viktig å ha fokus på helsetilbudet til den samiske befolkningen i Norge.

NRK Sápmi har bedt presidentkandidatene svare på seks spørsmål som tar for seg helsetilbudet. Utgangspunktet er hva partiene lovte foran valget i 2009. Nederst i denne artikkelen kan du lese svarene slik kandidatene har svart skriftlig.

På nært hold

NSRs presidentkandidat er en av mange som har opplevd helsevesenet på nært hold med alvorlige diagnoser . Nå er Keskitalo helt frisk igjen.

– Helsetilbudet er viktig for oss samer. Derfor skal det være en viktig sak for Sametinget, svarer Keskitalo på spørsmålet om det er noen poeng i å gi valgløfter i programmene ettersom det er kommunene og helseforetakene som har ansvaret for helsetilbudet også til «den samiske pasienten».

– Ja, alle som stiller til valg til Sametinget bør ha noen klare formeninger om hvilket tilbud samiske pasienter burde ha. Sametinget er en viktig vaktbikkje, og må i mange tilfeller opptre som et ombud for samiske pasienter, svarer Árjas Laila Susanne Vars.

– Ikke makt over kommunene

Presidentkandidatene er også enige om at Sametinget innflytelse bør styrkes.

Verken Aps Vibeke Larsen eller Sps Helge Guttormsen synes det er ønskelig at Sametinget får instruksjonsmyndighet overfor kommunene.

– Vi ønsker ikke instruksjonsmyndighet overfor kommunene, men større gjenomslagskraft i forhold til rammeverk og utdanningsløp, svarer Larsen.

– Jeg har liten tro på at Sametinget kan opptre med instruksjonsmyndighet. Det må komme som et følge av et savn hos pasienter, og av at personell med samisk innsikt ønsker å utrette noe, svarer Guttormsen.

Vars og Keskitalo er opptatt av at Sametingets mulighet til å oppnevne representanter til helseforetakenes styrer.

Misfornøyd med flertallet

Samtlige kandidater mener de har fått gehør for mange av valgløftene fra 2009, og at helsetilbudene for den samiske befolkning har utviklet seg i riktig retning.

Derimot er Aili Keskitalo misfornøyd med sametingsrådet.

– Dessverre har ikke sametingsrådet fremmet en eneste helsepolitisk sak til behandling for plenum i denne sametingsperioden, heller ikke de sakene vi har løftet. Ikke en gang den store samhandlingsreformen ble noen ganger fremmet til plenum som noe annet enn en drøftingssak, skriver Aili Keskitalo.

Dette avviser Vibeke Larsen som har vært sametingsråd.

– Vi har hatt flere til plenum enn noen ganger tidligere, sier Ap-kandidaten til NRK.

Hun lister opp blant annet barnevern, samhandlingsreformen, bioteknologi-utviklingen og folkehelselovgivningen. Vibeke Larsen har også en lang liste over helsesaker Sametinget har arbeidet med i den siste perioden.

Seks spørsmål om helse

Her er spørsmålene NRK Sápmi ba presidentkandidatene svare på:

  • Har ditt parti klart å oppfylle noe av det som partiet gikk til valg på for fire år siden?
  • Det er kommunene som har hovedansvaret for primærhelsetjenesten. Føler du at Sametinget (sametingspolitikerne) har liten innflytelse og mulighet til å gjøre noe konkret med helsetilbudet for «den samiske pasienten»?
  • Burde Sametinget fått mer makt - for eksempel gjennom instruksjonsmyndighet overfor kommunene, og mulighet til å bevilge penger til kommunene - innen helsepolitikken slik at «den samiske pasienten» ble mer ivaretatt?
  • Spesialisthelsetjenesten er det helseforetakene som har hovedansvaret for. Ville det vært ønskelig med mer makt og myndighet også i forhold til dette?
  • Ettersom det er kommunene og helseforetakene som har ansvaret for helsetilbudet også til «den samiske pasienten», er det da noen poeng i å gi «valgløfter» i programmet til sametingsvalget?
  • Møter du som sametingspolitiker forståelse fra sentrale myndigheter (helseforetak, tilsyn, regjering, storting) om at «den samiske pasienten» har egne behov (språklige og kulturelle)?

Her er kandidatenes svar

Nedenfor kan du lese presidentkandidatenes svar i sin helhet.

Vibeke Larsen (Ap): – Ønsker ikke å styre kommunene

Laila Susanne Vars (Árja): – Oftest skyves alt ansvaret over på pasienten

Aili Keskitalo (NSR): – Vår rolle må styrkes i helsesaker

Helge Guttormsen (Sp): – Det samiske har fått aksept

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK