Hopp til innhold

Politiker: – Smålig å motsette seg samisk navn på nasjonalfjellet

NRK skrev i går om Lotte Henriksen som vil fjerne det samiske navnet på nasjonalfjellet. Det skaper kraftige reaksjoner i lokalsamfunnet.

Stetind, Norges nasjonalfjell.

Det er full navnestrid om nasjonalfjellet Stáddá – eller Stetind som det også er kjent som.

Foto: Karin Amundsen

– Dette føyer seg inn i rekka over ting som ikke burde forekomme i 2015.

Ordene kommer fra kommunestyrepolitiker i Tysfjord, Jan Ivar Jakobsen (Felleslista), som i går leste en artikkel om at enkelte personer vil fjerne det samiske navnet på nasjonalfjellet Stáddá/Stetind.

– Debatter som dette, der majoriteten skal fjerne minoritetens navn på et så viktig fjell som nasjonalfjellet Stetind, er typisk fornorskning. Der man minimaliserer minoriteten som man ikke vil assosiere seg med – altså det samiske.

Jakobsen er ikke den eneste som reagerer. I går skrev NRK om en samiskspråklig som forteller at alle som prater samisk kjenner nasjonalfjellet som Stáddá.

Jan Ivar Jakobsen

– Det er smålig å motsette seg samisk navn på nasjonalfjellet, mener Jan Ivar Jakobsen, kommunepolitiker i Tysfjord (Felleslista).

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

– Ingen bruker Stáddá

Lotte Henriksen, som har signert på en underskriftskampanje mot samiske stedsnavn i ytre Tysfjord, hevder at det samiske navnet Stáddá ikke er i bruk av lokalbefolkningen.

Hun krever at det samiske navnet må trekkes tilbake.

– Jeg har aldri hørt at noen har brukt navnet Stáddá om Stetind. Verken mine slektninger eller naboer har brukt navnet Stáddá. Vi brukte navnet Stetind, forklarer Henriksen.

Lotte Henriksen

– Man kan jo ikke påstå at Tromsø skal hete Nordens Paris på kartet eller Oslo skal hete Tigerstaden. Det blir samme sak, mener Lotte Henriksen.

Foto: Privat

– Gammelt grums

Det er dette politiker Jan Ivar Jakobsen reagerer på, og mener slike stemmer bør ties.

– Det er en liten gruppe mennesker som fremdeles henger igjen i gammelt grums. Det er absolutt ikke representativt for resten av befolkningen, sier Jakobsen, og fortsetter:

– Samfunnet er egentlig kommet lengre enn som så, men jeg blir opprørt over at slike ting som dette skal få spalteplass i media. Det høres ut som at det er mange som er i mot Stáddá-navnet. Men det er ikke slik. De er bare noen få.

– Vil ikke assosiere seg med det samiske

– Men det er jo 57 personer som har skrevet under på underskriftskampanjen mot Stáddá-navnet og mange andre samiske navn i ytre Tysfjord?

– Det er sannsynligvis noen som fremdeles har problemer med samiske navn. Det har vært en vanskelig ferd for mange. Det er ikke lett å skal assosiere seg med det samiske når man kanskje egentlig ønsker å fjerne seg fra det, svarer Jakobsen.

Lotte

Lotte Henriksen sier at det ikke er meningen å drive med fornorskning, og at Jan Ivar Jakobsens uttalelser får stå for hans egen regning.

– Jakobsen må ha misforstått meg totalt. Min agenda er ikke å skjule det samiske på noen vis.

Henriksen står fast på at det ikke skal være noen samisk navn på Stetind.

– Jeg synes ikke det er nødvendig. Man må ikke for enhver pris tilegne fjellet et samisk navn.

Korte nyheter

  • Biebmobearráigeahčču geassá ruovttoluotta vuostecealkámuša

    Varanger Kraft Hydrogen fitnodat lea mearridan sirdit plánejuvvon bieggaturbiinnaid mat livččet vejolaččat sáhttán nuoskkidit juhkančázi Bearalvágis.

    Diibmá Biebmobearráigeahčču ii miehtan plánaide viiddidit bieggafápmorusttega Rákkočearu alde, dan dihte go jus ribahit golgat kemikálaid de livčče golgat juhkančáhcái.

    Biebmobearráigeahčču gesii ruovttoluotta vuostecealkámuša go fitnodat mearridii sirdit njeallje turbiinna.

    Rákkonjárgga orohaga jođiheaddji Johan Magne Andersen fuolastuvvu go gullá NRK:s ahte áigot fas sirdit turbiinnaid.

    – Dát lea ođas midjiide, lohká Andersen.

  • Stuorra beroštupmi lohkat sámegiela

    Dál leat ohcciid logut almmolaččat Sámi allaskuvllas ja erenoamáš bivnnut lea lohkat sámegiela easkaálgi dásis. Dássážii leat 70 ohcci ja eatnašat sis leat bidjan dán váldovuoruheapmin. Masteroahpu sámegielas lea maiddái bivnnut, 24 leat ohcan dasa.

    – Lea hui buorre oaidnit loguid ahte man gallis háliidit oahppat sámegiela ja lea šállu go mis leat dušše 15 oahpposaji. Dát mearkkaša ahte lagabui 55 kvalifiseren ohcci gártet vuordinlistui, ja danne ferten boahttevaš vahkuid vuoruhit gulaskuddančoahkkimiid sihke Sámedikkiin, ráđđehusain ja Stuorradikkis politihkalašjoavkkuiguin, dadjá rektor Liv Inger Somby. Go giellaoahppu lea nu bivnnut, de ferte dása gávdnat čovdosiid, eambbo resurssaid ja ruđa, joatká Somby.

    Sámi allaskuvla fállá maiddái easkaálgi oahppu lullisámegielas ja dása leat 11 ohcci, muhto máŋggas eai leat vuoruhan dán oahpu bajimužžii. Nu čállá Sámi allaskuvla preassadieđáhusas.

    Sannhets- og forsoningskommisjonen overrekker rapporten. Kommisjonsmedlem Liv Inger Somby.
    Foto: Torgeir Varsi / NRK Sápmi
  • Suodjalus lea viežžan iežaset ruskkaid

    Ruskkat maid gávdne duoddaris maŋŋá Nordic Response soahtehárjehallamiid lea dál vižžojuvvon Suodjalusas.

    Maŋŋágo Nato-hárjehallan Nordic Response lei leamaš Rávttošvuomi álbmotmeahci láhka njukčamánus, de fuomášuvvui ahte guovllus ledje ollu ruskkat.

    – Dát ii livčče galgan dáhpáhuvvat, dadjá Marianne Rygh Bø, gii lea birasgáhttenoffiseara Suodjalusa operatiivvalaš váldoguovddážis.