Hopp til innhold

Fikk spontanapplaus i Oslos gater

Det runget av «Heia Sápmi» og «Ollu lihkku» da den samiske delegasjonen spaserte i Oslo Pride-paraden. – Jeg er overveldet av støtten, og applausene varmet, sier ildsjel.

Sápmi Pride på Oslo Pride

SE VIDEO: Gjengen fra Sápmi Pride i Oslo Pride-paraden, her anført av blant annet Sápmi Pride-ildsjel Dávvet Bruun-Solbakk ytterst til høyre. (Video: Mette Ballovara/NRK).

I overkant av 30 personer utgjorde den samiske gruppen i den årlige og sedvanlige parademarsjen gjennom hovedstadens gater, som blir arrangert i forbindelse med Oslo Pride.

De mottok gjentatte ganger spontanapplaus og støttetilrop langs hele strekningen langs både Karl Johans gate og resten av ruten, før de svingte inn til festivalens hovedsamlingssted, Pride Park.

Fra dem som stod gatelangs og som kunne et og annet ord på samisk ble det ropt støtte og hyllest à la «hui buorre» og «ollu lihkku» – «kjempebra» og «gratulerer».

Oslobosatte Davvet Bruun-Solbakk, opprinnelig fra Tana, er overveldet.

– Det er stort at så mange viser sin støtte slik. Langs hele ruta var det folk som jublet spontant da de så oss, sier han.

Sápmi Pride-delegasjonen i Oslo Pride-paraden
Foto: Mette Ballovara / NRK

Kautokeino neste

Det skeive samiske miljøet har den siste tiden fått en del oppmerksomhet, etter at Kautokeino menighetsråd vedtok at man ikke skal vie likekjønnede i den lokale kirken – stikk i strid med vedtaket fra Den norske kirkens øverste organ; kirkemøtet.

Dette førte til at arrangørene av den «samiske versjonen» av Oslo Pride, Sápmi Pride, har vedtatt å arrangere Sápmi Pride i Kautokeino.

I forkant av helgens Oslo Pride-parade, samlet et titalls unge skeive samer og støttespillere seg til et planleggingsmøte for Sápmi Pride-festivalen som arrangeres i slutten av august.

Positiv utvikling

Ane Hedvig Heidrunsdotter Løvold

SATTE USYNLIGGJØRING UNDER LUPEN: Ane Hedvig Heidrunsdotter Løvold har skrevet masteroppgave om tausheten omkring homofili i samiske samfunn. Løvold har også undersøkt hva som skjer når homofile og lesbiske samer står frem.

Foto: Tor-Emil Schanche / NRK

Om den kommende Sápmi Pride-festivalen, og denne ukens samiske deltagelse på Oslo Pride, sier Ane Hedvig Heidrunsdotter Løvold:

– Dette viser at det virkelig går fremover med det skeive samiske miljøet, selv om det fortsatt er et stykke å gå.

Løvold har via sin masteroppgave undersøkt hvordan det blir mottatt av omgivelsene, når homofile og lesbiske samer står åpent frem.

Silje Karine Muotka og Anne Karin Olli.

BAR FLAGG: Statssekretær Anne Karin Olli (H) og sametingsrådsmedlem Silje Karine Muotka (NSR).

Foto: Mette Ballovara / NRK

Glad for politikerstøtte

Også sametingsrådsmedlem Silje Karine Muotka og statssekretær Anne Karin Olli deltok på Oslo Pride-marsjen i lag med Sápmi Pride-delegasjonen.

– Det er viktig å støtte og delta på slike arrangementer. Spesielt med tanke på hendelsen i Orlando, har Muotka uttalt i forkant av arrangementet.

– Det at også Muotka og Olli gikk og bar regnbueflagget er jeg glad for, sa en strålende fornøyd Dávvet Bruun-Solbakk etter paraden.

Korte nyheter

  • Ođđa raporta: Divraseappot leat sámi suohkan

    Giellahálddašanguovllu suohkaniin leat gaskamearálaččat stuorát golut vuođđoskuvlii ja hálddahussii go muđui riikkas, nu čájeha iskkadeapmi «lassigolut sámegiela ja sámi kultuvrra fuolaheapmái sámegiela hálddašanguovllus».

    Raporta ovdanbuktojuvvui Álttás odne.

    – Váttisvuohta lea ollu stuorat go dat mii ovdal lea boahtán ovdan. Raporta čájeha ahte suohkanin leat stuorra hástalusat, dadjá KS guovlludirektevra, Bente Larssen.

    Ekonomalaš analysa čájeha ahte guovttegielatvuođadoarjagiid ja guovttegielatvuođa lassigoluid gaskka lea sullii 1000 ruvnno juohke ássi nammii.

    Gaskamearálaččat ožžo sámi giellahálddašansuohkanat vuollel 2000 ruvnno guovttegielatvuođadoarjaga Sámedikkis juohke ássi nammii.

    Raporttas leat njeallje váldočuoggá:

    Lassi doaibmagolut vuođđoskuvllas ja hálddahusas.

    Guovttegielatvuođadoarjagat leat deaŧalaččat dán barggus, muhto ortnega ferte buoridit.

    Lea váttis árvvoštallat ruhtadeami ja goluid balánssa.

    Váilevaš gelbbolašvuohta buktá lassi goluid.

    Raporttas boahtá ovdan ahte suohkanat oaivvildit ahte sis lea stuorra ovddasvástádus sámi giella- ja kulturmáhtu ovddidit, ja ohcalit stáhtalaš veahki čoavdit rekrutterenhástalusaid.

    – Ja dat han dagaha ahte don leat gilvaleamen eambbogiiguin, nu ahte don oaččut liige goluid go bálkká fertet atnit rekrutterendoaibman, dadjá Larssen.

    Bente Larssen
    Foto: KS
  • Rørosmartnan daelie aalkeme

    Daenbiejjien Rørosmartnan Plassjesne eelki. Staateministeere Jonas Gahr Støre rïhpestimmiehåaleme utnih, goh lea dïhte voestes aejkien histovrijisnie. Jeehti maarhna lea akte vihkeles öörneme, aaj jaepie 2024. Dan jaepien lea dïhte 169 aejkien lea maarhna, jïh vienhtieh gaskesne 70 000 jïh 80 000 almetjh edtjieh Plassjese båetedh.

    Åpningsdagen av Rørosmartnan 2012
    Foto: NRK
  • Energiministeren åpner for forlenget gasskraft i Finnmark

    Energiminister Terje Aasland (Ap) skisserer en løsning der staten tar over gasskraftanlegget hvis det ikke er nok kraftproduksjon når Melkøya skal elektrifiseres.

    – En løsning kan være at rettighetshaverne driver anlegget i særlige perioder, eller at staten overtar anlegget, sier Aasland om gasskraftanlegget på Melkøya i Finnmark til Europower.

    I rapporten fra den private stiftelsen European Green Table (EGT) skisseres det svært høye kraftpriser i Finnmark fra 2030 fordi det ikke vil komme på plass nok ny kraftproduksjon når Melkøya ved Hammerfest skal elektrifiseres.

    Dette bekymrer stortingsrepresentant Terje Halleland (Frp), som har tatt opp saken med statsråden.

    – Vil statsråden anmode deltakerne i Snøhvit-lisensen om å bidra med 3,3 TWh ny kraftproduksjon og 381 MW ny effekt i Finnmark? Eller vil statsråden sikre nødvendig elektrisk kraft og effekt i Finnmark også etter 2030 på andre måter? spør Halleland.

    Aasland har skissert flere løsninger hvis ikke tilstrekkelig kraft er på plass.

    – Vi har lagt til grunn at dersom hensynet til kraftsituasjonen tilsier det, vil departementet før 1. januar 2030 gå i dialog med rettighetshaverne for å finne avtalebaserte løsninger for å sikre periodevis drift ved det eksisterende energianlegget, sier han.

    (©NTB)

    Melkøya hammerfest
    Foto: Allan Klo