Hopp til innhold

Sett Elsa Laula på pengeseddel

– Det er på tide at en samisk profil også pryder en pengeseddel. Elsa Laula Renberg er selvskreven når vi nærmer oss 2017.

Elsa Laula Renberg - 200 kroner

Et enkelt eksempel på hvordan den norske 200-lappen kan se ut med Elsa Laula Renberg.

Foto: Fotomontasje: Dan Robert Larsen / NRK

Vibeke Larsen, Arbeiderpartiet

Vibeke Larsen (Ap).

Foto: Erica Johansson / NRK Sápmi

Det uttaler parlamentarisk leder for Arbeiderpartiets sametingsgruppe, Vibeke Larsen.

Larsen minner om at Elsa Laula Renberg var en usedvanlig kvinne, som levde i en tid da det hverken var lett å være kvinne eller same.

– Til tross for dette startet Elsa Laula Renberg den første sameforeningen i 1904.
Da hun giftet seg med en reindriftsutøver i Vefsn tok hun med seg sitt samepolitiske engasjement og fortsatte sitt arbeid med å organisere samene både lokalt og over nasjonalstatgrensene. Hun arrangerte det første samiske fellesmøtet i Trondheim 6.februar 1917, på grunnlag av dette møtet ble 6.februar fastsatt som samenes nasjonaldag, forklarer Larsen.

– En kamp for alle samene

Den parlamentariske lederen for Ap-samene sier at Renberg ikke kjempet bare for seg selv og sin familie, men for et helt folk og for viktige prinsipper.

– Elsa Laulas kamp handlet ikke bare om kvinner og samer, men også en kamp for det universelle prinsippet om likeverdighet i samfunnet. Et prinsipp som et hvert moderne demokrati i dag bestreber seg å nå, opplyser Larsen.

Larsen påpeker at den samiske historien er i aller høyeste grad en del av den norske kulturarven, men det gjenstår ennå en del arbeid med å synliggjøre Elsa Laulas utrettelige engasjement for likeverdet, samene og kvinnene.

– Vi samer vet hvilket viktig engasjement pioneren Elsa Laula Renberg utgjorde i en vanskelig tid, men vi ønsker også å dele vår kunnskap og stolthet med resten av befolkningen i Norge. Jeg håper at vi kan markere 100 års jubileumet i Trondheim med Elsa Laula på en seddel, avslutter Vibeke Larsen

Korte nyheter

  • Begrenset lisensfelling av bjørn i høst

    Miljødirektoratet åpner ikke for felling av bjørn i regioner der bestanden ligger under Stortingets bestandsmål. De har derfor besluttet at det ikke åpnes for lisensfelling av bjørn i Troms og Finnmark. Stortinget har fastsatt et mål om 13 ungekull av bjørn hvert år i Norge.

    Bjørn
    Foto: Arne Nævra / Nævra, Arne
  • Eat galgga hilgut demokratiija

    Arendalsváhkku duorastatbeaivvi deaivvadeigga stuorradiggepresideanta Masud Gharahkhani ja sámediggepresideanta Silje Karine Muotka lávvoságastallamii.

    Fáttat ledje: searvadahttin, demokratiija ja cielaheapmi.

    Sámediggepresideanta Silje Karine Muotka muitala ahte lei buorre ja mávssolaš ságastallan.

    – Moai gávnnaheimme ahte eat ábut hilgut demokratiija, ja ahte fertet ain bargat sihkkarastit ahte buohkain lea olahanmuddu demokráhtalaš kanálaide, dadjá Muotka.

    Gharahkhani muitala ahte sihke son ja Muotka berošteaba mo demokratiija galgá suddjet ja fuolahit ahte olbmot servet ja dovdet ahte sii leat fátmmastuvvon.

    – Lea dađibahábut nu ahte oaidnit ahte demokratiija lea máŋgga sajiin máilmmis hedjonan, muhto davviguovlluin ja Norggas lea ain buori dilis.

    Muhto goappašagat leaba ovtta oaivilis ahte luohttámuš ii leat juoga maid galgá atnit diehttelassan, ja dainna ferte čađat bargat.

    – Buot politihkalaš álbmotválljejuvvon orgánat fertejit bargat bisuhit álbmoga luohttámuša. Mii fertet bargat sihkkarastin dihte ahte álbmot geavahit sin jienastanrievtti, ja ahte lea buorre dadjamuškultuvra, deattuha Muotka.

    Gharahkhani muitala ahte vaikko lohket ahte Norgga almmuhanfriddjavuohta lea buorre, de deattuha son ahte gávdnojit maid olu hástalusat dadjamuškultuvrras.

    – Erenomážit minoritehtaide ja sápmelaččaide, čilge son.

    Sihkkarastit buori dadjamuškultuvra mas buohkat dovdet iežaideaset oadjebassan lea juoga mii lea dehálaš sihke Muotkai og Gharahkhanii.

    Lavvodialog mellom sametingspresident Silje Karine Muotka og stortingspresident Masud Gharahkhani.
    Foto: Peter Mydske / Stortinget
  • Kan ikke ta demokratiet for gitt

    Torsdag under Arendalsuka møttes stortingspresident Masud Gharahkhani og sametingspresident Silje Karine Muotka til lávvudialog.

    Temaene var: inkludering, demokrati og hatytringer.

    Sametingspresident Silje Karine Muotka forteller at det var en god og meningsfylt samtale.

    – Vi kom frem til at vi ikke må ta demokratiet for gitt, og at det fortsatt er en jobb å gjøre for å sikre at alle har tilgang til demokratiske kanaler, forteller hun.

    Gharahkhani opplyser at de begge var opptatt av hvordan man kan ta vare på demokratiet, og sørge for at folk deltar og føler seg inkludert.

    – Det er dessverre sånn at mange steder i verden ser man at demokratiet har hatt en tilbakegang, mens i norden og i Norge holder vi stand.

    Men begge er enige om at tillit ikke er noe man kan ta for gitt, og at det stadig må jobbes med.

    – Alle politiske folkevalgte organer må jobbe med tilliten hos de som deltar og stemmer ved valg. Vi må jobbe for å sikre at folk benytter seg av stemmeretten sin, og at man har en god ytringskultur, understreker Muotka.

    Gharahkhani forteller at man sier at ytringsfrihetens kår i Norge er bra, men han understreker at det også finnes en del utfordringer med ytringskulturen.

    – Spesielt for minoriteter og samer, informerer han.

    Det å sørge for en god ytringskultur hvor alle kan føle seg trygg er noe både Muotka og Gharahkhani er opptatt av å jobbe videre med.

    Lavvodialog mellom sametingspresident Silje Karine Muotka og stortingspresident Masud Gharahkhani.
    Foto: Peter Mydske / Stortinget