Hopp til innhold

Bjørnen har våknet – dette gjør du hvis du møter på den

Våren nærmer seg med stormskritt. Det er også tiden når de 148 brunbjørnene i Norge våkner fra hiene. Det fikk Nils Lars Eira oppleve på nært hold.

Nils Lars Eira var å passet på flokken, da han oppdaget bjørnen som hadde våknet fra vinterdvale.

MØTE: Nils Lars Eira var og passet på flokken, da han oppdaget bjørnen som hadde våknet fra vinterdvale.

– Mange tenker kanskje ikke det er trygt å ferdes i områder der bjørnen er. Spesielt på våren når bjørnen våkner fra hi med tom mage.

Jonas Kindberg har forsket på bjørn i mange år ved NINA (Norsk institutt for naturforskning). Han sier det ikke er noen grunn til bekymring.

Bjørneforsker Jonas Kindberg

FORSKER: Bjørneforsker Jonas Kindberg ved NINA har i flere år jobbet med å forske på Norges største rovdyr.

Foto: Pressebilde / NINA

– Bjørnen er jo et stort rovdyr og kan potensielt være farlig, men vi har veldig få angrep på mennesker, sier Kindberg.

Reindriftsutøver Nils Lars Eira fra Karasjok var på kjøretur med snøskuter rundt reinflokken da han møtte på brunbjørnen ikke langt unna flokken sin. Dette var også en utfordring for Eira i fjor som forteller om et voksende problem.

Nils Lars Eira i reingjerde

JAGET: Nils Lars Eira reagerte raskt og jaget vekk bjørnen som nærmet seg reinflokken sin.

Foto: Privat

– Bjørnen har blitt et større problem for oss, sier han.

Eira forteller videre at de måtte jage vekk bjørnen med skuter, så den ikke skulle komme altfor nær reinflokken.

Her er noen fakta og tips til deg som skal ut på tur i område der bjørnen ferdes:

Ikke overrask bjørnen

Det skandinavisk bjørneprosjektet har gjort over 300 forsøk ved å gå i bjørneområder, for å se bjørnens adferd og reaksjoner. De har ikke hatt noen tilfeller der bjørnen er aggressiv. Det gjelder å ikke overraske bjørnen. For å unngå det, kan man lage litt lyder når man er ute på tur.

Bjørnebinne med to unger, Pasvik i Finnmark

FARLIG: En potensiell farlig situasjon er hvis du møter på binne med unger.

Foto: Ben-Arne Sotkajærvi

– Bjørnen kan angripe, men det er veldig uvanlig, sier Kindberg.

Lag lyder mens du er på tur

De farligste situasjonene du kan havne i er hvis du møter på en skadeskutt bjørn, eller havner mellom en binne med bjørneunge. Da råder Kindberg å få bjørnen til å forstå at du er menneske, ved å kaste en kvist eller eventuelt rope og sakte dra seg bort.

Det aller beste er jo selvfølgelig å unngå å komme i en slik situasjon, ved å lage lyd på ulike måter mens man er ute på tur.

Spiser det som er lett tilgjengelig

Bjørnen velger den maten som er lettest tilgjengelig. Bjørnen kan spise alt fra kadaver, bær, jordveps, maur og honning, forklarer Kindberg.

Brunbjørn - bjørn i Saltdal

SPISER DET MESTE: Brunbjørnen er glad i det meste, og velger maten som ikke krever mye strev.

Foto: Remi Olsen og Andreas Diset (vilt-kamera)

– Det varierer fra år til år hva bjørnen spiser, det kommer an på hva som er lettest tilgjengelig for den, sier Kindberg.

Ingen fisker

I Nord-Amerika er bjørnen kjent for sine fiskeferdigheter. Brunbjørnen i Skandinavia derimot er ingen fisker. Kindberg forteller de ikke har funnet noe som tyder på at brunbjørnen noen gang har fisket. Bjørnen kan velge å spise fisk, men jakter ikke på fisk på samme måte som bjørnen i Nord-Amerika.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK