Hopp til innhold

Sikre på at de ikke vil krenke samenes rettigheter

Fire vindkraftverk planlegges midt i et område hvor 185 samer i Finnmark har sine reinsdyr.

– Vi er helt sikre på at vi ikke skal inn i en situasjon som Fosen, sier Per Erik Ramstad til NRK.

Han er styreleder i Finnmark Kraft AS. Selskapet samarbeider med Fred. Olsen Renewables AS om to prosjekter i kommunene Gamvik og Lebesby.

Fosen er ordet alle som vil bygge vindkraftverk i Norge, nå forholder seg til. Dette gjelder spesielt i områder hvor det også er reindrift.

– Vi føler oss veldig trygge på at våre to prosjekter er på rett side av dette her, sier Thomas Hansen som er direktør for fornybar energi i St1 Norge AS.

Se svarene til Ramstad, Hansen og olje- og energiministeren i videoene lenger ned i artikkelen.

Geografisk ligger Fosen i Trøndelag. Her ligger et av Europas største vindkraftanlegg. Men Høyesterett kom fram til at tillatelsen myndighetene hadde gitt til utbyggerne, var ugyldig.

– Samenes rett til kulturutøvelse er krenket, sa Høyesterett.

NRK forklarer

Hva sier Fosen-dommen?

Hva sier Fosen-dommen?

11. oktober 2021 fastslo Høyesterett at statens vedtak om å tillate drift av vindkraftverk på Fosen i Trøndelag, var ugyldig.

Hva sier Fosen-dommen?

Høyesterett mener vindkraftutbyggingen vil ha vesentlig negativ effekt på reineiernes mulighet for å dyrke sin kultur på Fosen.

Dette er brudd på menneskerettighetene. Høyesterett har ikke tatt stilling til om de omstridte vindmøllene må rives.

Hva sier Fosen-dommen?

Truer eksistensen

Da Frostating lagmannsrett behandlet Fosen-saken i 2020 sa den:

«En isolert vurdering tilsier etter lagmannsrettens oppfatning av vindkraftverk på Storheia og Haraheia vil true reindriftsnæringens eksistens på Fosen.»

Høyesterett slo fast:

«Inngrepet vil etter dette på sikt utgjøre en alvorlig trussel mot næringsvirksomheten og dermed mot kulturutøvelsen.»

Hva sier Fosen-dommen?

Samlet effekt

Høyesterett mener inngrepet må ses i sammenheng både tidligere og planlagte tiltak:

«Den samlede effekten av tiltakene er avgjørende for om det foreligger krenkelse».

Hva sier Fosen-dommen?

«Spekulativt»

Høyesterett viser til lagmannsrettens syn om at reinen vil unnvike vindkraftverkene som er utbygd på Fosen:

«Etter lagmannsrettens syn vil det videre være «spekulativt» å legge til grunn av reinen vil venne seg til vindkraftverkene og senere ta områdene i bruk til beite.»

Hva sier Fosen-dommen?

Det «grønne skiftet»

Høyesterett mener hensynet til «grønt skifte» og økt fornybar energiproduksjon, ikke kan veies opp mot reindriftens rett til kultur- og næringsutøvelse:

Hensynet til «det grønne skiftet» kunne vært ivaretatt ved å velge andre mindre inngripende utbyggingsalternativer, mener Høyesterett.

Hva sier Fosen-dommen?

Redusert reintall

Høyesterett mener inngrepet gir vesentlig negativ effekt på økonomien:

«Utbyggingen vil på lengre sikt føre til tapte beitemuligheter i et slikt omfang at det ikke vil kunne kompenseres fullt ut ved å ta i bruk alternative beiteområder. Reintallene vil som følge av dette mest sannsynlig måtte reduseres betraktelig.»

Hva sier Fosen-dommen?

Usikkert med fóring

Lagmannsretten mente vinterfóring av reinen kunne være en løsning.

Høyesterett mener derimot at slik fóring i om lag 90 dager hver vinter, avviker vesentlig fra tradisjonell, nomadisk reindrift:

«Slik saken er opplyst for Høyesterett, fremstår det videre som usikkert om et slikt opplegg er forenlig med reineiernes rett til å utøve sin kultur.»

– Jeg er langt ifra noen jurist, men jeg kan ikke forstå annet enn at vi som lever her, vil havne i samme situasjon som samene på Fosen, sier reineier Ánde Niillas Utsi (35) til NRK.

– Mister vi landområder, mister vi også levebrødet og kulturen vår, sier han.

Utsi er en av samene som bruker områdene hvor Finnmark Kraft AS, Fred. Olsen Renewables AS, Grenselandet AS og St1 Norge AS vil bygge vindkraftverk.

Les også Ánde Niillas frykter fjellene blir «turbinjungel»

Ánde Niillas Utsi

Samlet sett i effekt, vil disse bli tre ganger større enn på Fosen dersom alle blir bygd.

Styreleder i Finnmark Kraft AS, Per Erik Ramstad har tidligere uttalt til NRK at han ikke tror det er realistisk at alle de meldte kraftverkene blir realisert.

– Rett og slett fordi det blir for mye. Antageligvis vil vi komme i såpass konflikt med reindrifta, eventuelt andre rettighetshavere, at alle fire neppe vil få konsesjon, sa han.

1) Davvi vindkraftverk

2) Digermulen vindkraftverk

3) Laksefjorden vindkraftverk

4) Sandfjellet vindkraftverk

Reinbeitedistrikt 13 - Siskit Čorgaš ja Lágesduottar.

99 personer inngår i 19 siidaandeler.

Øvre tillatt reintall: 10.000

Reinbeitedistrikt 9 - Čorgaš.

86 personer inngår i 10 siidaandeler.

Øvre tillatt reintall: 5.800

Reindrifta har mange trekk- og flytteleier i området (markert med grønne linjer).

Vindkraftverkene trenger nye 420 kV-linjer til å sende ut strømmen (markert med røde linjer).

I tillegg må det bygges et omfattende veinett til anleggene.

– Vanskelig å være skråsikker

Professoren som er blant fagfolkene som kan mest om same- og reindriftsrett i Norge, er ikke like sikker som utbyggerne.

Øyvind Ravna ved UiT Norges arktiske universitet sier dette:

– Den samlede effekten av tiltakene er avgjørende om det foreligger krenkelse.

Øyvind Ravna

KRENKELSE: Professor Øyvind Ravna ved Universitetet i Tromsø.

Foto: Johan Ánte Utsi / NRK

Han mener det må være utført konsekvensutredninger før man kan være så sikker i så vanskelige saker.

– Selv da er det vanskelig å være skråsikker, noe Fosen-saken med tydelighet viser. For der var Olje- og energidepartementet så sikker i sin sak at det ikke bare avviste alle klagene på konsesjonsvedtaket, men det ga også forhåndstiltredelse før det endelig var tatt stilling til om inngrepet var lovlig. Og vi vet jo alle hvordan det gikk, sier Ravna.

Høyesterett viste til FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter da den behandlet Fosen-saken. En artikkel i denne konvensjonen, artikkel 27, ble særlig lagt vekt på.

Ifølge professoren sier denne regelen at det vil foreligge en krenkelse av rettighetene dersom inngrepet fører til vesentlige negative konsekvenser for mulighetene til kulturutøvelse.

Han viser til at førstevoterende dommer i den enstemmige Fosen-dommen uttalte:

«Etter mitt syn vil artikkel 27 i alle fall være brutt hvis en reduksjon av beitearealet fratar reineierne muligheten til å fortsette med noe som naturlig kan karakteriseres som næringsvirksomhet.»

Så spørsmålet kan her sies å være er om reindriftsutøverne, etter at kraftverkene er bygget, fortsatt vil ha en levelig inntekt av sin næring, sier professor Ravna.

Les også Amnesty sender Fosen-brev til Støre: – Uverdig for en rettstat

Aili Keskitalo i 8 mars tåg i Tromsö 2022

– Vindkraft høyere prioritert enn urfolk

Olje- og energiminister Terje Aasland sier det skal tas hensyn til folkeretten og samenes rettigheter når sakene i Finnmark behandles.

– Vi skal sørge for at reindriften får sin plass, men så trenger Finnmark og Norge mye mer kraft og mer nett, sier han til NRK.

Terje Aasland

Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap).

Foto: EILIF ASLAKSEN / NRK

Professor Øyvind Ravna sier man får inntrykk av at vindkraften har høyere prioritet enn vernet til urfolk.

– For man må jo konstatere at statsråden verken har forhastet seg med å stanse kraftverkene eller reparere inngrepene har påført reindriften på Fosen, og dette til tross for at Høyesterett har konkludert med at vedtaket er ugyldig, sier han.

Les også 75.000 mennesker deler et område større enn Danmark: – De burde bidra med mer vindkraft

Vindmølle Ånstadblåheia

Professoren reagerer også på ministerens uttalelse til NRK om at «det er mulig med sameksistens sikkert i Fosen».

– Dette er en krevende uttalelse. Høyesterett vurderte alternativene for slik sameksistens, og kom fram til at ingen av de alternativene som var utredet og framlagt for domstolene, oppfylte kravene til avbøtende tiltak som kunne hindre at det folkerettslige vernet den sørsamiske reindriftskulturen har, ikke ble krenket, sier Ravna.

Dette sier de om vindkraftprosjektene i Finnmark

Vi er rimelig sikre på at vi ikke har tenkt å bevege oss i nærheten av sånn som kan utløse en sånn Fosen-sak.

Per Erik Ramstad, styreleder i Finnmark Kraft AS / NRK

Vi føler oss veldig trygge på at våre to prosjekter er på rett side av dette her.

Thomas Hansen, direktør for fornybar energi i St1 Norge AS / NRK

Olje- og energiminister Terje Aasland er også opptatt av mer fornybar energi.

Vi skal gjøre dette, ta hensyn til folkeretten, sørge for at reindriftsnæringen får sin plass, men så trenger Finnmark og Norge mye mer kraft.

Terje Aasland, olje- og energiminister (Ap) / NRK

Naturens fremste vaktbikkje er WWF Verdens naturfond.

Norge er blitt dømt for å bryte urbefolkningens rettigheter og menneskerettighetsbrudd, og det må man ta inn over seg i nye konsesjoner at det ikke kan skje igjen.

Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verden naturfond Norge / NRK

Dette er aktørene

Her er arealene aktørene ønsker å bruke

De røde markørene er anlegg under planlegging.

De blå markørene er anlegg som er i drift.

1) Davvi vindkraftverk er planlagt nord for fjellet Rásttigáisá. Planen er å bygge mellom 66 og 160 vindturbiner.

2) Digermulen vindkraftverk. 60 vindturbiner er planlagt.

3) Laksefjorden vindkraftverk. Inntil 60 vindturbiner.

4) Sandfjellet vindkraftverk.

100 vindturbiner er tegnet inn på kartet til selskapet St1.

5) Kjøllefjord vindkraftverk AS ble satt i drift 10. oktober 2006.

17 vindturbiner.

6) Raggovidda vindkraftverk.

Trinn 1 ble satt i drift 2014, og har 15 turbiner.

Antall turbiner kan bli 50-60 når nye byggetrinn er gjennomført.

7) Hamnefjell vindkraftverk AS.

Anlegget har 15 turbiner, og ble satt i drift i september 2017.

Ytterligere 15 turbiner kan komme opp senere.

Les også Vil ikke ha andre vindkraftselskap til Finnmark – eget selskap har førsteretten

Jan Olli

22.02.23: I en tidligere versjon av denne saken sto det i ingressen at «Utbyggerne mener hundrevis av turbiner ikke vil krenke samenes rett til kulturutøvelse.» Denne setningen er tatt bort. Det er ikke gjort noen beslutninger eller vedtak i disse sakene som eksakt viser antallet turbiner i de aktuelle områdene – eller om det i hele tatt blir utbygginger.

Korte nyheter

  • Arvedálki sáhttá dagahit ahte Norway Cup ferte maŋidit čiekčamiid

    Les på norsk.

    Olu arvi Oslo guovllus dagaha váttisvuođaid Norway Cupii. Vuosttaš čiekčamat mat galget álgit sotnabeaivve, soitet dál maŋiduvvot.

    – Mii čuovvut dárkilit mielde ja fertet árvvoštallat fertejit go čiekčamat maŋiduvvot. Lea dálki mii dál stivre min, dadjá Norway Cup sadjásaš váldočálli Marthe Bøhler NTB:i.

    Jus maŋidit čiekčamiid, de sirdojuvvojit čiekčamat sisa ja ođđa áiggit almmuhuvvojit go leat gárvásat.

    Paráda ja rahpančájálmas lávvordaga lágiduvvo nu go dábálaččat.

  • Offroad Finnmark vurderer ekstra tiltak på grunn av sydenvarme

    I en pressemelding skriver Offroad Finnmark at ledelsen vurderer å sette opp en vannstasjon på toppen av fjellet etter at deltakerne har klatret flere høydemeter fra Alta sentrum.

    – Deltakerne er forberedt på det meste, som mygg, uvær, snø, kulde og at det kan bli veldig varmt. Men en slik temperatur vil nok være utfordrende for mange, sier leder i Offroad Finnmark, Kjetil Johansen, i pressemeldingen.

    Ifølge han vil det derfor bli lagt inn en egen seanse omkring varme og væskeinntak under kveldens ryttermøte.

    – Våre rittledere vil informere om hvordan deltakerne må sikre seg vann underveis i rittet, ved de forskjellige elvene og bekkene som de passerer.

    Offroad Finnmark går av stabelen lørdag.
    Foto: Anders Abrahamsen