Hopp til innhold

Slik blir du «etnisk» for en tier

Hvis du gjerne vil feire samenes nasjonaldag, men mangler kofte. Ikke fortvil!

Designeren Anne Berit Anti viser deg hvordan du blir "etnisk".

Designeren Anne Berit Anti synes det er viktig at folk på en enkel og billig måte kan kle seg «etnisk». Nå ønsker hun dine tips. Del bilder på Instagram, Twitter og Facebook. #nrk0602

Anne Berit Anti

Anne Berit Anti viser sløyfen sin.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Den samiske klesdesigneren Anne Berit Anti i Karasjok synes det er flott at både samer og ikke-samer gleder seg til å feire samenes nasjonaldag, 6. februar.

Hun vet at ikke alle eier en kofte eller har mulighet til å skaffe seg noe slikt, men hun mener at det bør ikke hindre noen fra å delta.

– Noen av mine venner på Facebook spurte meg om ikke jeg kunne lage noen sløyfer i samiske farger slik at de også kan få delta i feiringen av samenes nasjonaldag. Dette gav meg ideen om at jeg kan jo lære folk hvordan de selv på en enkel måte kan lage noe slikt, forklarer Anti.

Del dine nasjonaldagsbilder eller tips med oss på Twitter, Instagram og Facebook!

#nrk0602

På Facebook kan du dele bildene dine her: NRK Sápmi, #nrk0602

– De fire samiske fargene

Det kreves faktisk ikke så mye for å bli «etnisk», hverken av tid eller penger. Uten å begynne å blafre med hundrelapper eller tusenlapper kan du hjemme i de egen stue lage både samiskinspirerte manskjetter og armbånd.

Samiskinspirert sløyfe

Det er enkelt å lage en sløyfe som hårpynt…

Foto: Anne Berit Anti / Abanti

Det er også veldig lett å lage seg et samiskinspirert belte.

Til dette formålet kan du bruke både ullklede eller rester fra koftebånd. Designeren sier at det er stort sett bare fantasien som setter begrensninger for hva du kan bruke av stoffer du måtte ha tilgjengelig.

Tingene som Anne Berit Anti viser koster det alt fra en tier til toppen en femtilapp å lage.

– Det optimale er jo å bruke kofte. Hvis du ikke har det eller hvis du ikke er same, men vil være med på å hedre det samiske folk, så tenker du de fire samiske fargene. Disse er rødt, gult, blått og grønt. Det er liksom første bud. Deretter kan du jo bare finne på masse gode ideer. Det er veldig lett å lage alskens pyntegjenstander eller accessoarer, forklarer Anti.

De fire samiske fargene finner du både i forskjellige samiske kofter og i det samiske flagget. Fargene er også vanlig i mye av moderne samisk design.

Så du kan se «etnisk» ut bare ved å bruke disse fire fargene?

– Absolutt! Det er jo dette som er de samiske fargene. Hvis du i tillegg bruker en sølje, et pyntebånd eller et silketørkle så da feirer du samefolkets dag eller samenes nasjonaldag, forklarer designeren Anne Berit Anti.

Samiskinspirert sløyfe

Hva med å lage en 6. februar sløyfe på 1, 2, 3? Du trenger bare opprevne remser fra ullklede om du ikke har silkebånd. Brett av på toppen og knytt det fast.

Foto: Anne Berit Anti / Abanti
Samiskinspirert belte

Har du igjen rester fra koftekanten, eller har du pyntebånd eller garn du kan sy på et stykke ullklede? Bruk det som belte. Er du først i gang med å sy et belte, kan du like gjerne sy matchende mansjetter til å ha under for eksempel dressjakka. Slik blir dere et par som står i stil, eller du kan style deg opp ytterligere.

Foto: Anne Berit Anti / Abanti
Samiskinspirert pannebånd

Det enkle er ofte det beste. Bruk et vevd bånd som hårbånd. Du kan også flette et pannebånd i samiske farger. Kanskje du til og med har tid til å lage samiske.

Foto: Anne Berit Anti / Abanti
Sameflagg slips

Med nål, tråd, strykehjern og strikk får du til å lage et slips av flagget. Du kan også ta frem slipset ditt og tilpasse flagget rett på det ordinære slipset.

Foto: Anne Berit Anti / Abanti

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK