Hopp til innhold

Samenes nasjonaldag skaper debatt

Samenes nasjonaldag splitter samene to dager før 6. februar.

Sameflagg
Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Samekonferansen vedtok i 1992 at 6. februar skal være en samenes egen dag og at dagen skal feires både i Norge, Sverige, Finland og Russland.

Begrepet «sámi álbmotbeaivi» på nordsamisk blir sett på som et samlende begrep. Direkte oversatt til norsk blir samefolkets dag eller samenes folkedag.

Det begrepet Samekonferansen gikk inn for er imdilertid Samenes nasjonaldag. Dette er det mange som misliker. Også blant samene er begrepet kontroversielt.

I de samiske kommunene Karasjok og Kautokeino har de valgt å bruke hvert sitt begrep, og i begge steder mener de å ha en god begrunnelse for det.

Samefolkets dag

Direktør i Thon Hotel Kautokeino, Bjørn Arvid Hætta mener det ville være galt å kalle dagen for nasjonaldag.

Bjørn Arvid Hætta

Direktør Bjørn Arvid Hætta.

Foto: Marie Elise Nystad / NRK

– I Kautokeino har vi hele tiden kalt det for Samefolkets dag. Personlig synes jeg det ville være rart å bruke ordet nasjonaldag. Vi bor jo i Norge og vi har allerede èn nasjonaldag og det er 17. mai. Samisk nasjonaldag ser ikke helt å stemme, mener Hætta.

Direktøren synes det er greit at samene regnes for og er ett folk, men samtidig er det viktig å vite hvor man bor.

– Derfor kaller vi det for Samefolkets dag. Vi er samer og vi bor i Norge. For meg er nasjonal noe som forteller om et eget land og vi samer har jo ikke vårt eget land, understreker Hætta.

Hotelldirektøren har imidlertid sjekket navnet på samenes egen årlige festdag på nettet og han er klar over at man kan kalle den for både Samefolkets dag og samenes nasjonaldag.

Samenes nasjonaldag

I Karasjok har de valgt å følge det som Samekonferansen vedtok i 1992. Derfor kaller de dagen for samenes nasjonaldag.

I Karasjok er det klasse 8A som har ansvaret for arrangementene under årets feiring. Leder for feiringen i Karasjok er læreren May-Britt Hansen Balto.

May-Britt Hansen Balto

Leder May-Britt Hansen Balto.

Foto: Erlend Leithe / NRK

– For oss var det helt naturlig å velge det ordet som det er vedtatt at vi skal bruke. Vi er veldig stolte over å få feire denne dagen her i Karajsok, sier Hansen Balto.

Hun ser ingen problemer i å bruke begrepet nasjonaldag.

– Jeg har merket at begrepet allerede er blitt mer godtatt blant folk. Jeg synes også det er viktig at det skal bli naturlig for oss å bruke det begrepet som er vedtatt. Det er ingen grunn til å bytte ut dette begrepet bare fordi noen ikke liker det, mener Hansen Balto.

Hun sier at det gjør henne stolt å kunne bruke ordet samenes nasjonaldag i og med at denne dagen er ment for å hedre hennes eget folk.

Sametinget har vedtatt å bruke nasjonaldag

Sametingets plenumsleder Jørn Are Gaski (Ap) opplyser at Sametingets plenum gjorde et vedtak om dette i perioden 2001-2005.

Jørn Are Gaski

Plenumsleder Jørn Are Gaski (Ap).

Foto: Erlend Leithe / NRK

– Plenum gikk da inn for at det skal hete Samenes nasjonaldag og ikke Samefolkets dag. Det var debatt om dette, men det var et flertall for Samenes nasjonaldag, opplyser Gaski.

Gaski viser til at sametingets flertall her fulgte opp det vedtaket som Samekonferansen gjorde i 1992.

– Dette har sametingene i både Norge, Sverige og Finland fulgt opp. Det er begrepet Samenes nasjonaldag som skal brukes, forklarer Gaski.

Plenumslederen ser ikke det som hverken farlig eller skummelt å bruke dette begrepet.

– Jeg tror mange reagerer på bruken av ordet nasjonaldag. For dem skaper dette asosiasjoner om nasjonalisme. I forrige århundre har man jo hatt to verdenskriger på grunn av en ekspansiv nasjonalisme. Men nasjonal eller nasjonaldag er et ufarlig begrep. Nasjon betyr jo ikke noe annet enn at man har et felles språk, kultur og historie, minner plenumsleder Gaski om.

Laster innhold, vennligst vent..

Korte nyheter

  • Den første spillefilmen for samisk ungdom har premiere på Toronto International Film Festival

    Loga sámegillii.

    Egil Pedersens debutspillefilm, «Biru Unjárga», har premiere på Toronto International Film Festival (TIFF) i september som en del av Discovery-programmet, som viser debut- og andrefilmer fra nye filmskapere.

    – Det er fantastisk for filmen å debutere på en så stor festival som Toronto International Film Festival, både for meg og alle skuespillerne, crewet og finansørene, sier manusforfatter og regissør Egil Pedersen til International Sami Film Institute.

    Toronto International Film Festival finner sted fra 5. til 15. september i Canadas største by, Toronto. Det forventes at nesten 500 000 besøkende vil delta på festivalen.

    Egil Pedersen og Sarah Olaussen Eira
    Foto: Pressebilde / Thomas Grotmol
  • «Biru Unjárga» čájehuvvo Toronto International Film Festiválas

    Egil Pedersen vuosttaš guhkesfilbma «Biru Unjárga» lea válljejuvvon čájehuvvot ovtta máilmmi stuorámus filbmafestiválain, Toronto International Film Festival (TIFF).

    – Lea hui illudahtti filbmii álggahit dákkár stuorra festiválas go Toronto Internationála Filbmafestiválas, sihke munnje, buot neavttáriidda, ja bargovehkii ja ruhtadeaddjiide, dadjá giehtačálli ja bagadalli Egil Pedersen Internašunála Sámi Filbmainstituhttii.

    Filbma čájehuvvo Discovery prográmma oasis ja lea vuosttaš sámi nuoraid guhkesfilbma.

    TIFF lágiduvvo čakčamánus Canada stuorámus gávpogis Torontos, ja lea vurdon ahte čohkke lagabui 500.000 filbmageahčči.

    Egil Pedersen og Sarah Olaussen Eira
    Foto: Pressebilde / Thomas Grotmol
  • Ådå suohkan Robek-lisstan

    Les på norsk.

    Andøy suohkan la Robek-lisstaj boahtám, diedet avijssa Vesterålen Online.

    Suohkan la mierredam ruhtalågov nievres netto doajmmabåhtusijn 35,2 millijåvnå kråvnåj ja lassegålojt 13,8 millijåvnå kråvnåj.

    Dav vuoset girjje Nordlánda Stáhtaháldadiddjes Andøy suohkanij.

    Mærrádus ij gal suohkanoajvev Kjell-Are Johansenav (Bb) alvaduhttá.

    – Diedijma galgajma Robek-lisstaj boahtet, valla soajttá daj sjaddá liehket viehkken åvddålijguovlluj bessat, javllá Johansen avijssaj.

    Andøy rådhus.
    Foto: Synnøve Sundby Fallmyr / NRK