Hopp til innhold

Den interne kampen om gruven

Her er dokumentene som viser hvordan sametingsrådet endret synet på gruvevirksomhet. Sametingspresidenten fastholder likevel at han ikke har noen meninger om gruver i Kvalsund.

Sametinget og gruver

I løpet av få måneder endret sametingsrådet synet sitt om gruvekonsesjon til Nussir.

Foto: NRK

To interne notater som NRK har fått tilgang til, viser hvordan Sametingets «regjering» gikk fra en forholdsvis positiv holdning til Nussirs gruveplaner til å avvise planene.

– Bør ikke søke driftskonsesjon

For nøyaktig et år siden ble dette sametingsrådets utgangspunkt:

– Sametingets utgangspunkt er at de samlede konsekvensene er negative for samisk kultur med næringer og samfunnsliv. Som utgangspunkt mener derfor Sametinget at Nussir ASA ikke bør søke driftskonsesjon om gruvedrift i Kvalsund.

I notatet som er unntatt offentlighet, listes det opp tolv punkter som kan åpne opp for muligheten for drøftinger om at det kan søkes om driftskonsesjon. Notatet ble skrevet 29. august 2012.

Etter dette har det vært lang vei til forhandlinger mellom Sametinget og Nussir ASA. Flere kilder som NRK har vært i kontakt med, mener elementene i de tolv punktene er så omfattende at det vil bli en stor utfordring for selskapet å oppfylle disse.

Ingen forhandlinger

Sametingspresident Egil Olli bekrefter over NRK at man ikke har kommet i gang med forhandlinger.

Egil Olli

Sametingspresident Egil Olli.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Vi er ikke kommet langt. Det kan man godt si, sier Olli.

– Hvorfor har man ikke kommet lenger og startet med forhandlinger?

– Nei, det vet jeg ikke. Sametingsrådet har lenge vært klar til å forhandle, svarer Olli.

Presidenten hadde et møte med Nussirs ledelse i juni i år.

– Jeg fikk inntrykk av at de var veldig interessert i å forhandle med Sametinget og komme til enighet.

Innholdet og konklusjonene i notatet fra 29. august 2012 er altså svært negative til driftskonsesjon til Nussir.

– Kan inngå avtaler

Omlag tre måneder tidligere - 4. juni 2012 - var kravene fra Sametinget til gruveselskapet imidlertid langt lavere.

I konklusjonen i et notat heter det at «Sametingsrådet må innen relativt kort tid gi en tilbakemelding med sine interesser for forhandlinger med Nussir.»

Videre konkluderes det med:

«Planlagt gruvevirksomhet vurderes til ikke overskrider terskelen for hva som kan tillates etter SP art. 27».

SP står for FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter. Den aktuelle artikkelen det vises til, handler om sikring av urfolks naturressurser gjennom vern mot inngrep.

I et annet punkt i konklusjonen fra notatet heter det:

– Sametinget kan inngå avtaler som medfører at det gis en indirekte samisk «politisk» aksept for å søke ekspropriasjon om enighet mellom selskap og rettighetshavere ikke inngås.

Konklusjonene avsluttes med at Sametingets tilnærming til forhandlinger med Nussir har konsekvenser for Sametingets fremtidige autoritet overfor selskaper og myndigheter.

– Ingen synspunkter

Sametingspresidenten avviser at han i løpet av prosessen har vært positiv til driftskonsesjon.

– Sametingsrådet har hele tiden lagt til grunn avtalen vi har med Nussir om at prosessene må gå. Før vi har forhandlet, så har ikke jeg eller sametingsrådet noe synspunkter å gi. Det er det som ligger i selve intensjonsavtalen om at vi skal ha en prosess, og når den er ferdig kan sametingsrådet komme med en innstilling overfor Sametinget.

– Men har du selv på noe tidspunkt vært positiv til gruvedrift i Kvalsund?

– Det vi hele tiden har sagt, og det har Arbeiderpartiet programfestet, er at vi prinsipielt ikke er i mot utvinning av mineraler. Samtidig har vi kraftige krav til selskapene som skal utvinne dette i samiske områder, svarer Olli.

Tidligere visepresident, Laila Susanne Vars fra Árja, har denne oppfatningen:

– Jeg tror nok at sametingspresidenten er mindre skeptisk til gruvedrift enn det vi i Árja er. Jeg fikk inntrykk av at han bar preg av at Aps sametingsgruppe var og er splittet i saken. Dette preget også rådsmedlemmene. Men jeg forholdt meg til konklusjonen som sametingsrådet til sluttet landet på; nemlig å fraråde Nussir om å søke driftskonsesjon, sier hun til NRK.

Laila Susanne Vars

Laila Susanne Vars.

Foto: Máret Eli Buljo / NRK

– Ingen meninger

Egil Olli avviser at han har vært positiv til Nussirs gruveplaner.

– Jeg har vært veldig klar på at jeg ikke har noen meninger før vi er ferdig med forhandlingene. Da skal jeg komme med en innstilling overfor Sametinget. Jeg innser jo at ettersom jeg går av 15. oktober, så blir vi ikke ferdig. Derfor må det nye sametingsrådet fortsette med dette arbeidet, sier han.

Han karakteriserer det som «dumt» dersom han nå skulle si noe om hva han personlig mener om gruvevirksomhet i Kvalsund.

– Vi skal ha vår mening når vi har vurdert alle konsekvenser; både negaive og positive for hele det samiske samfunnet. Først da skal vi ta et standpunkt, sier han.

– Er det et problem for deg at store deler av Aps sametingsgruppe ønsker mineralvirksomhet i Kvalsund samtidig som du ikke har noen mening?

– Nei, det er ikke noe problem. Vi har vært veldig klar på at foreløpig har jeg ingen ting å komme med. Prosessen er ikke ferdig. Sametingsrådet skal ikke ha meninger før dette er ferdig, ikke før, svarer Olli.

«Nussir legger sine planer til side»

I det såkalte drøftingsnotatet fra 4. juni 2012 blir sametingsrådet forelagt to ulike alternativer for tilnærming om forhandlinger med Nussir ASA.

Alternativ A tok utgangspunkt i «Usikkerhet ved kunnskapsgrunnlaget tilsier at søknad om driftskonsesjon ikke kan sendes.»

Repparfjorden

Gruveanlegget i Kvalsund.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Sametingets tilnærming er derfor at Nussir legger sine planer til side, og at hvis de går videre med disse uten Sametingets enighet, vil de bli aktivt motarbeidet, heter det om dette alternativet.

Alternativ B hadde følgende utgangspunkt:

«Foreliggende kunnskapsgrunnlag tilsier at det kan søkes om driftskonsesjon, men med klare vilkår for avbøtende tiltak og direkte fordeler for samisk kultur.»

I notatet vurderes disse alternativene, og rådet fikk blant annet forelagt dette:

– En alternativ A tilnærming vil kunne medføre at Sametingets respekt og autoritet hos mineralnæringen svekkes i og med at en relativt liten gruve uten nye arealinngrep, utover deponi, ikke kan aksepteres. Det vil kunne hevdes at Sametinget da heller burde fastslå en mer prinsipiell motstand mot gruvedrift som sådan i samiske områder.

Om alternativ B heter det blant annet:

– En alternativ B tilnærming er på sin side utfordrende fordi Sametinget risikerer å innta et standpunkt som har negative virkninger for direkte berørte samiske næringsutøvere, selv om det kan hevdes at det kan ha langsiktige positive virkninger for hele det samiske samfunnet. For Sametinget som et relativt ungt og nytt representativt organ er det krevende å innta standpunkter som går direkte i mot rettighetshavere og lokale ressursbrukere sine interesser.

– Det kan hevdes at det svekker Sametingets legitimitet i det samiske samfunnet.

Sametingsrådet landet altså på en langt mer tøffere linje overfor Nussir ASA enn det som framkom av drøftingsgrunnlaget fra 4. juni 2012.

Korte nyheter

  • Ođđa gielddadirektevra Deanus

    Les på norsk.

    Jørgen Holten Jørgensen lea Deanu gieldda ođđa gielddadirektevra, dán duođašta son NRK:i.

    Son lea dál Bearalvági gieldda ráđđealmmái.

    – Mun vuolggán virgái go Deatnu lea gelddolaš gielda mas leat áibbas eará hástalusat go Bearalvágis leat, dadjá Jørgensen.

    Son álgá virgái golggotmánu 1. beaivvi dán jagi.

    Jørgensen dadjá Deanu ja Bearalváhki leat guovttelágan gieldda. Sihke sturrodaga ektui, muhto maiddái kultuvrralaččat, ássanminstaris ja ealáhusaid ektui.

    – Deatnu lea hui viiddis ja lea bieđggus ássan, dan botta go Bearalváhki lea guollebivdohápman mii lea čoahkis. Deanus gávdnojit máŋggalágan ealáhusat nugo eanadoallu, boazodoallu, bálvalusat, fievrrideapmi ja veahá guollebivdu - ja Bearalvági guovllus ges lea guolleealáhus mii oktoráđđe.

    Son geassá maiddái ovdan ahte kultuvrralaš ja čearddalaš dimenšuvdna lea hui nanus Deanus.

    – Buot dát dahká Deanu earálágan ja gelddolaš servodahkan.

    Rådmann i Berlevåg Jørgen Holten Jørgensen
  • Ny kommunedirektør i Tana

    Loga sámegillii.

    Jørgen Holten Jørgensen er den nye kommunedirektøren i Tana kommune, det bekrefter han til NRK.

    Han er i dag rådmann i Berlevåg kommune.

    – Jeg takker jo ja fordi Tana er en veldig spennende kommune med ganske andre utfordringer enn hva Berlevåg har, sier Jørgensen.

    Han begynner i stillingen 1. oktober i år.

    Jørgensen sier at Tana og Berlevåg er to veldig forskjellige kommuner. Både i størrelse, men også kulturelt, i bosetningsmønsteret og næringsmessig.

    – Tana er enormt vidstrakt med spredt bosetning, mens Berlevåg er konsentrert til ett kompakt fiskevær. I Tana er næringslivet variert med landbruk, reindrift, service, transport og litt fiskeri - mens Berlevåg er dominert av fiskerinæringen.

    Han trekker også fram at den kulturelle og etniske dimensjonen er mye sterke i Tana.

    – Alt dette gjør Tana til et annerledes og spennende samfunn.

    Jørgen Holten Jørgensen
    Foto: Jørgen Holten Jørgensen
  • BlimE-lávla l almoduvvam: – Åhpav ham unnán sámegielav

    Jupptsagárre l lávllaga namma mav divna gejna li máná sjaddi moaddi gullat åvddålijguovlluj.

    Dán jagásj artista libá juo åvdutjis dåbdos moaddásijda NRK Superin ja P3:n, valla gå dálla libá sjaddam BliMe-artista sjaddaba gal dåbdos ulmutja ja kjendisa mánáj gasskan Vuonarijkan.

    – Iv jáhke lav ájn riekta dádjadam, galla la nav stuorre. Valla dát sjaddá gal akta dajs lávllagijs mij ienemusát tjuojaduvvá mánájskåvlåjn ja mánájgárdijn ålles Vuonarijkan, ja dat la duodaj suohtas, javllá Ane Norum Kvistad, gut la BlimE-artista ja dárogiellaj lávllu.

    – Iv la dasi duosstam jáhkket, javllá Ailo Thomassen gut julevsáme versåvnåv lávllu.

    Libá Stiklestadan ja Bådådjon læhkám báddimin dánssavideojt ma galggi åhpadit mánájt gåktu lávllagijda labudit ja gærssulit.

    BlimE-lávla dagáduvvá moatten versjåvnnåj. Ådås dán jage la sáme ja dáttja artista libá siegen nubbe nuppe videon, ja vuostasj bále lávllu sáme versjåvnnå julevsámegiellaj – giella mav dåssju birrusij vihttatjuodes adni.

    – Munji la dát stuorra árvvon. Mån lav vehik gielav massám bajássjattadijn ja iv la giellaåhpadusáv oadtjum. Jáhkáv dat la viehkken iehtjádijda aj, gudi e gielav nav buoragit bukti, javllá Thomassen.

    – Dát la riek hávsske. Mihástaláv gå lin dav dahkam. Dat la ihkeva suohtas. Ja åhpav ham unnán sámegielav, javllá Kvistad.

    – Na galla, duoddi Thomassen.