Hopp til innhold

Amnesty ber statsministeren om å stanse menneskerettighetsbrudd

Fosen-dommen slo fast at staten har brutt menneskerettigheter da vindkraftverket på Fosen ble satt opp. Nå vil Amnesty at saken skal følges opp av statsminister Jonas Gahr Støre.

Aili Keskitalo i 8 mars tåg i Tromsö 2022

Rådgiver for Amnesty forteller at samiske rettigheter blir viktig for menneskerett-organisasjonen fremover.

Foto: Nelly Anna Karolina Engström / NRK

– Nå har staten jobbet med saken i halvannet år. Da er det veldig rart at dommen ennå ikke har hatt noen konsekvenser for drifta av vindkraftverket på Fosen.

Det sier Aili Keskitalo. Hun er rådgiver for Amnesty, og tidligere sametingspresident.

Høyesterett dømte for nesten 500 dager siden at staten har brutt menneskerettighetene til reindriftssamer på Fosen i Trøndelag.

Nå samler Amnesty International inn underskrifter for et brev som skal sendes til statsminister Jonas Gahr Støre.

NRK forklarer

Fosen-dommen

Hva er Fosen-dommen?

11. oktober konkluderte Høyesterett med at et vindkraftanlegg på Fosen i Trøndelag bryter menneskerettighetene til reindriftssamene i området.

Om du er kjapp til å regne i hodet, kommer du frem til at det er nesten 500 dager siden.

Reinen unngår nemlig vindturbiner, og dermed ble området som reineierne lenge har brukt ubrukelig for dem.

Hva skjer nå?

Regjeringa har i ettertid av dommen fått kritikk fra flere hold, fordi det ennå ikke er vedtatt konkrete tiltak som skal stoppe det pågående bruddet på menneskerettighetene.

Hva skjer videre?

Det er det egentlig ingen som vet. Jonas Gahr Støre sier til NRK at regjeringa går gjennom hvilke utredninger som trengs for å komme videre i saken.

Men konkrete tiltak er ennå ikke bestemt.

Ber om løsninger

– Det vi konkret ber om, er at regjeringa skal finne løsninger på menneskerettsbruddet på Fosen, sier Keskitalo.

Underskriftskampanjen ble lansert i går, og har flere enn 1000 underskrifter.

Les brevet nederst i saken.

Keskitalo er usikker på hvor vanlig det er at Amnesty sender brev til Norges statsminister.

Den er per nå den eneste underskriftskampanjen som har en norsk mottaker på Amnesty Norges nettsider.

Amnesty-rådgiveren mener det er merkelig at dommen fra Høyesterett ennå ikke har fått konkrete konsekvenser.

For meg virker det veldig rart, når man tenker på at det er høyesterettsdom.

– Avhenger ikke av underskrifter

Like etter at Amnesty lanserte underskriftskampanjen, møtte statsminister Jonas Gahr Støre pressen i Tromsø.

Det var i forbindelse med en internasjonal konferanse, kalt «Arctic Frontiers».

– Vi tar høyesterettsdommen på fullt alvor. Vi går nå gjennom hvilke utredninger som trengs for å komme videre i saken. God dialog med reindriftsinteresser og samiske interesser blir viktig for å finne en god løsning, sier Gahr Støre til NRK.

Jonas Gahr Støre møtte pressen på Arctic Frontiers i Tromsø.

Jonas Gahr Støre møtte pressen på Arctic Frontiers-konferansen i Tromsø. Vindkraft og klimaendringer var blant temaene som ble tatt opp.

Foto: Håkon Mudenia / NRK

Men selv om statsministeren sier han tar saken på alvor, er det ennå ikke avklart hva som skal skje med vindkraftverket som er bygd i strid med reindriftssamenes menneskerettigheter.

– Det er ikke noen dom om å rive vindkraftverket, så det avhenger ikke av underskrifter. Her må vi gjøre ting i tråd med rettsstatens prinsipper. Jeg har også tro på at vi sammen skal finne en løsning, svarer statsministeren.

Gahr Støre tror gjensidig respekt blir avgjørende i arbeidet med å løse fremtidens energiutfordringer.

– Vi må komme sammen. Det er noe jeg er veldig opptatt av. Vi skal gjøre det på en respektfull måte overfor hverandre, sier han.

Statsministeren forteller videre at bruk av kompensasjoner kan bli viktig.

– Men vi skal jo gjøre det på en måte som respekterer aktiviteter som er der fra før, tradisjoner, og i god norsk ånd så tror jeg vi kan løse mye av dette ved bruk av rettferdige kompensasjoner og gode dialoger.

Korte nyheter

  • Oaččui Fritt Ord gudnebálkašumi: – Odne guottán gávtti rivttes guvlui

    Ella Marie Hætta Isaksenii geigejuvvui Oslos otne Fritt Ord gudnebálkkašupmi.

    – Odne guottán gávtti rivttes guvlui, vuosttaš geardde Fovsen-ákšuvnna maŋŋel, muitalii son go álggahii iežas sártni.

    Son oažžu bálkkašumi dan ovddas go duostilit lea sámi rivttiid ovddas dáistalan sihke dáiddalaš barggu bokte ja maid go lei okta láidesteaddjin Fovsen-ášši miellačájehemiin Oslos moadde vahku dassái.

    Hætta Isaksen lohká iežas leat rámis go lea leamaš mielde duođašteamen siviila jeagohisvuođa dehálašvuođa.

    Su mielas leat sii maid akšuvnna bokte fámuid addán dološ vuosttildanvirrui, go gávttiid jorgo go čohkkejedje Oljo- ja energiijadepartemeantta ( OED) feaskárii.

    – Ii várra soaitán leahkit nu hirpmástuhtti go mii álggos jorgguimet gávttiid OED:as. Muhto dál jáhkán buohkat leat oaidnán, makkár fápmu lea 14 sápmelaččain go jorgot gávttiid. Ja máilbmi galgá diehtit, ahte go mii boahtte háve jorgut dan fiidnámusa mii mis lea, de mii oaivvildat duođaid, logai Hætta Isaksen iežas sártnis.

    Dása speažžugohte gieđaid sii geat oassálaste bálkkašumi geigemis.

    Bálkkašupmi lea 100.000 ruvnnu.

    Ella Marie Hætta Isaksen
    Foto: Torbjørn Brovold / NRK
  • Boraspirevahágiid eai bastte buhtadit ollislaččat

    Suoma stáhta ii bastte buhtadit diimmá boraspirevahágiid ollislaččat, dieđiha Yle Sápmi. Boazodoalliide máksojuvvo cuoŋománu 13. beaivve rájes 74 proseantta spiriid dagahan boazovahágiin. Loahppaoassi máksojuvvo easka de, go dasa fidnejit ruhtadeami stáhta lassibušeahtas. Jagis 2022 boraspiret dagahedje boazodollui vahágiid badjel 10 miljovnna euro ovddas.

  • Sámi nuorat giktalit eará nuoraid álgit "nuvttá" oahpaheaddjeoahppui  

    Golbma sámi nuora geat ieža leat oahpaheaddjeoahpus, leat ožžon barggu Sámedikkis hástit eará nuoraid váldit oahpaheaddjeoahpu. Dan-Jonas Sparrok, Amalie Urheim ja Anne Ragnhild Porsanger galget guđetge sámi váldoguovllu gokčat.

    Oahpaheaddjeváilivuohta servodagas dahká ahte leat erenoamáš buorit stipeandaortnegat nuoraide geat háliidivčče oahpahussuorgái. Nuorat galget juohkit dieđuid stipeandaortnegiid birra mat fállojuvvojit sihke Sámedikkis ja Statens Lånekasses.

    Ovdamearkka dihte Sámediggi juolluda 50.000 jahkái sámi mánáidgárdde- ja oahpaheaddjeoahpuide, ja Statens Lånekasse ges sihkku 50.000 studieloanas

    Dan-Jonas Sparrok gokčá máttasámi guovllu, Amalie Urheim julevsámi guovllu ja Anne Ragnhild Porsanger ges davvisámiguovllu.

    Sámediggeráđđi Mikkel Eskil Mikkelsen (NSR) dadjá ahte vaikko leat leamaš veahá bohtosat das go leat stipeanddat, de oaidná Sámediggi dárbbu vel eanet návccaid bidjat čalmmustahttit dáid ortnegiid.

    Amalie Urheim, Dan-Jonas Sparrok ja Anne Ragnhild Porsanger leat prošeaktabargit Sámedikki rekrutterenprošeavttas. 
Amalie Urheim, Dan-Jonas Sparrok og Anne Ragnhild Porsanger er prosjektmedarbeidere i Sametingets rekrutteringsprosjekt.
    Foto: Privat