Hopp til innhold

Denne kolleksjonen vekker oppsikt

En kjent svensk klesdesigner blir kritisert for sin julekolleksjon.

– Jeg synes hun utnytter og kommersialiserer tradisjonelle samiske mønstre, sier samisk kulturarbeider Liselotte Wajstedt til SVT Sápmi.

Klesdesigneren Gudrun Sjödén slipper nå sin samiskinspirerte kolleksjon. Hun har butikker over hele verden, blant annet i Norden, USA, Tyskland og England.

– Ikke riktig

Wajstedt mener at deler av kolleksjonen til Sjödén ser ut til å bære samiske familiemønstre.

Liselotte Wajstedt

Liselotte Wajstedt mener at Gudrun Sjöden utnytter tradisjonelle samiske mønstre.

Foto: Marita Andersen / SVT


– I og med at Gudrun Sjödén lager klær til svenske middelklassekvinner er det ikke riktig at de skal kunne gå i våre familiemønstre, sier hun.

  • Hva synes du om kolleksjonen? Diskutér under saken!

«Mormorsmor var av samesläkt från Kolahalvön»

Gudrun Sjödén forteller at inspirasjonen til julekolleksjonen kommer av at hun selv er av sameslekt.

Til NRK Sápmi skriver hun:

«Mormorsmor var av samesläkt från Kolahalvön och en rad starka kvinnor finns i släkten. Deras allmoge-slöjd kombinerat med pappas sörmländska bondekultur har i mer än 50 år givit mig inspiration i klädskapandet. Från Lappland och samernas kultur har jag hämtat inspirationen till julens kollektion.»

Men det er ikke bare fra samisk kultur Sjödén henter sin inspirasjon. Fjerne kulturer er også en stor inspirasjon, ifølge designeren, hun viser til at mange av disse fjerne kulturenes tekstiler har sin fargerikhet til felles med samisk tekstil.

«Likväl som jag låtit mig inspireras av fjärran kulturer – i Afrika, i Indien, i Centralamerika, ja var som helst i världen. För på något sätt håller alla dessa textila traditioner samman i ett form- och färgspråk som har en gemensam nämnare. Ofta figurativt, ofta färgstarkt. Så blev julens kollektion till utifrån tanken på mitt samiska ursprung och med en blandning av all världefolklorens.»

Artikkelen fortsetter under videoen.

Saken er om Liselotte Wajstedt som kritiserer den svenske designeren Gudrun Sjödén for å ha brukt tradisjonelle samiske mønstre i sin nye kolleksjon. Saken er laget av SVT Sápmi og NRK Sápmi.

Se nyhetssaken om kritikken laget av SVT og NRK her.

Samisk designer har ikke noe imot kolleksjonen

Den samiske designeren Anne Berit Anti, som står bak ABANTI design, sier at hun tydelig ser at kolleksjonen er inspirert av det samiske.

Hun har derimot ikke noe problem med Sjödins kolleksjon. Anti får derimot en følelse av velvære av at en kjent designer med samisk bakgrunn kommer med en slik kolleksjon.

– Om det hadde vært en annen designer så hadde jeg skjønt om det kom reaksjoner.

Anne Berit Anti

Anne Berit Anti får en god følelse av Sjödens samiskinspirerte kolleksjon.

Foto: Tor Egil Johansen / NRK


Designeren synes det er fint at det samiske på den måten synes i vid omkrets.

– Dette betyr jo at samisk design gjøres synlig lenger enn bare til Sápmi. Det at en designer med samiske aner gjør dette, det er en veldig god følelse.

Hun skjønner likevel at bruken av holbien (nederste del av kvinnekoften) vekker reaksjoner, og ønsker debatten velkommen, slik at samiske designere får innsikt hva som er akseptert i det samiske samfunnet og hva som ikke er det.

Synes Sjödén romantiserer samisk kultur

Til det at Sjöden er av samisk bakgrunn, og om det da er greit at hun lager slike klær, sier kulturarbeider Liselotte Wajstedt, følgende til SVT Sápmi:

– Det er et vanskelig spørsmål, men jegvet ikke om hun er samisk, og fra hvilket område. Selvfølgelig mener jeg at man kan inspireres, men å kopiere for eksempel holbien, som er båndet på kofta, mener jeg er feil, fordi den har en sterk symbolsk verdi.

Hun legger til at hun synes kolleksjonen er gammeldags.

– Jeg synes å se kolleksjonen var som å gå tilbake til 50-tallet, når du ser hvordan klærne omtales i bildene. De romantiserer den samiske kulturen, sier Wajstedt til SVT.

Kolleksjon fra Gudrun Sjödén Design AB

Gudrun Sjödén skriver at hennes nye kolleksjon er inspirert av det samiske. Samisk kulturarbeider Liselotte Wajstedt mener designeren utnytter og kommersialiserer det samiske, mens samisk designer Anne Berit Anti ønsker debatten velkommen.

Foto: Mats Widén

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK