Hopp til innhold

Passasjer-kontroll på Tromsø Lufthavn

Ingen slipper forbi Eli Anne på Tromsø Lufthavn uten å fortelle henne om hvor de har reist.

Eli Anne Nystad på Tromsø lufthavn for Sivilforsvaret

REKRUTTERT: Eli Anne Nystad (30) har blitt satt til kontrollering av passasjerer for Sivilforsvaret.

Foto: Privat

Eli Anne Nystad (30) fra Karasjok er en av mange som er blitt satt i tjeneste for Sivilforsvaret for å hindre videre spredning av koronaviruset.

Hun forteller at de står ved alle porter på Tromsø lufthavn og stiller passasjerene spørsmål.

– Vi spør alle passasjerer om hvor de har vært og hvor de skal, forteller hun.

– Og vi opplyser dem om at dersom de har vært i utlandet eller i fylker der det er veldig utbredt smitte, må de i karantene, og at de ikke kan ta buss eller taxi, forteller hun.

Blitt bedt om hjelp

Vakthavende ved Sivilforsvaret distrikt Troms, Jenny Kristine Johnsen, forteller at de fikk en anmodning fra Tromsø kommune om bistand til mottakskontroll og registrering av passasjerer som kommer med fly til Tromsø lufthavn.

Les også: Tvunget til å direktestrømme begravelsen – familie fortviler

Hun forteller også at de transporterer passasjerene som skal i karantene til karantenehotellet The Edge i Tromsø, ved hjelp av Tromsø kommunes biler.

Sivilforsvaret.

SIVILFORSVARET: Vakthavende ved Sivilforsvaret distrikt Troms, Jenny Kristine Johnsen.

Foto: NRK

– Nå har vi et antall på 18 tjenestedyktige som er i drift. Og det skal vi drifte sammen med Tromsø kommune frem til 27. mars. Med mindre det skjer endringer, sier Johnsen.

Hun forteller også at de er nøye med hygienen og at de forholder seg til FHI og Helsedirektoratets retningslinjer.

– Vi har ingen fysisk kontakt, vi streber med å opprettholde en meters avstand minimum og vi benytter oss av hyppig håndvask. Vi har munnbind og engangshansker, utdyper hun.

Les også: Susanne: – Jeg dør hvis jeg blir smittet av koronaviruset

Flere i hjemmekarantene

Eli Anne Nystad forteller at hun også har fulgt passasjerer til karantenehotellet i Tromsø.

– Karantenehotellet er for folk som ikke har boplass i Tromsø og skal reise videre. Det er også for folk som har kommet fra steder der det er veldig utbredt smitte.

Folk fra Sivilforsvaret klare til å ta imot flypassasjerer ved Tromsø lufthavn, Langnes.

TJENESTE: Sivilforsvaret er i drift på Tromsø Lufthavn.

Foto: Privat

Hun forteller at mange av passasjerene spør om de kan dra på butikken.

– Vi opplyser de om at de er nødt til å be andre folk om å handle for dem.

Hun forteller videre at det har vært en del folk som har blitt satt i hjemmekarantene av sikkerhetsmessige årsaker.

– Men det er likevel mange som har fått lov til å dra videre.

– På tirsdag og onsdag denne uken har det vært veldig stille på flyplassen. Det har vært veldig få flyvninger og veldig få passasjerer, sier Nystad.

Se flere nyheter om koronaviruset.

– Folk tar dette veldig seriøst.

– Nå har det kommet et forskrift. Dersom man ikke overholder karantenereglene, kan man få bot og man kan bli satt i fengsel. Folk tar dette veldig seriøst.

Eli Anne Nystad på Tromsø lufthavn for Sivilforvaret

HYGIENE: Eli Anne Nystad på lik linje med andre i tjeneste på flyplassen, følger FHI og Helsedirektoratets retningslinjer om hygiene.

Foto: Privat

Nystad forteller også at hun selv ikke er redd for å bli smittet og at tjenesten på flyplassen ikke er så ille.

– Jeg syns det er bedre at jeg får hjulpet samfunnet enn å sitte hjemme. Jeg føler at jeg er mer nyttig her, selv om det nå også er bra å sitte hjemme, sier Nystad.

Korte nyheter

  • – Gássjelisvuohta la ahte dá stuorra teknologijjavidnudagá e rabá sijá prográmmajt

    Sáme giellateknologijja rahtjá teknologijjavidnudagáj vuosstij

    Giellaguoradalle ja giellabargge mielas digitála åvddånahttem vaddá sihke máhttelisvuodajt ja hásstalusájt álggoálmmukgielajda.

    Divvun la sáme duollatjállemdárkástusáv ja boallobievdev dahkam, valla stuorra teknologijjavidnudagá e prográmmajt rabá sáme giellateknologijjaj.

    – Gássjelisvuohta la ahte dá stuorra teknologijjavidnudagá e rabá sijá software-prográmmajt ja masjijnajt sámegiellaj. Nav ahte mij dahkap sáme giellateknologijjav, valla mij ep oattjo dav prográmmajda majt ulmutja adni bæjválattjat, javllá gielladutke Inga Lill Sigga Mikkelsen, gut barggá Divvunin sáme giellateknologijjajn.

    Mikkelsena mielas viertti máhttet gielav adnet jus giella galggá bissot.

    – Dat dahká má ahte mij gudi lip sámegielaga, mij ep besa adnet iehtjama gielajt gå mij adnep digitála ræjdojt. Ja dat la huj alvos ássje, gå jus mijá giela galggi liehket bisso ja giela boahtteájgen, de vierttip mij máhttet adnet dajt juohkka ájnna oasen iellemis.

    Álggoálmmukgiellabargge Canadan ja New Zealandan aj hásstalusáj vásedi sijá álggoálmmukgielaj hárráj, ja giela e gávnnu duola dagu boallobievdijn.

    – Vuojnáv moadda hásstalusájt. Álggoálmmukgiela e vargga internehtan gávnnu, javllá Aiyana Twigg, guhti l gielladutke Canadan.

    Divvun la tjadádam tjåhkanimijt Googleijn ja Microsoftajn.

    – Tjåhkanime li læhkám hávsske ja buorre. Gássjelisvuohta la gå tjåhkanime maŋŋela ij mige sjatta, javllá Divvun-juohkusa jådediddje Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google ja Microsoft vásstedi NRK:aj e-påsta baktu.

    – Midjij la ájnas gájka máhtti ietjasa gielav nehtan låhkåt ja tjállet, aj sámegiellaj. Mijá ájggomus la avta biejve doarjjot gájka gielajt ålles væráldin. Dát la barggo mij la jådån, ja dálla gávnnuji badjelasj 100 giela, tjállá Google guládallamdirekterra Sondre Renander.

    – Prográmma ma åvddåla dagáduvvin datåvråjda e desti dåjma, ja applikasjåvnnååvddånahtte hæhttuji aj ietjasa applikasjåvnåjt sirddet balvvaj (nehtaj), tjállá Microsoft guládallamdirekterra Pekka Isosomppi.

    Divvun vásstet návti li dahkam. Valla balvvaversjåvnnå ij la sæmmi buorre dagu dárogiellaj ja ieŋŋilsgiellaj.

  • Samisk språkteknologi møter utfordringer med teknologigigantene

    Språkforskere og -arbeidere mener at den digitale utviklingen både gir muligheter og utfordringer for urfolksspråk.

    Divvun har laget samisk stavekontroll og tastatur, men de store teknologifirmaene åpner ikke opp helt for samisk språkteknologi.

    – Problematikken er at de store teknologiselskapene ikke åpner sine software-programmer og maskiner for samiske språk. Vi lager samisk språkteknologi, men får ikke det implementert i programmer som folk bruker til daglig, sier overingeniør i UiT Inga Lill Sigga Mikkelsen, som jobber med samisk språkteknologi i Divvun.

    Mikkelsen mener at man må kunne bruke språket om det skal være levende.

    – Det gjør at vi samiskspråklige ikke får bruke språket vårt når vi bruker digitale verktøy. Dette er en veldig alvorlig sak, for hvis våre språk skal ha en fremtid så må vi kunne bruke språket i alle aspekter av livet vårt.

    Urfolksspråkarbeidere fra Canada og New Zealand møter også utfordringer for deres urfolksspråk.

    – Jeg ser mange utfordringer. For det første, så er urfolksspråk nesten ikke representert på nett. Dette inkluderer blant annet sosiale medier og tastaturer. Veldig mange urfolksspråk har ikke tastaturer, og mangler derfor representasjon, sier Aiyana Twigg, som er språkforsker i Canada.

    Divvun har hatt møter med Google og Microsoft.

    – Møtene i seg selv har vært trivelige og positive. Problemet har vært at etter møtene skjer det ikke noe mer, sier leder for Divvun-gruppen Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google og Microsoft svarer NRK per epost.

    – For oss er det viktig at alle kan lese og skrive sitt språk på nett, inkludert samisk. Vi har en ambisjon om å en dag kunne støtte alle verdens språk. Dette er et stadig pågående arbeid, og vi har nå over 100 språk tilgjengelig, skriver kommunikasjonsdirektør i Google Sondre Renander.

    – Programvarer som tidligere ble laget for
    datamaskiner, vil ikke lenger fungere,og applikasjonsutviklere må også flytte applikasjonene sine til skyen, skriver kommunikasjonsdirektør i Microsoft Pekka Isosomppi.

    Divvun svarer at de har gjort dette. Men at skyversjonen ikke er like bra som på for eksempel norsk og engelsk.

  • Stuorradikki digaštallamis: – Dárbbašuvvojit lasi sámegielat bargit veahkkeásahusain

    Stuorradiggi dohkkehii ikte buoridanplána dasa movt eastadit ja dustet mánáid illastemiid ja veahkaválddálašvuođa bearrašiin.

    Stuorradikki digaštallamis maid deattuhuvvui ahte veahkkeásahusain, gos dábálaččat gártet dustet dákkár áššiid, dárbbašuvvojit lasi bargit geat máhttet sámegiela.

    Olgešbellodaga Anne Kristine Linnestad muittuhii ahte váilot sámegielat politiijat ja sámegielat heahteveahkkebargit ieš guđet ge dearvvašvuođasurggiin.

    – Easkka dalle ožžot sámit ge dohkálaš bálvalusa namuhuvvon veahkkebargiin, go dat máhttet sámegiela ja dovdet sámi kultuvrra, logai Linnestad ievttá digaštallamis.

    Su bellodatustit, Erlend Svardal Bøe, ges deattuhii ahte ráđđehus berre hoahpuhit mánáidviesuid ásahemiid davvin.

    Dál gártet ain olu mánát, geat dárbbašit veahki maŋŋá go lea vásihan veahkaválddálašvuođa ja illastemiid, guhkes gaskkaid johtit lagamus mánáidvissui, nu gohčoduvvon barnehus dárogillii, muittuhii son.

    Stuorradikkis lei muđuid stuorra ovttaoaivilvuohta go meannudedje plána.

    Stuorradiggi mearridii maid ovttajienalaččat ahte ráđđehus galgá ásahit mánáide ge seammalágan beaivvát ala (akutt) dustehusa, mii rávisolbmuide fállojuvvo go sii leat vásihan veagalváldima.

    Stortinget
    Foto: Tore Ellingseter / NRK