– Har NSR klart å oppfylle noe av det som partiet gikk til valg på for fire år siden? (Se faktaboks til høyre)
– NSR har fremmet helsesaker i opposisjon på Sametinget både gjennom å fremme nye saker og stille spørsmål til sametingetsrådet. Det har vi gjort for å sette helsepolitikk på den samepolitiske dagsordenen. Vi har arbeidet for å fremme både disse delene av valgprogrammet, men også fulgt opp vårt helse- og velferdspolitiske program fra landsmøtet i 2010.
– Dessverre har ikke sametingsrådet fremmet en eneste helsepolitisk sak til behandling for plenum i denne sametingsperioden, heller ikke de sakene vi har løftet. Ikke en gang den store samhandlingsreformen ble noen gang fremmet til plenum som noe annet enn en drøftingssak.
– NSR har deltatt i Sametingets konsultasjoner om lov om folkehelse og kommunehelseloven, knyttet til samiske pasienters individuelle rettigheter, og kommunenes og helsevesenets forpliktelser over for samer. Her har man oppnådd en styrking av samiske pasienters rettigheter, men foreløpig bare innenfor forvaltningsområdet for samisk språk.
– Det er kommunene som har hovedansvaret for primærhelsetjenesten. Føler du at Sametinget (sametingspolitikere) har liten innflytelse og mulighet til å gjøre noe konkret med helsetilbudet for «den samiske pasienten»?
– Sametinget har knapt noen formell myndighet innenfor dette saksområdet. Sametinget har likevel flere muligheter til innflytelse; man kan arbeide for å forplikte kommunene gjennom strukturer og lovverk, slik vi i NSR har gjort i prosessene knyttet opp mot samordningsreformen, folkehelseloven og kommunehelseloven.
– Sametinget kan stille virkemidler til rådighet til forsknings- og utviklingsarbeid og kompetanseutvikling i forhold til samiske pasienter, samiske språk og kultur; gulrot-prinsippet. Kommunene og andre aktører kan søke om prosjektmidler til dette. Sametinget har blant annet finansiert forprosjekt for samisk helsesenter i Tysfjord, helsetreff i markasamisk område, utvikling av demenstester for samer.
– Sametinget kan være en pådriver for klagesaker og tilsynssaker, spesielt når det gjelder å sikre et samiskspråklig tilbud for samiske pasienter; pisk-prinsippet. Her syns jeg Sametinget har gjort for lite. Fortsatt er det slik at det er den enkelte samiske pasient eller deres pårørende som må være frontsoldater for et bedre tilbud. Det er uverdig og en stor belastning i tillegg til de helseplagene som gjør at man har behov for et tilbud.
– Burde Sametinget fått mer makt – for eksempel gjennom instruksjonsmyndighet overfor kommunene og mulighet til å bevilge penger til kommunene – innen helsepolitikken slik at «den samiske pasienten» ble mer ivaretatt?
– Sametingets rolle i helse- og omsorgssaker bør styrkes. Samiske pasienters sikkerhet og rettigheter blir i svært mange tilfeller ikke godt nok ivaretatt. Det eksisterer egne pasientrettighetsmessige utfordringer for den samiske befolkningen. Det er viktig at Sametinget er på banen i slike saker.
– Ved oppnevning av styrer for helseforetakene har Sametinget hatt forslagsmulighet i mange år allerede. Det er ikke bestandig det tas hensyn til Sametingets forslag. Derfor mener NSR at Sametinget bør få rett til å oppnevne medlemmer til slike organer, i alle de områdene der det bor samer.
– NSR mener også at det skal være samisk representasjon i blant annet bioteknologinemnda, etiske komiteer, pasient- og brukerutvalg.
– Sametingets virkemiddelordninger er i noen utstrekning allerede innrettet på kommuner (eks. tospråklighetsmidler). Det er viktig at Sametinget gjennom bevilgningspolitikk kan bidra til å endre situasjonen for samiske pasienter. Kommunene skal ta hensyn til den samiske delen av befolkningen i kommunene og enkeltsamer i behandling, men mange kommuner må gjøres oppmerksom på hvordan dette bør skje. Sametinget må jobbe for enkeltsamer også.
– Spesialisthelsetjenesten er det helseforetakene som har hovedansvaret for. Ville det vært ønskelig med mer makt og myndighet også i forhold til dette?
– Sametinget konsulterer om helseforetakenes oppdragsdokumenter som er styringsinstruksene ovenfor helseforetakene. Videre konsulterte Sametinget blant annet om samhandlingsreformen. Sametinget har egne virkemidler til helse- og sosialprosjekter. Vi har også samarbeidsavtaler med fylkeskommuner og nå etter hvert kommuner. Det har mye å si hva Sametingets politiske ledelse gjør i helsepolitiske spørsmål.
– Ettersom det er kommunene og helseforetakene som har ansvaret for helsetilbudet også til «den samiske pasienten», er det da noen poeng i å gi «valgløfter» i programmet til sametingsvalget?
– Ja, det syns jeg faktisk. Det er et viktig poeng å vise bredden i sakene Sametinget arbeider, også de sakene der man foreløpig ikke har noen formell myndighet. Sametinget har rett og plikt til å løfte alle typer saker som angår samer, og spesielt saker der samer har andre behov enn majoritetsbefolkningen.
– Sametinget har gjennom hele sin historie løftet saker utover det man har hatt av formell myndighet, og det er ingen grunn til at helsepolitikken skulle være noe unntak. Helsetilbudet er viktig for oss samer, derfor skal det være en viktig sak for Sametinget. Likevel burde vi nok som sametingspolitikere være tydeligere på hva vi faktisk kan love – og hva vi bare kan love å arbeide for.
– Møter du som sametingspolitiker forståelse fra sentrale myndigheter (Helseforetak, tilsyn, regjering, storting) om at «den samiske pasienten» har egne behov (språklig og kulturelt)?
– Det er fortsatt mye å gjøre for å bedre kunnskap omkring samiske pasienters situasjon i forhold til de ulike ansvarlige organer. Vi trenger mer kunnskap, og det er viktig at vi får enda bedre oversikt over situasjonen for samiske pasienter. Sentrale myndigheter stiller krav til at samiske pasientutfordringer synliggjøres i form av antall og i forhold til forskingsmessige funn. Slik sett er helsepolitikken ett område hvor sentrale myndigheter stiller veldig store krav til at man som samepolitiker kan legge frem og sannsynliggjøre de behov man ser for det samiske samfunnet med forskingsbasert og vitenskapelig etterprøvbare helseutfordringer. Det er et profesjonstungt politikkområde, vi kommer ikke videre uten dokumenterbar kunnskap.
Aili Keskitalo lister opp noen av sakene som omhandler helsespørsmål NSR har fremmet for behandling i Sametinget denne perioden:
- Sametinget må bry seg om sykehusstrukturen
- Verdighetsgaranti for samiske eldre
- Kutt i helsetjenesten i Finnmark
- VIVAT på samisk
- Oppretting av luftambulanse i Midtre Hålogaland
- Sametingets holdning, rolle og ansvar i forhold til forvaltning, forskning og rettigheter når det gjelder menneskelig biologisk materiale og bioteknologi
- Etablering av samisk tolkesentral
- Utredning av samisk helseforetak
- SANKS sitt geografiske ansvar og rolle
– I tillegg har vi stilt spørsmål og etterlyst Sametingets aktivitet i bl.a. disse sakene: rus og psykiatritilbudet, nedlegging av Finnmarksklinikken og flytting av Finnmarkskollektivet, nedlegging av DPS i Tana, samisk helsesenter i lulesamisk område.
- Les også:
- Bakgrunn:
