Hopp til innhold

Siste ord er ikke sagt om Tysfjord kommune skal bestå

Tysfjord kommune skal bestå, mener 11 av 17 representater i kommunestyret. Men kommunene er ikke alene om avgjørelsen.

Tysfjord rådhus

Selv om kommunestyret i Tysfjord vedtok å beholde kommunen som den er, så er det ikke sikkert at utfallet blir slik.

Foto: Billy Jacobsen / NRK

Forrige uke vedtok kommunestyret i Tysfjord å beholde kommunen som den er, stoppe prosessen med kommunereformen, og også la en veiledende folkeavstemming og folkemøter gå fløyten.

NRK publiserte nylig en meningsmåling som viste at 67 prosent av innbyggerne i Tysfjord vil slå seg sammen med andre kommuner.

Hundrevis av reaksjoner

Vedtaket har gjort at sosiale medier koker over av sterke reaksjoner fra kommunens befolkning:

– Man fører på en måte hele befolkningen bak lyset, skriver Bjørnar Grunni (Sp).

– Vi har alle muligheter til å utvikle Tysfjord til en god, trygg og flott kommune for alle innbyggerne, skriver Ann-Chatrin Braseth.

– Påfallende er det at kneblingen kom like etter at NRK offentliggjorde en spørreundersøkelse som viser et klart flertall for deling i fjorden, skriver Sigurd Rydland.

Fylkesmannen skal anbefale

Men etter at kommunene har gjort sine vedtak starter en helt ny prosess. For kommunen er ikke alene om å ta en slik avgjørelse.

Silja Ildgruben

– Vedtaket som er gjort er ikke avgjørende, sier Silja Ildgruben i Fylkesmannen i Nordland.

Foto: Kari Vassbotn / FMNO

– Nå, etter at vedtaket er gjort, skal Fylkesmannen gjøre ei oppsummering. Både av de vedtakene som er gjort, men også gjøre ei vurdering av den prosessen som kommunene har vært gjennom under hele kommunereformarbeidet, og gi ei tilrådning om ei framtidig kommunestruktur, sier Silja Ildgruben, avdelingsdirektør på kommunal- og beredskapsavdelingen ved Fylkesmannen i Nordland.

– Dette innebærer også ei tilrådning om kommunegrenser.

Høring av befolkning

Kommunestyret i Tysfjord stanset arbeidet med kommunereformen, og avviklet en folkeavstemming som skulle være 29. mai.

Fylkesmannen skal gjøre mange vurderinger før prosessen videresendes til Stortinget. De vil blant annet se nærmere på hva grunnlaget var for vedtaket om å stanse den veiledende folkeavstemmingen.

– Vi skal vurdere utredninger av alternativer. Utredning av null-alternativet og høring av befolkningen, som alle kommunene er blitt bedt om å gjøre i forkant av at de fatter egne vedtak, forklarer Ildgruben.

– I tillegg vil Fylkesmannen legge til grunne den kjennskapen som vi har til den enkelte kommune gjennom vår kontakt gjennom året.

Stortinget har siste ordet

Fylkesmennene skal gi sin tilrådning til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, som igjen lager et forslag for Stortinget.

Stortinget har i tidligere vedtak lagt til grunn at kommunesammenslåing skal skje på grunnlag av lokale prosesser og ved frivillighet. Det er allikevel Stortinget som er siste instans, og som gjennom stortingsmelding våren 2017 skal avgjøre det hele.

– Det er Stortinget som bestemmer hvordan framtidig kommunekart vil bli seende ut, sier Ildgruben.

– Så siste ord er ikke sagt?

– Nei, siste ord er ikke sagt.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK