Hopp til innhold

Sett Elsa Laula på pengeseddel

– Det er på tide at en samisk profil også pryder en pengeseddel. Elsa Laula Renberg er selvskreven når vi nærmer oss 2017.

Elsa Laula Renberg - 200 kroner

Et enkelt eksempel på hvordan den norske 200-lappen kan se ut med Elsa Laula Renberg.

Foto: Fotomontasje: Dan Robert Larsen / NRK

Vibeke Larsen, Arbeiderpartiet

Vibeke Larsen (Ap).

Foto: Erica Johansson / NRK Sápmi

Det uttaler parlamentarisk leder for Arbeiderpartiets sametingsgruppe, Vibeke Larsen.

Larsen minner om at Elsa Laula Renberg var en usedvanlig kvinne, som levde i en tid da det hverken var lett å være kvinne eller same.

– Til tross for dette startet Elsa Laula Renberg den første sameforeningen i 1904.
Da hun giftet seg med en reindriftsutøver i Vefsn tok hun med seg sitt samepolitiske engasjement og fortsatte sitt arbeid med å organisere samene både lokalt og over nasjonalstatgrensene. Hun arrangerte det første samiske fellesmøtet i Trondheim 6.februar 1917, på grunnlag av dette møtet ble 6.februar fastsatt som samenes nasjonaldag, forklarer Larsen.

– En kamp for alle samene

Den parlamentariske lederen for Ap-samene sier at Renberg ikke kjempet bare for seg selv og sin familie, men for et helt folk og for viktige prinsipper.

– Elsa Laulas kamp handlet ikke bare om kvinner og samer, men også en kamp for det universelle prinsippet om likeverdighet i samfunnet. Et prinsipp som et hvert moderne demokrati i dag bestreber seg å nå, opplyser Larsen.

Larsen påpeker at den samiske historien er i aller høyeste grad en del av den norske kulturarven, men det gjenstår ennå en del arbeid med å synliggjøre Elsa Laulas utrettelige engasjement for likeverdet, samene og kvinnene.

– Vi samer vet hvilket viktig engasjement pioneren Elsa Laula Renberg utgjorde i en vanskelig tid, men vi ønsker også å dele vår kunnskap og stolthet med resten av befolkningen i Norge. Jeg håper at vi kan markere 100 års jubileumet i Trondheim med Elsa Laula på en seddel, avslutter Vibeke Larsen

Korte nyheter

  • Olmmoš duššai uđđasis Meløddjos Nordlánddas

    Meløddjos Nordlánddas duššai olmmoš uđđasis, duođaštit politiijat NRK:i. Sin dieđuid mielde eai leat eará olbmot gártan uđđasii.

    Uđas johttái Ronsfjellet nammasaš váris.

    Gádjunhelikopter, Sálttu rukses ruossa eaktodáhtolaš gádjunbargit ja beatnagat ledje maid diŋgojuvvon báikái.

    – Gádjunbargit gávdne álggos sabehiid uđđasis, muitala Váldogádjunguovddáža gádjunjođiheaddji Tore Wangsfjord NTB:i.

  • Bohte geahčadit dološ gahpiriid

    Siida sámemuseas čoakkáldagas Anáris leat 260 nissonolbmogahpira, muhto oasi dáid gahpiriin eai dieđe gos Sámis dat leat geavahuvvon.

    Moaddelogi gahpira dat leat masa musea sávvá álbmogis veahki oažžut dieđuid.

    Duorastaga ledje ge máŋgalogi olbmo boahtán Anárii geahčadit dieid dološ gahpiriid.

    Siidda sámemusea álbmotdoaimmajođiheaddji, Pia Nikula, muitala Yle Sápmái ahte olbmot ledje boahtán maid gitta Guovdageainnu ja Vuohču ráje.

    – Servvodagas lea dat diehtu ja dáidu, midjiide lea dehálaš jearrat álbmogis dakkár dieđuid mat mis eai leat, lohká Nikula.

    Siida museum, Finland
    Foto: Ilkka Vayryneninfo / Siida sámi museum
  • Giitevaš giellakampánja ovddas

    Julevsápmelaš Emanuel René Sjo Paulsen sávvá ahte giellakampánja «Hele Nordland snakker samisk» movttidahttá eanet olbmuid hállat sámegiela.

    Son givssiduvvui olu mánnán ja son geahččalii čiegadit iežas sámevuođa.

    – Go ássen Trøndelágas de givssiduvvojin go ledjen sápmelaš. Dalle dieđusge geahččalin čiegadit iežan duogáža. Heahpanadden go ledjen sápmelaš, lohká son.

    – Easkka go fárrejin Ájluktii Nordlánddas buorránii dilli ja dusten fas hállagoahtit sámegiela, muitala son.

    Giellakampánja lea veahkehan su duostat geavahit giela eanet, ii ge son šat nu sakka bala dadjamis sániid boastut.

    22-jahkásaš Emanuel ávžžuha buohkaid geahččalit hállat sámegiela. Vaikko dáidá orrut váttis dadjat daid sámegielsániid, de son vásiha ahte ii dattetge leat nu váttis oahpahallat sámegiela go dan maid son álggos navddii.

    Hábmera suohkana girjerádjosa bargi, Bendik Osland Kalsnes, vásiha olbmuin stuorra beroštumi giellakampánjii.

    Olbmot sáhttet doppe earret eará viežžat nuvttá báiddiid maidda lea deaddiluvvon teaksta sámegillii.

    – Eanemus bivnnut leat báiddit main lea julevsámegiel teaksta, muitala son.