Hopp til innhold

Samisk navn på nasjonalfjellet får kommentarfeltene til å koke

I forrige uke skrev NRK at noen samer vil fjerne det samiske navnet på nasjonalfjellet. Det får kommentarfeltene til å koke.

Stádda / Stetind

Nasjonalfjellet Stáddá / Stetind befinner seg i Tysfjord i Nordland.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

En ting er sikkert. Samiske stedsnavn vekker følelser.

– Det kan bli for mye samisk noen ganger, skriver en person.

– I 2015? Skremmende å enda høre manges holdninger, svarer en annen.

Dette er noen av de flere hundre reaksjonene på Facebook etter at NRK i forrige uke skrev at samer ønsker å fjerne det samiske navnet på nasjonalfjellet Stáddá/Stetind.

– Hvorfor er det vanskelig at det skiltes både på norsk og samisk? Skulle gjerne hatt et svar, for jeg skjønner det ikke ...

For og imot samiske stedsnavn

Den siste tiden har samiske stedsnavn i Tysfjord vært et hett tema.

Det har blant annet vært to underskriftskampanjer for å fjerne et 20-talls samiske navn i området. Underskriverne mener at stedsnavnene er ukjente.

Blant disse det samiske navnet for nasjonalfjellet – Stáddá.

Man kan kort oppsummere reaksjonene på Facebook i to grupper. For og imot det samiske navnet:

– Det er ikke til skade for oss norsktalende om Stetind har to navn. To sterke flotte kulturfolk har levd side om side i lange tider. Det ene snakket samisk, det andre norrønt/norsk, og jeg skjønner ikke hvorfor noen blir så provosert over samiske navn!

– Vi bor nå i Norge og det heter Stetind. Eller skal vi ha navn på alle språk som befinner seg i Norge. Merk veier, gater og fjell på norsk. Ferdig med det.

Kommentarer til Stáddá-artikkel

Her er noen av kommentarene på Facebook.

Foto: Skjembilde

– Ikke synliggjøre samiske stedsnavn

Enkelte dokumenterer at det samiske navnet Stáddá har vært i bruk i lange tider.

Mens andre mener at motstanden mot samiske stedsnavn skyldes personer som vil gjemme vekk det samiske.

– Vel, det er mange som forteller at Stáddá er og har vært brukt. Jeg tror problemet her at noen ikke vil synliggjøre samiske stedsnavn, skriver en person.

Samisk navn en privatsak

Andre igjen mener samiske stedsnavn er en privatsak.

– Hva samene vil kalle fjellet for privat, blir nå deres sak. Men å på død og liv skal trompe igjennom å få samiske navn på alt er jo helt latterlig, skriver en.

– Det er latterlig at noen i det hele tatt kan tenke sånn, svarer en annen.

Ta vare på samiske stedsnavn

Og noen mener det er viktig å ta vare på samiske stedsnavn.

– Viktig påminnelse: husk å lære bort samiske stedsnavn til den oppvoksende slekt. Vår tilstedeværelse skal ikke la seg viske ut.

– Dersom vi skulle legge mest vekt på dem som IKKE vil snakke eller høre om samiske stedsnavn, ville det ikke være mange samiske stedsnavn igjen. Her i Ballangsmarka er det flere stedsnavn som jeg ikke visste om før jeg ble godt voksen. Men de ble jo brukt av noen. At et fjell eller et område har flere navn er jo ingen overraskelse. Så at det også er samiske stedsnavn på de fleste plassene er jo egentlig en helt naturlig.

Og noen rister på hodet av hele diskusjonen.

– Voi, voi. Og sånn går nu dagan ...

NRK har ikke vært i kontakt med personene, og derfor valgt å anonymisere kommentarene.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK