Hopp til innhold

Ski-SM: – Dette gleder jeg meg til hvert år

Jan Arthur Reinås (16) er en av Nord-Norges største unge skitalenter, og Samisk mesterskap er noe han bare må ha med seg hvert år.

Samisk mesterskap på ski arrangeres i Karasjok 1. og 2. påskedag.

Jan Arthur Reinås gikk styggfort på ski, men i lassokastingen ble det mange bom. Reporter: Dan Robert Larsen - Foto/redigering: Jan Tore Trysnes

Jan Arthur Reinås

Jan Arthur Reinås rett etter målpassering.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Jeg er her først og fremst fordi det er gøy og målet mitt er å kvalifisere meg til neste års Arctic Winter Games. Det håper jeg at jeg skal klare, sier Jan Arthur Reinås rett før han legger ut på dagens 6 km reingjeterløp.

Reingjeterløp er en samisk skispesialitet, som består av langrenn og lassokasting.

– Jeg synes dette er veldig morsomt og en fin avveksling fra de vanlige skirennene, mener Reinås.

Familien på tur

Det unge skitalentet fra Skånland i Sør-Troms går for hjemmeklubben Fjell Skilag, som også har den største troppen under Samisk mesterskap.

Trener og skismører for laget er pappa Jan Erik Reinås.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Berit Anne og Jan Erik Reinås

Berit Anne og Jan Erik Reinås er to av de mange som gjør det mulig å arrangere samiske skirenn rundtomkring i Sápmi.

Foto: Jan Tore Trysnes / NRK

– Vi hører hjemme i samisk idrett. Derfor er vi her. Du vet at vi har vært med i så mange år og derfor klarer vi ikke å holde oss unna, sier pappa Reinås.

Han sier at det er veldig mye bra med samisk idrett.

– Samisk idrett oppfatter jeg som veldig inkluderende. Her er vi på hei alle sammen. Miljøet er jo fantastisk. Vi kjører langt og vi er ikke redde for å kjøre heller, understreker Jan Erik Reinås.

Også mamma Berit Anne Reinås spiller en viktig rolle på laget. Under SM er hun både trenerteamet samtidig som hun er deltager.

– Jeg synes at miljøet er viktig. Her skapes det sterke bånd over landegrensene. Vi er som en stor familie og det er veldig morsomt. Det er det spesielle med samisk idrett, sier mamma Reinås.

Etter målgang er det en sliten Jan Arthur Reinås som konkluderer med hvordan det har gått.

– Det var hardt. Veldig hardt. Ser at formen begynner å dale etter en lang sesong.

– Viktig for bygda

Ordfører Anne Toril Eriksen Balto (Sp) er selvsagt på plass for å følge årets SM, og hun mener det er viktig for bygda å få slike arrangementer.

Anne Toril Eriksen Balto

Ordfører Anne Toril Eriksen Balto (Sp).

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Det er fint å få samlet folk fra hele Sápmi hit til den fine bygda vår. Slike arrangementer er en flott anledning for å få markert Karasjok som ei idrettsbygd, sier Balto.

Ordføreren skryter også av det arbeidet som arrangørene i Idrettslaget Nordlys har gjort i forbindelse med påskas SM.

– Jeg har selv vært ute og prøvd løypene og de er bare fantastiske. Det står i stil med det arbeidet idrettslaget gjør resten av vinteren med løypene, skryter ordfører Balto.

Korte nyheter

  • Dáhttu kártejuvvot makkár eanadárbbut bohtet dálkkádatrievdama geažil

    Sámediggi váillaha analysaid ja kártema das makkár dárbbut šaddet eatnamiidda dálkkádatrievdamiid geažil.

    Nu daddjo áššečilgehusas dálkkádatrievdamiid áššái maid Sámediggi gieđahallá dievasčoahkkimis boahtte vahkus.

    Daddjo maiddái ahte ferte dárkilit guorahallat mo dálkkádatrievdamat ja doaimmat daid hárrái, čuhcet sámeriektái.

    Nu gáibida Sámediggi ahte sámiid vuoigatvuođat vuhtii váldojit boahtteáiggi dálkkádatbarggus, árvaluvvo áššečilgehusas.

    Støre + Muotka Sametinget
    Foto: Inga Máret Solberg Åhrén / NRK
  • Luvvet sámediggeáirrasin

    Sandra Marja West, Gáissi válgabires Norgga Sámiid Riikkasearvvi ovddas, luvvejuvvo sámediggeáirrasin go lea šaddan polithkalaš ráđđeaddin sámediggeráđđái.

    Vidar Andersen gorgŋe bistevaš áirrasin Sandra Márjá West sadjái.

    Dán árvala Sámedikki dievasčoahkkinjođihangoddi dievasčoahkkimii.

    Sandra Marja West lytter under sametingsdebatt
    Foto: Samuel Frode Grønmo / NRK
  • Biednadåhpe Elim la 100 jage

    Les på norsk.

    Biednadåhpe Elim Ájluovtan Hábmera suohkanin tsieggiduváj ja rabáduváj jagen 1923 nissunmisjåvnnålihtudisás Kvinnelige Misjonsarbeidere (KMA). Sij dåjmadin institusjåvnåv "Fredly" Ájlátten dallusj Divtasvuona suohkanin.

    Biednadåhpe tsieggiduváj Ájluovta lahka gånnå KMA máhtij ulmutjijt tjoahkkit almulattjat, ja aj barggat evangelakbargujn sierraláhkáj mánájda.

    Vuonarijka Sámemisjåvnå guovllojådediddje Gasska- ja Lulle-Vuonan Øyvind Fonn subtsas dát la biednagoahte mav Sámemisjåvnnå åstij jagen 1935 gå joarkkin misjåvnnådåjmajt ja institusjåvnåjt Divtasvuonan. Dálla doajmmá biednadåhpe dagu dábálasj rijkkabiednadåhpe gånnå sárnnediddje guossidi. Gávnnuji moattelágásj misjåvnå ma aneduvvi biednadåbev.

    – Gávnajma, gå Divtasvuonajn bargajma, tsieggidum la jagen 1923, ja navti l aj tsiekkadus tjuohte jage vuoras. Ja juogu dal bájkálasj doarjjaaddne dav ásadi jali márjju Sámemisjåvnnå ávvudallamav ásat dán tjavtja birán ja ávvudalli viesso l juo tjuohte jage, javllá Fonn.

    40 jage dás åvddål vuobddin Sámemisjåvnnå tsiekkadusájt Fredly gånnå åvddåla institusjåvnåv dåjmadin, ja uddni dåssju Elimav dåjmadi.

    Gulldala ienebuv Vuona Sámemisjåvnå dåjmaj birra Divtasvuonan dánna.

    Bedehuset Elim er eid av Norsk Samemisjon. Elim er 100 år i 2023.
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK