NRK Meny
Normal

– Oftest skyves alt ansvaret over på pasienten

Slik svarer Árjas presidentkandidat Laila Susanne Vars om samisk helsepolitikk.

Laila Susanne Vars

Laila Susanne Vars.

Foto: Máret Eli Buljo / NRK

– Har Árja klart å oppfylle noe av det som partiet gikk til valg på for fire år siden? (Se faktaboks til høyre)

Vi har fått igjennom flere tiltak på Sametinget for å styrke samarbeidet mellom Sametinget og kommunene som tilbyr helsetjenestene. Det har vi fått til gjennom samarbeidsavtaler med tospråklighetskommuner og tettere samarbeid med bykommuner som Oslo, Alta og Tromsø. I disse byene bor det mange samisktalende. Helse- og omsorgstjenester på samisk er sentralt i disse samarbeidsprosessene. Vi har også argumentert for å beholde stipend til samiske språkstudier og til samisk tolkeutdanning nettopp for å styrke samiskspråklig kompetanse i helsevesenet og ellers i samfunnet. Vi fikk også gjennomslag for etablering av Sametingets eldreråd, og eldrerådet har gjort en formidabel innsats for å synliggjøre samiskspråklige eldres behov i møte med helsevesenet.

Det har vi fått til gjennom samarbeidsavtaler med tospråklighetskommuner og tettere samarbeid med bykommuner som Oslo, Alta og Tromsø.

– Det er kommunene som har hovedansvaret for primærhelsetjenesten. Føler du at Sametinget (sametingspolitikere) har liten innflytelse og mulighet til å gjøre noe konkret med helsetilbudet for «den samiske pasienten»?

– Jeg føler ikke at sametingspolitikere nødvendigvis har liten innflytelse og mulighet til å påvirke helsetilbudet til samiske pasienter. Men det er selvfølgelig krevende å arbeide med samisk helsepolitikk når Sametinget ikke har direkte myndighet i slike saker. Men det samme gjelder jo mange andre politikkområder, slik som barnehager, opplæring og arealforvaltning, der er det også kommunene som oftest har hovedansvaret for å tilby tjenesten, og dermed også for å ivareta samiske interesser.

Det er selvfølgelig krevende å arbeide med samisk helsepolitikk når Sametinget ikke har direkte myndighet i slike saker.

– Burde Sametinget fått mer makt – for eksempel gjennom instruksjonsmyndighet overfor kommunene og mulighet til å bevilge penger til kommunene – innen helsepolitikken slik at «den samiske pasienten» ble mer ivaretatt?

Det er mye som kunne vært bedre, jeg tror Sametinget nå er på riktig vei når man lager samarbeidsavtaler med kommuner og derigjennom forplikter kommunene til å yte et bedre tilbud. Sametingets myndighet burde styrkes, og Sametinget burde for eksempel fått styrket sin oppnevningsmulighet til helseforetakenes styrer. Sametinget bør selv få oppnevne medlemmer til styrene som får et særskilt ansvar for samiske spørsmål. Og det hadde også være på sin plass med tettere tilsyn med at kommuner og helseforetak faktisk tilbyr forsvarlig samiskspråklig hjelp og at det finnes gode nok tolkeordninger.

– Spesialisthelsetjenesten er det helseforetakene som har hovedansvaret for. Ville det vært ønskelig med mer makt og myndighet også i forhold til dette?

Det hadde også være på sin plass med tettere tilsyn med at kommuner og helseforetak faktisk tilbyr forsvarlig samiskspråklig hjelp og at det finnes gode nok tolkeordninger.

– Ja, jeg mener det burde vært tydeligere oppdrag i departementets årlige oppdragsbrev til helseforetakene om å få på plass forsvarlig tilbud for samisktalende pasienter. Jeg er særlig bekymret over det jeg oppfatter som nedbygging av spesialisthelsetjenester i samiske kommuner, slik som Karasjok, og sentralisering av slike tjenester. Særlig eldre som ikke behersker norsk opplever ofte at leger og helsepersonell ikke forstår samisk, og jeg er redd for at samisk språk og kulturkompetanse svkkes hvis spesialisthelsetjenesten svekkes i samiske kommuner.

– Ettersom det er kommunene og helseforetakene som har ansvaret for helsetilbudet også til «den samiske pasienten», er det da noen poeng i å gi «valgløfter» i programmet til sametingsvalget?

– Ja, alle som stiller til valg til Sametinget bør ha noen klare formeninger om hvilket tilbud samiske pasienter burde ha, og hvordan man kan forbedre dagens system. Sametinget er en viktig vaktbikkje, og må i mange tilfeller opptre som et ombud for samiske pasienter og også for samiske barn når andre etater ikke agerer. Barnevernet er en etat hvor samisk kulturkompetanse er svært viktig, og jeg synes det er forferdelig at ikke samiske barn har et godt nok samiskspråklig tilbud hvis de kommer i Barnevernets omsorg eller må innom Barnehuset hvor det også er stor mangel på samiskspråklig personell. Samiske barns rettssikkerhet er så svakt, og det må det gjøres noe med.

Sametinget er en viktig vaktbikkje, og må i mange tilfeller opptre som et ombud for samiske pasienter og også for samiske barn når andre etater ikke agerer.

Møter du som sametingspolitiker forståelse fra sentrale myndigheter (Helseforetak, tilsyn, regjering, storting) om at «den samiske pasienten» har egne behov (språklig og kulturelt)?

– Det er fortsatt stor uvitenhet om at det faktisk finnes eldre samer i Norge som ikke har fått opplæring i norsk, og som derfor har store vanskeligheter med å kommunisere på norsk. Oftest skyves alt ansvaret over på pasienten istedenfor på helsepersonellet som ikke behersker samisk. Det er frustrerende at samiske helsesaker tar så lang tid å få løst. Et eksempel på dette er å få på plass en forsvarlig nødmeldetjeneste på samisk. Det er veldig beklagelig at det fortsatt ikke er kommet en permanent, akseptabel løsning på nødmeldesaken.