– Vi er helt sikre på at vi ikke skal inn i en situasjon som Fosen, sier Per Erik Ramstad til NRK.
Han er styreleder i Finnmark Kraft AS. Selskapet samarbeider med Fred. Olsen Renewables AS om to prosjekter i kommunene Gamvik og Lebesby.
Fosen er ordet alle som vil bygge vindkraftverk i Norge, nå forholder seg til. Dette gjelder spesielt i områder hvor det også er reindrift.
– Vi føler oss veldig trygge på at våre to prosjekter er på rett side av dette her, sier Thomas Hansen som er direktør for fornybar energi i St1 Norge AS.
Se svarene til Ramstad, Hansen og olje- og energiministeren i videoene lenger ned i artikkelen.
Geografisk ligger Fosen i Trøndelag. Her ligger et av Europas største vindkraftanlegg. Men Høyesterett kom fram til at tillatelsen myndighetene hadde gitt til utbyggerne, var ugyldig.
– Samenes rett til kulturutøvelse er krenket, sa Høyesterett.
NRK forklarer
Hva sier Fosen-dommen?
11. oktober 2021 fastslo Høyesterett at statens vedtak om å tillate drift av vindkraftverk på Fosen i Trøndelag, var ugyldig.
Høyesterett mener vindkraftutbyggingen vil ha vesentlig negativ effekt på reineiernes mulighet for å dyrke sin kultur på Fosen.
Dette er brudd på menneskerettighetene. Høyesterett har ikke tatt stilling til om de omstridte vindmøllene må rives.
Truer eksistensen
Da Frostating lagmannsrett behandlet Fosen-saken i 2020 sa den:
«En isolert vurdering tilsier etter lagmannsrettens oppfatning av vindkraftverk på Storheia og Haraheia vil true reindriftsnæringens eksistens på Fosen.»
Høyesterett slo fast:
«Inngrepet vil etter dette på sikt utgjøre en alvorlig trussel mot næringsvirksomheten og dermed mot kulturutøvelsen.»
Samlet effekt
Høyesterett mener inngrepet må ses i sammenheng både tidligere og planlagte tiltak:
«Den samlede effekten av tiltakene er avgjørende for om det foreligger krenkelse».
«Spekulativt»
Høyesterett viser til lagmannsrettens syn om at reinen vil unnvike vindkraftverkene som er utbygd på Fosen:
«Etter lagmannsrettens syn vil det videre være «spekulativt» å legge til grunn av reinen vil venne seg til vindkraftverkene og senere ta områdene i bruk til beite.»
Det «grønne skiftet»
Høyesterett mener hensynet til «grønt skifte» og økt fornybar energiproduksjon, ikke kan veies opp mot reindriftens rett til kultur- og næringsutøvelse:
Hensynet til «det grønne skiftet» kunne vært ivaretatt ved å velge andre mindre inngripende utbyggingsalternativer, mener Høyesterett.
Redusert reintall
Høyesterett mener inngrepet gir vesentlig negativ effekt på økonomien:
«Utbyggingen vil på lengre sikt føre til tapte beitemuligheter i et slikt omfang at det ikke vil kunne kompenseres fullt ut ved å ta i bruk alternative beiteområder. Reintallene vil som følge av dette mest sannsynlig måtte reduseres betraktelig.»
Usikkert med fóring
Lagmannsretten mente vinterfóring av reinen kunne være en løsning.
Høyesterett mener derimot at slik fóring i om lag 90 dager hver vinter, avviker vesentlig fra tradisjonell, nomadisk reindrift:
«Slik saken er opplyst for Høyesterett, fremstår det videre som usikkert om et slikt opplegg er forenlig med reineiernes rett til å utøve sin kultur.»
– Jeg er langt ifra noen jurist, men jeg kan ikke forstå annet enn at vi som lever her, vil havne i samme situasjon som samene på Fosen, sier reineier Ánde Niillas Utsi (35) til NRK.
– Mister vi landområder, mister vi også levebrødet og kulturen vår, sier han.
Utsi er en av samene som bruker områdene hvor Finnmark Kraft AS, Fred. Olsen Renewables AS, Grenselandet AS og St1 Norge AS vil bygge vindkraftverk.
Samlet sett i effekt, vil disse bli tre ganger større enn på Fosen dersom alle blir bygd.
Styreleder i Finnmark Kraft AS, Per Erik Ramstad har tidligere uttalt til NRK at han ikke tror det er realistisk at alle de meldte kraftverkene blir realisert.
– Rett og slett fordi det blir for mye. Antageligvis vil vi komme i såpass konflikt med reindrifta, eventuelt andre rettighetshavere, at alle fire neppe vil få konsesjon, sa han.
1) Davvi vindkraftverk
2) Digermulen vindkraftverk
3) Laksefjorden vindkraftverk
4) Sandfjellet vindkraftverk
Reinbeitedistrikt 13 - Siskit Čorgaš ja Lágesduottar.
99 personer inngår i 19 siidaandeler.
Øvre tillatt reintall: 10.000
Reinbeitedistrikt 9 - Čorgaš.
86 personer inngår i 10 siidaandeler.
Øvre tillatt reintall: 5.800
Reindrifta har mange trekk- og flytteleier i området (markert med grønne linjer).
Vindkraftverkene trenger nye 420 kV-linjer til å sende ut strømmen (markert med røde linjer).
I tillegg må det bygges et omfattende veinett til anleggene.
– Vanskelig å være skråsikker
Professoren som er blant fagfolkene som kan mest om same- og reindriftsrett i Norge, er ikke like sikker som utbyggerne.
Øyvind Ravna ved UiT Norges arktiske universitet sier dette:
– Den samlede effekten av tiltakene er avgjørende om det foreligger krenkelse.
KRENKELSE: Professor Øyvind Ravna ved Universitetet i Tromsø.
Foto: Johan Ánte Utsi / NRKHan mener det må være utført konsekvensutredninger før man kan være så sikker i så vanskelige saker.
– Selv da er det vanskelig å være skråsikker, noe Fosen-saken med tydelighet viser. For der var Olje- og energidepartementet så sikker i sin sak at det ikke bare avviste alle klagene på konsesjonsvedtaket, men det ga også forhåndstiltredelse før det endelig var tatt stilling til om inngrepet var lovlig. Og vi vet jo alle hvordan det gikk, sier Ravna.
Høyesterett viste til FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter da den behandlet Fosen-saken. En artikkel i denne konvensjonen, artikkel 27, ble særlig lagt vekt på.
Ifølge professoren sier denne regelen at det vil foreligge en krenkelse av rettighetene dersom inngrepet fører til vesentlige negative konsekvenser for mulighetene til kulturutøvelse.
Han viser til at førstevoterende dommer i den enstemmige Fosen-dommen uttalte:
«Etter mitt syn vil artikkel 27 i alle fall være brutt hvis en reduksjon av beitearealet fratar reineierne muligheten til å fortsette med noe som naturlig kan karakteriseres som næringsvirksomhet.»
– Så spørsmålet kan her sies å være er om reindriftsutøverne, etter at kraftverkene er bygget, fortsatt vil ha en levelig inntekt av sin næring, sier professor Ravna.
– Vindkraft høyere prioritert enn urfolk
Olje- og energiminister Terje Aasland sier det skal tas hensyn til folkeretten og samenes rettigheter når sakene i Finnmark behandles.
– Vi skal sørge for at reindriften får sin plass, men så trenger Finnmark og Norge mye mer kraft og mer nett, sier han til NRK.
Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap).
Foto: EILIF ASLAKSEN / NRKProfessor Øyvind Ravna sier man får inntrykk av at vindkraften har høyere prioritet enn vernet til urfolk.
– For man må jo konstatere at statsråden verken har forhastet seg med å stanse kraftverkene eller reparere inngrepene har påført reindriften på Fosen, og dette til tross for at Høyesterett har konkludert med at vedtaket er ugyldig, sier han.
Professoren reagerer også på ministerens uttalelse til NRK om at «det er mulig med sameksistens sikkert i Fosen».
– Dette er en krevende uttalelse. Høyesterett vurderte alternativene for slik sameksistens, og kom fram til at ingen av de alternativene som var utredet og framlagt for domstolene, oppfylte kravene til avbøtende tiltak som kunne hindre at det folkerettslige vernet den sørsamiske reindriftskulturen har, ikke ble krenket, sier Ravna.
Dette sier de om vindkraftprosjektene i Finnmark
Olje- og energiminister Terje Aasland er også opptatt av mer fornybar energi.
Naturens fremste vaktbikkje er WWF Verdens naturfond.
Dette er aktørene
Davvi vindkraftverk
Grenselandet AS
- Største eier: St1 Norge AS, Oslo
- Beliggenhet: Vuonjalrašša, Lebesby kommune
- Planlagt installert effekt: 800 MW
- Antall turbiner: 66-160
- Oppgitt areal: 63 kvadratkilometer
Svein Skudal Aase
- Daglig leder: Svein Skudal Aase, Ålesund
- Styreleder: Thomas Hansen, Billingstad
- Styremedlem: Harald Dirdal, Oslo
Digermulen vindkraftverk
Fred. Olsen Renewables AS
- Største eier: Bonheur ASA, Oslo
- Beliggenhet: Beatnatgáisá/Digermulfjellet og Bohkoščohkka, Gamvik kommune
- Planlagt installert effekt: 400-500 MW
- Antall turbiner: 50
- Oppgitt areal: 28 kvadratkilometer for Digermulen og Bohkoščohkka.
Finnmark Kraft AS
- Største eiere: Alta Kraftlag (42%), Repvåg Kraftlag (19%) og Finnmarkseiendommen (12%)
Anette Sofie Olsen
- Daglig leder: Anders Christoffersen Bade, Oslo/Ivar Brandvold, Søreidgrend
- Styreleder: Anette Sofie Olsen, Oslo
- Prosjektutvikler: Ketil Bjørnstad Aaen og Pål Gjesdal
Per Erik Ramstad
- Styreleder: Per Erik Ramstad, Alta
- Daglig leder: Egon Leonhardsen, Alta
Laksefjorden vindkraftverk
Fred. Olsen Renewables AS
- Største eier: Bonheur ASA, Oslo
- Beliggenhet: Nuorri/Hopseidet, Laksefjorden, Lebesby kommune
- Planlagt installert effekt: 100 MW
- Oppgitt areal: 28 kvadratkilometer
- Antall turbiner: 50
Finnmark Kraft AS
- Største eiere: Alta Kraftlag (42%), Repvåg Kraftlag (19%) og Finnmarkseiendommen (12%)
Anette Sofie Olsen
- Styreleder: Anette Sofie Olsen, Oslo
- Daglig leder: Anders Christoffersen Bade, Oslo/Ivar Brandvold, Søreidgrend
Per Erik Ramstad
- Styreleder: Per Erik Ramstad, Alta
- Daglig leder: Egon Leonhardsen, Alta
Sandfjellet vindkraftverk
St1 Norge AS
- Største eier: St1 Nordic Oy, Finland
- Beliggenhet: Rovrorášša/Sandfjellet, Vuokkarášša/Koifjordfjellet, Gamvik kommune
- Planlagt installert effekt: 750 MW
- Antall turbiner: 100
- Oppgitt areal: 50 kvadratkilometer
Svein Skudal Aase
- Daglig leder: Kristine Vergli Grant-Carlsen, Oslo
- Styreleder: Veijo Henrikki Talvitie, Helsinki
- For St1: Svein Skudal Aase, Ålesund
Raggovidda vindkraftverk
Varanger Kraftvind AS
- Største eier: Varanger Kraft AS, 51% og Cube II Energy S.A.R.L, Luxembourg, 49%
- Beliggenhet: Rággočearru, Berlevåg kommune
- Effekt: 97 MW og planlagt effekt 103 MW (byggetrinn 3)
- Antall turbiner: 15 (50-60 etter byggetrinn 3)
- Oppgitt areal: 10 kvadratkilometer (byggetrinn 1 og 2)
Terje Skansen
- Styreleder: Terje Skansen, Vadsø
- Daglig leder: Tore Reidar Martinsen, Vadsø
Hamnefjellet vindkraftverk
Hamnefjellet vindkraftverk AS
- Største eier: Hamnefjell Vindkraft Holding AS (Finnmark Kraft AS, 51% og Axa Clean Energy Fund I Fcpi, 49%)
- Beliggenhet: Hamnefjell, Båtsfjord kommune
- Installert effekt: 49,5 MW
- Antall turbiner: 15 (kan bygges ut til 30)
- Oppgitt areal:
Egon Leonhardsen
- Daglig leder/styreleder: Egon Leonhardsen, Alta
Her er arealene aktørene ønsker å bruke
De røde markørene er anlegg under planlegging.
De blå markørene er anlegg som er i drift.
1) Davvi vindkraftverk er planlagt nord for fjellet Rásttigáisá. Planen er å bygge mellom 66 og 160 vindturbiner.
2) Digermulen vindkraftverk. 60 vindturbiner er planlagt.
3) Laksefjorden vindkraftverk. Inntil 60 vindturbiner.
4) Sandfjellet vindkraftverk.
100 vindturbiner er tegnet inn på kartet til selskapet St1.
5) Kjøllefjord vindkraftverk AS ble satt i drift 10. oktober 2006.
17 vindturbiner.
6) Raggovidda vindkraftverk.
Trinn 1 ble satt i drift 2014, og har 15 turbiner.
Antall turbiner kan bli 50-60 når nye byggetrinn er gjennomført.
7) Hamnefjell vindkraftverk AS.
Anlegget har 15 turbiner, og ble satt i drift i september 2017.
Ytterligere 15 turbiner kan komme opp senere.
22.02.23: I en tidligere versjon av denne saken sto det i ingressen at «Utbyggerne mener hundrevis av turbiner ikke vil krenke samenes rett til kulturutøvelse.» Denne setningen er tatt bort. Det er ikke gjort noen beslutninger eller vedtak i disse sakene som eksakt viser antallet turbiner i de aktuelle områdene – eller om det i hele tatt blir utbygginger.
