Hopp til innhold

– Alle som prater samisk kjenner nasjonalfjellet som Stáddá

Innbyggere i Tysfjord hevder at det samiske navnet for nasjonalfjellet aldri har vært i bruk av samer i området. Det er ikke alle enige i.

Stetind og Inga Mikkelsen

Inga Mikkelsen avfeier påstandene om at det samiske navnet Stáddá ikke er i bruk.

Foto: Willy Haraldsen (Innfelt: Simon Piera Paulsen, NRK)

– Jeg bruker selvfølgelig Stáddá-navnet når jeg prater om det fjellet. Alle som prater samisk i området kjenner til det samiske navnet Stáddá, og bruker det når de prater samisk.

Lotte Henriksen

– Jeg er stolt over mitt samiske opphav, men jeg synes ikke det blir riktig at man fra sentralt hold skal gi alle steder samiske navn, sier Lotte Henriksen.

Foto: Privat

Det sier stipendiat Inga Mikkelsen fra Tysfjord, som avfeier påstandene om at det samiske navnet for nasjonalfjellet Stáddá/Stetind ikke er i bruk.

– Både mine foreldre, besteforeldre og andre som jeg prater samisk med bruker Stáddá. Hva skal vi ellers kalle fjellet for? Vi sier jo selvfølgelig ikke Stetind på norsk når vi prater på samisk, sier Mikkelsen, som til daglig prater lulesamisk.

Tidligere i dag skrev NRK om Lotte Henriksen som hevder at det samiske navnet på Stetind - Stáddá - ikke er i bruk av lokalbefolkningen.

– Jeg har aldri hørt at noen har brukt navnet Stáddá om Stetind. Verken mine slektninger eller naboer har brukt navnet Stáddá. Vi brukte navnet Stetind, forklarer Henriksen.

Fornorsket

Inga Mikkelsen viser til at fornorskningen av det samiske har ført til at en del samer i Tysfjord ikke lengre prater samisk.

Og dermed kjenner de ikke til det samiske navnet.

– Et sted har gjerne både norsk og samisk navn. De som prater samisk bruker det samiske navnet, mens de som prater norsk bruker det norske navnet.

– Hvis du ikke prater samisk til daglig så kjenner du naturlig nok ikke de til samiske stedsnavnene.

For henne er det helt naturlig og en selvfølge at de samiske navnene vises på kartene slik at navnene bevares.

– Jeg blir litt lei meg når det fremdeles den dag i dag skal være så mye støy om de samiske navnene, og forstår ikke hvorfor de samiske stedsnavnene skremmer folk, sier Mikkelsen.

Ikke noe nytt

Hun viser til at samiske stedsnavn ikke er noen ny utfordring.

I 1987 var det en stor sak i Tysfjord om kommunen offisielt skulle få det samiske navnet Divtasvuodna, forteller Inga Mikkelsen.

– Da foregikk det på akkurat samme måte. Folk skrev seg på underskriftskampanjer mot Divtasvuodna-navnet. Et argument da var at det samiske navnet var tatt fra løse lufta som ingen kjente til. Et annet var at samene ikke kjente til navnet. Det er de samme argumentene som brukes mot samiske stedsnavn i dag.

– Det er underlig å i dag minnes tilbake til hvordan folk gikk imot Divtasvuodna-navnet.

– Skyldes fornorsking av samisk språk

Universitetslektor Anders Kintel ved Universitetet i Nordland har jobbet med lulesamisk språk i mange år, og sier Stáddá gradvis har blitt mindre brukt på grunn av fornorskingsprosessen.

– Dette er et område som har blitt sterkt fornorsket, og de samiske navnene har blitt nedtonet. Vi som snakker samisk til daglig vi bruker Stáddá, mens de som bor i nærheten av fjellet i hovedsak er norsktalende, sier han.

Om lag 500 personer har lulesamisk som hverdagsspråk i Norge.

– Det norske språket dominerer. Når samisk språk blir mindre brukt, da forsvinner dessverre også de samiske navnene etter hvert. Men ingen kan nekte for at Stáddá som navn blir brukt i dag, sier han.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.