Hopp til innhold

Redaktør tar oppgjør med nettroll: Banner dem fra facebooksiden til avisa

Sosiale medier-ekspert opplever at kommentarfeltene bare blir verre og verre, og mener flere bør gjøre som han.

Regnbueflagg

I et kommentarfelt som handlet om pride, måtte redaktøren be folk om å oppføre seg.

Foto: Simon Skjelvik Brandseth / NRK

«Hør folk! Dere kan diskutere pride, Fri, legninger og kristendom så mye dere vil, men fra nå av starter jeg å blokkere brukere som driver med karakteristikker av andre mennesker.»

Slik starter kommentaren fra redaktøren i Framtid i Nord, Kjetil Skog.

Avisen i Nord-Troms hadde lagt ut en sak på facebooksiden deres, som handlet om en som skulle arrangere Lyngen pride for første gang.

«Å kalle folk pedofile, konebankere og annet, det er bare ikke greit! Å legge ut spyemojies er ikke greit! Å skjelle hverandre ut er ikke greit!»

Redaktøren kommenterte med lokalavisen sin Facebook-konto, men signerte med fullt navn og tittel.

– Det rant litt over for meg. Jeg sitter og følger med på kommentarfeltene på Facebook hos oss hele tiden.

Kommentar i facebookinnlegget til Framtid i Nord

Skjermdump tatt av kommentaren i facebookinnlegget.

Foto: Skjermdump

Tror folk skvetter når de møter motstand

Redaktøren sier at han opplevde at det kom karakteristikker av andre mennesker, som han av og til opplever at kommer i ulike debatter.

Det var de som var for og imot pride som kom med sine karakteristikker. Og det var stygt. Jeg følte at «dette går ikke, her må jeg bare si fra».

Pride og rovviltproblematikk er blant temaene som engasjerer og «trigger» folk i kommentarfeltet mest, ifølge Skog.

Kjetil Nilsen Skog

Redaktør i Framtid i Nord, Kjetil Skog.

Foto: Rune N. Andreassen / NRK

Han tror at det er flere grunner til at folk bruker kommentarfeltet slikt de gjør.

– Folk glemmer at de er inne i noen andres felt og skriver. De er vant til å sitte i sine egne ekkokammer og bare utveksle meninger med mennesker de kjenner.

– Da får du bare medbør. Så når du møter motstand, så skvetter du litt til.

Når kommentaren er publisert i avisens kommentarfelt, er Skog ansvarlig.

Du kan få lov å mene hva du vil, og du har frihet til å ytre det, men du har ikke lov til å ytre det på en hvilken som helst måte.

Mener flere bør gjøre som Skog

I oktober i fjor hadde politiet mottatt 291 anmeldelser om hatkriminalitet knyttet til seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, så langt det året.

Det var en økning på nærmere 25 prosent sammenlignet med fjoråret.

Astrid Valen-Utvik er strategisk rådgiver og ekspert på sosiale medier.

Jeg kan ikke få sagt hvor mye jeg støtter og setter pris på folk som han. At han faktisk tør å gjøre det og at han tar det ansvaret som han har gjort.

– Dette er eksempel til etterfølgelse. Ikke bare når det gjelder pride, men å røyke kommentarfelt og ta redaktøransvaret i sosiale medier.

Hun mener flere må gjøre som Skog, om de vil at sosiale medier skal kunne fortsette å være en plattform for dialog.

Hvis ikke så blir det søppel, og så tør ikke folk å si noen ting.

Some-eksperten mener at flere at tingene Skog gjorde var riktig: Han var konkret på hva som var innenfor og ikke.

– Han var også tydelig på: «Her er det jeg som bestemmer. Dette er ikke din offentlige plass til å gjøre hva du vil. Dette er mitt ansvar.» Og det syns jeg var eksemplarisk.

Astrid Valen-Utvik

Astrid Valen-Utvik, strategisk rådgiver og sosiale medier-ekspert.

Foto: Aleksander Eilertsen Espelid

Moderering skiller sosiale medier og redaktørstyrte medier

Reidun Kjelling Nybø, generalsekretær i Norsk Redaktørforening, sier at å blokkere brukere er noe redaktører kan gjøre.

Hun understreker at hun kun kjenner saken gjennom kommentaren til Skog.

At noen moderer kommentarfelt, er noe av det som skiller redaktørstyrte medier fra sosiale medier, sier Nybø.

Det skjer også at brukere blir blokkert for eksempel dersom de ikke overholder retningslinjene for debatten.

Det er også blant de rådene vi gir til redaktørene når det gjelder moderering av kommentarfelt: Å stenge ute brukere som ikke følger reglene.

Reidun Kjelling Nybø, generalsekretær i Norsk Redaktørforening.

Reidun Kjelling Nybø, generalsekretær i Norsk Redaktørforening.

Foto: Hans Trygve Holm

Generalsekretæren sier hun har inntrykk av at mange redaksjoner bruker mye tid på å moderere debattene på internett.

Debatten har mange steder i stor grad flyttet seg fra redaksjonenes egne flater til sosiale medier, men det presseetiske ansvaret for moderering er like stort på en avis sin facebookside som på avisas egne sider.

Redaksjonene har jo et presseetisk ansvar for å fjerne innlegg som bryter med god presseskikk. Men den enkelte som ytrer seg har også et ansvar for hva man ytrer.

Mener kommentarfelt-kulturen er blitt styggere

Ifølge SSB hadde nesten halvparten av oss sett «krenkende meldinger» på nettet, de siste tre månedene.

– Alle skal få si hva de mener, det er jo helt innafor. Det er det som er en debatt. Men det er som om det er noen hemninger som bare har blitt borte på veien, sier Astrid Valen-Utvik.

Sosiale medier-eksperten opplever at kommentarfeltet har blitt kjipere med årene.

– Jeg synes det har blitt en styggere debattkultur. Jeg tenker at det har noe med samfunnet vårt som helhet å gjøre.

Derfor syns jeg det er ekstra bra at han gjør akkurat det han gjør.