75.000 mennesker deler et område større enn Danmark: – De burde bidra med mer vindkraft

Nord-Norge har i lang tid produsert mer strøm enn de klarer å bruke opp.

Men nå er strømoverskuddet i ferd med å spises opp.

Flere bedrifter får avslag på søknader om etablering, samtidig som mange lokalsamfunn motsetter seg utbygging av vindkraftverk.

– Etterspørselen er mye større enn det vi har av kraft. De oppdaterte prognosene forteller at vi vil få et kraftunderskudd i Nord-Norge ganske raskt om vi ikke gjør noe, sier stortingsrepresentant fra Nordland, Bård Ludvig Thorheim (H).

Han tar han til orde for at spesielt Finnmark må skjerpe seg og gjøre en innsats for fellesskapet.

– Det som er ekstra vanskelig i Nord-Norge er at vi skal ta hensyn til reindrift og samiske interesser. Det må vi kunne snakke åpent om. Særlig etter Fosen-dommen har flere saker om nett og kraftutbygging stoppet helt opp. Det er vanskelig, men vi kan ikke feie det under teppet.

Thorheim sier at vindkraftplanene for Finnmark kan bidra med over 2000 megawatt effekt. Til sammenligning er elektrifiseringen av Melkøya snakk om 350 megawatt.

– Det vil gi et enorm kraftoverskudd og gjøre at køen av bedrifter som søker strøm vil forsvinne, sier Thorheim.

Mener Nordland drar lasset for Finnmark

Thorheim sier at vindkraftverkene som har søkt om byggetillatelse i Finnmark må godkjennes og iverksettes snarest.

I Øst-Finnmark som helhet, kan det komme opp mellom 300 og 450 turbiner:

Thorheim syns ikke noe om at vannkraft og vindkraft i Nordland skal sørge for at lysene er på i Finnmark, og mener finnmarkingene må bidra mer.

Både til seg selv, og andre.

– Betydelige mengder av kraften som brukes i Finnmark, kommer fra nettopp Nordland. Det har det gjort i lang tid. Jeg syns det blir veldig feil, at når de har noen av de beste forutsetningene for vindkraft i verden, så skal Nordland dra lasset for Finnmark.

Finnmark er arealmessig større enn Danmark, og har kun rundt 75.000 innbyggere, mindre enn Sandnes kommune.

Å bruke noen av disse arealene til å bygge ut eksempelvis vindkraft, ville gjort underverker, sier Thorheim.

– Det vil gi store industrimuligheter. Først og fremst i Finnmark, men også for hele Nord-Norge. Det vil være en tapt mulighet hvis disse vindkraftplanene ikke blir realisert.

Stiller spørsmål ved samers rettigheter

Thorheim understreker at han er enig i at urfolk skal ha sterke rettigheter, men at han syns det bør legges til rette for å ta raskere avgjørelser.

– I Russland, Finland og Sverige har de ikke tatt inn urfolksrettigheter i lovverket deres i like stor grad som i Norge. Vi trenger bedre mekanismer for dialog og et utvidet handlingsrom så man kan ta raskere avgjørelser i saker som gjelder urfolks rettigheter i Norge.

– Hva er konsekvensen hvis man ikke bygger ut kraftløsninger i blant annet Finnmark?

– Da er konsekvensen at store deler av næringslivet stopper opp, de får ikke utviklet seg. Det er en veldig alvorlig situasjon.

Mener vi har tid til å vente

Per Olaf Persen er ikke imponert over Thorheims uttalelser. Persen er selv same, og bor i Tana i Finnmark. Han er tidligere styremedlem i Folkeaksjonen mot Davvi Vindkraftverk.

– Hvis Thorheim hadde visst hvordan det samiske folket i Nord-Sverige og Nord-Finland har det, og hvordan de opplever de arealinngrepene, skogsindustri og vindkraftindustri, så tror jeg han hadde valgt å uttrykke seg på en annen måte.

Persen mener at hurtigere behandling er helt feil resept i dette.

– Vi skal ikke forhaste oss. Gjør vi forhastede beslutninger, så skades naturen for alltid. Dette har vi tid og rå til å vente med. Men vi har ikke råd til å skusle bort mer naturressurser.

Persen viser til vindkraftutbyggingene som ble stoppet for et par år siden.

– Da disse prosjektene ble realisert, viste det seg at de var noe helt annet enn det som var lagt frem i høringsuttalelser og planer. Det ble opprør når folk oppdaget hvilke konsekvenser dette fikk for folk, natur og økosystem.

Han mener motstemmer ble involvert i altfor liten grad, og forteller at det var utbyggerne som hadde konsekvensutredningene og eierskapet til hva som var konsekvenser av inngrepet.

– Arealene er i bruk

NRK har nylig skrevet om Ánde Niillas Utsi som er leder i et av reinbeitedistriktene på Nordkyn i Finnmark, som kan bli Norges største vindkraftområde. Utsi sier at Norge og verden har forpliktet seg til å ta vare på naturen i Finnmark.

Også Fransisca Kappfjell Herbst, leder for samisk råd i Arbeiderpartiet, tror det blir vanskelig å få på plass nye store vindkraftprosjekt før konsekvensene av Fosen-dommen blir klar.

– For en bortkastet bruk av ressurser og for en belastning det har vært for folk i Fosen-distriktet. Slike prosesser kan vi ikke ha flere av, sa hun nylig til NRK.

Per Olaf Persen er tydelig på hvorfor store areal ikke automatisk legger til rette for å bygge ut vindkraft.

– Ja, det bor 75.000 mennesker her og arealene er store. Det man må vite er at arealene er i bruk av et folk og en næring. Den næringen heter reindriftsnæringen, og den er under et press som kommer til å øke som en konsekvens av klimaendringene.

Han forklarer at rein som dyr ute i naturen er en arealkrevende næring. De trasker ikke de samme plassene fra år til år. De varierer beitet sitt og går i mønster etter hvor det er gunstig å beite.

– Klimakrisen vil føre til at mange beiter i området vil være låst i perioder. Derfor er den fleksibiliteten enda viktigere nå enn den har vært. All areal er i bruk, sier Persen.

– Så kan vi jo si at Finnmark fortsatt har mye inngrepsfri natur. Finnmark kan være med å ta ansvar for å fortsatt ha mye natur i behold. Den verdien vil være unik og uerstattelig i uendelig tid framover, avslutter Persen.