NRK Meny
Normal

– Ønsker ikke å styre kommunene

Slik svarer Aps presidentkandidat Vibeke Larsen om samisk helsepolitikk.

Vibeke Larsen

Vibeke Larsen

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Har Ap klart å oppfylle noe av det som partiet gikk til valg på for fire år siden? (Se faktaboks til høyre)

– Sametinget jobber med å endre system og rammer for helse- og omsorgstjenestene, og på den måten påvirker vi utformingen og gjennomføringen av tjenestene som gis til de samiske brukerne. Det betyr at vi jobber med lovmessige rammer for helsetjenester, rammeplaner for helse og omsorgsutdannelser, statlige og kommunale forpliktelser også innen arealplanlegging.

– Vi kan blant annet vise til følgende politiske resultater og arbeid innen helse for å få til likeverdige helse- og omsorgstjenester til den samiske brukeren:

– Sametinget jobber med å endre system og rammer for helse- og omsorgstjenestene, og på den måten påvirker vi utformingen og gjennomføringen av tjenestene som gis til de samiske brukerne.

– Tolkeprosjekt i Helse Finnmark er i gangsatt og resultater fra prosjektet viser at det er mulig å gi ikke samisktalende helsepersonell og samiske pasienter tilgang til samisk tolk ved hjelp av teknologi. Denne teknologien skal kunne benyttes i hele landet uavhengig av hvor pasienten befinner seg.

– I den kommunale helselovgivningen er det nå stadfestet at kommunene, uavhengig om de er utenfor eller innenfor språkforvaltningsområdet, skal etterspørre og ivareta den samiske pasientens behov i sine planer for helsetjenester.

– Språk, kommunikasjon og kulturforståelse er viktige faktorer for å gi samiske pasienter et tjenestetilbud med forsvarlig kvalitet og som ivaretar pasientsikkerheten for samiske pasienter. Dette er slått fast i stortingsmelding om kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten etter konsultasjoner med Sametinget.

– I arbeidet med folkehelsemeldingen fikk vi stadfestet; «Samer som urfolk har rettigheter regulert i norsk lov og internasjonale konvensjoner. For å legge til rette for at samiske brukere kan få det tilbudet de har krav på, må kandidatene ha kunnskap om samisk språk og kultur og samiske samfunnsforhold. Dette gjelder grunnutdanningen i både videregående opplæring og høyere utdanning.»
Disse politiske vedtatte målsetningene skal videre følges opp i rammeplanene for velferdsutdanningene i Norge, der være seg lege-, sykepleier-, hjelpepleier, sosionomutdanninger og så videre.

– Hvert 4. år skal folkehelsen i kommunene kartlegges og i Folkehelseforskriften presiseres det at i kommuner med samisk befolkning og der det foreligger spesielle folkehelseutfordringer, så skal særskilte tiltak vurderes. Dette uavhengig av om kommunene er innenfor eller utenfor forvaltningsområdet for samisk språk. Sametinget har også sørget for at det påpekes at presset og utfordringer samiske tradisjonelle næringer opplever gjennom blant annet arealinngrep, konflikter, og rovdyrtap påvirker utøvernes psykiske og fysiske helse. Spesielt vises det til de helsemessige belastningene for barn og unge. Det betyr at kommunene er pålagt til å kartlegge om det føres en politikk som skaper helseutfordringer for sin samiske befolkning.

I arbeidet med folkehelsemeldingen fikk vi stadfestet; «Samer som urfolk har rettigheter regulert i norsk lov og internasjonale konvensjoner.

– Sametinget har tidligere fått stadfestet samiske barns rett til sitt språk og sin kultur i barnevernomsorgen, være seg i institusjon eller fosterforeldre. Nå har vi også fått stadfestet at fylkesmannen skal føre tilsyn med barnevernet på dette.
Vi har også fått gjennomslag for at samiske barns talsperson i saker som skal behandles av Fylkesnemda for barnevern og sosiale saker skal inneha kompetanse på samisk språk og kultur. Dessverre gjelder dette bare innenfor forvaltningsområdet for samisk språk og det må jobbes videre med dette.

– I den offentlige ruspolitikken har vi fått stadfestet at samisk språk og kulturkompetanse er viktig i behandlingstilbudet til samiske rusavhengige.

– Helse- og omsorgsdepartementet krever i sine oppdragsdokumenter til helseforetakene at samiske pasienters rettigheter skal ivaretas.

– Det skal legges til rette for drift og videreutvikling av Samisk nasjonalt kompetansesenter – psykisk helsevern (SANKS) og tilbudet er tilgjengelig for samiske pasienter i hele landet. SANKS er også et utdanningssted for spesialistutdanning i psykiatri, og deres status som nasjonal kompetansetjeneste skal vurderes.

– Sametinget yter stipend til samisk språklige som videreutdanner seg innen helse og omsorgsyrkene.

– Det er kommunene som har hovedansvaret for primærhelsetjenesten. Føler du at Sametinget (sametingspolitikere) har liten innflytelse og mulighet til å gjøre noe konkret med helsetilbudet for «den samiske pasienten»?

Samer som alle andre bor ute i kommunene, kommunene skal derfor ha og ta ansvar også for den samiske pasienten. Sametinget er ikke rette instans for å detaljstyre ulike helsetjenester lik en kommune og et helseforetak gjør. Vår oppgave er å utforme den overordnede politikken gjennom aktiv samhandling med de ulike aktørene. Være seg konsultasjoner, politiske møter, dialog med sentrale myndigheter, kommuner og helseforetak. I denne perioden har vi fått gjennomslag i en rekke stortingsmeldinger, oppdragsbrev til helseforetakene, lover, forskrifter og tilsynsforskrifter som igjen legger premissene for hvordan helsetjenestene skal utvikles og utformes.

Sametinget er ikke rette instans for å detaljstyre ulike helsetjenester lik en kommune og et helseforetak gjør. Vår oppgave er å utforme den overordnede politikken gjennom aktiv samhandling med de ulike aktørene.

– Burde Sametinget fått mer makt – for eksempel gjennom instruksjonsmyndighet overfor kommunene og mulighet til å bevilge penger til kommunene – innen helsepolitikken slik at «den samiske pasienten» ble mer ivaretatt?

– Vi ønsker ikke instruksjonsmyndighet overfor kommunene, men større gjennomslagskraft i forhold til rammeverket og utdanningsløp. Det vil si forpliktelsene staten pålegger på kommunal helsetjeneste gjennom lov og forskrift og ikke minst tilsyn med at dette utføres etter lover, forskrifter og urfolksretten.

– Vi ønsker enda bedre og offensive tiltak som stimulerer samisktalende til utdannelse innen helse- og omsorg, og vi ønsker utvikling og drift av ITK-tjenester som kan brukes til spre samisk språk og kulturkompetanse i hele landet.
Likeverdig helsetilbud til samer skal være en naturlig og inkludert del av det ordinære helse- og omsorgstilbudet som gis uansett hvor i landet vi befinner oss, og da må systemet inkludere dette og en systematisk oppfølgning og tilsyn må føres.

– Spesialisthelsetjenesten er det helseforetakene som har hovedansvaret for. Ville det vært ønskelig med mer makt og myndighet også i forhold til dette?

– Viser til svaret om instruksjonsmyndighet overfor kommunene.

– Ettersom det er kommunene og helseforetakene som har ansvaret for helsetilbudet også til «den samiske pasienten», er det da noen poeng i å gi «valgløfter» i programmet til sametingsvalget?

– Det sier seg selv om ikke Sametinget fremmer den samiske pasientens behov i helse- og omsorgspolitikken overlates det til ingen. Derfor er det viktig at samepolitikere er opptatt av også dette politikkområdet og forplikter seg til å jobbe med å nå målsetningen om et likeverdig helse og omsorgstilbud også til samer.

Det sier seg selv om ikke Sametinget fremmer den samiske pasientens behov i helse- og omsorgspolitikken overlates det til ingen.

– Møter du som sametingspolitiker forståelse fra sentrale myndigheter (Helseforetak, tilsyn, regjering, storting) om at «den samiske pasienten» har egne behov (språklig og kulturelt)?

– Denne perioden har vist at vi har fått mer og mer forståelse for at samiske brukere av offentlige helse og sosialtjenester først vil oppnå likeverdighet når disse også ivaretar samisk språk og kulturforståelse. Gjennomslagskraften i meldinger, lover og forskrifter vitner om dette, men fremdels er det langt igjen før vi kan være fornøyd. Vi må ennå påpeke, minne på og debattere begrepet likeverd i forhold til samiske pasienters rettigheter. Vi er ikke der at den samiske dimensjonen i helse- og sosialtjenestene automatisk inkluderes.